Bioteknologiloven fra et kvinneperspektiv

Høring i Helse-og omsorgskomiteen på Stortinget – Cathrine Linn Kristiansen deltok for Kvinnefronten; SE HØRINGEN HER

Kvinnefronten er en feministisk organisasjon som ble etablert i 1972. Vi ønsker å delta på høringen hovedsakelig for å kunne komme med viktige innspill om surrogati, eggdonasjon, assistert befruktning og tidlig ultralyd fra et kvinneperspektiv.

Eggdonasjon

Kvinnefronten mener nei til eggdonasjon. En viktig grunn til det er at det per dags dato ikke finnes noen langtidsstudier av effekten på hormonbehandlingen kvinner må gjennom for å kunne donere egg. Det er studier som viser en mulig korrelasjon mellom kreft og hormonbehandling, men vi vet rett og slett for lite. Vi trenger mer forskning. Premisset for debatten om at sæddonasjon skal likestilles med eggdonasjon viser en mangel på kunnskap om kvinners helse og kropp. I motsetning til sæddonasjon er eggdonasjon et inngrep og alle inngrep innebærer risiko. Et informert valg forutsetter at man har tilstrekkelig informasjon og den finnes ikke per i dag.

En annen side av saken er kommersialisering av kvinnekroppen. Kvinner har gjennom historien alltid måtte putte sin kropp til disposisjon for andre. Enten det er sex, surrogati og nå eggdonasjon det er snakk om. Kvinnefronten mener bestemt at kvinnekroppen ikke er til for noen andre enn kvinnen selv og skal ikke settes ut på markedet. Legalisering av eggdonasjon er første skritt mot et amerikansk system hvor egg kan kjøpes og selges.

Altruistisk donasjon er også problematisk. Hvordan kan vi sikre at donasjonen er altruistisk? Kvinner er sosialisert inn i omsorgsrollen og det kan være vanskelig for noen å si nei til å donere egg til nære familiemedlemmer for eksempel. Hvordan skal man sikre at folk ikke betaler under bordet og kvinnen gjør det på grunn  dårlig økonomi?

Selv om det er vanskelig å være ufrivillig barnløs, mener Kvinnefronten dette aldri kan bli et påskudd for å innskrenke andre menneskers rettigheter I Norge. i dag er det et stort behov for fosterhjem og det er vanskelig å adoptere. Norge burde bruke mer ressurser på å fremforhandle gode avtaler om adopsjon med andre land.

Surrogati:

At en kvinne bærer frem og føder et barn for noen andre mot betaling er et alvorlig problem som utnytter kvinners kropper. Surrogati handler om at en kontrakt opprettes mellom en surrogatmor og en bestillende part. Kontrakten innebærer at kvinnen avtaler bort retten til sin kropp samt rett til kontakt med barnet etter fødsel. De som bestiller og klinikkene kontrollerer ofte kvinnens liv under graviditeten.

Den globale surrogatiindustrien utgjorde 13,5 milliarder kroner i 2012.

Surrogati er intimt koblet til kjønn, klasse og etnisitet. Mange par som bruker utenlandske kvinner som surrogater kunne ikke tenkt seg å adoptere et barnehjemsbarn fra det samme landet. Selv i de tilfellene der det ikke utveksles penger handler surrogati om handel med barn og kvinnens selvbestemmelsesrett avtales bort. Kvinnefronten støtter Europaparlamentets resolusjon som fastslår at surrogati er et alvorlig problem som utnytter kvinners kropper og reproduktive organ.

Såkalt altruistisk surrogati henger sammen med kommersielt surrogati på den måten at etterspørselen øker i land som tillater det. Når et fenomen normaliseres og etterspørselen øker, øker også den kommersielle handelen med kvinners kropper i fattige deler av verden.

Kvinnefronten anser at synet på” altruisme” er dypt problematisk. Det er umulig å kontrollere om penger eller andre gaver utveksles. Eller om andre typer press eller maktmidler blir brukt. Dette gjelder også (og kanskje spesielt) når det handler om nære venner eller familiemedlemmer. Surrogati uttrykker en av de eldste patriarkalske forestillingene i verden, at en kvinne skal” stille opp” og at kvinnekroppen er et redskap tilgjengelig for andre.

Å være gravid og gjennomgå en fødsel er den farligste tiden i en kvinnes liv. For å nevne noen av risikoene utenom dødsfall kan kvinnen rammes av depresjon, svangerskapsforgiftning eller stoffskifteproblemer. Effektene av en graviditet både fysiske og psykiske er vanskelig å forutse.

Kvinnefronten har skrevet under på den internasjonale kampanjen #StopSurrogacyNow. Kampanjen er en oppfordring til nasjonale myndigheter og ledere i det internasjonale samfunn om en felles satsing for å bekjempe denne praksisen og å stoppe surrogati.

Kvinnefronten deltok på flere møter med Stop Surrogacy Now på FNs kvinnekonferanse i 2016. Her fikk vi høre mange vonde historier fra kvinner som selv hadde vært surrogatmødre. Historier som f.eks en kvinne gravid med tvillinger fikk beskjed om at det italienske paret som hadde bestilt et barn ikke ville ha begge barna hun bar på. Dette satte henne i en umenneskelig situasjon. Hun vet fortsatt ikke hva som skjedde med tvillingene hun fødte. For den informasjonen har ikke hun rett på. Dette kommer, som hun selv sa, til å hjemsøke henne hele livet.

Kvinnefronten har forståelse for den smerten ufrivillig barnløshet innebærer. Denne lengselen kan allikevel ikke innskrenke menneskerettighetene. Kvinnefronten mener at verken kvinners kropper eller barn er handelsvarer.

Assistert befruktning til enslige

Kvinnefronten er uenig med bioteknologirådets innstilling og ønsker at kvinner skal få mulighet til assistert befruktning og få de tre forsøkene som par har. I motsetning til eggdonasjon og surrogati er det kvinnen selv som gjør dette, for seg selv. Så dette er en annerledes situasjon.

At samfunnet dyrker en kjernefamilie som består av to foreldre er en gammeldags tanke. Det finnes alle mulige familiekonstellasjoner der ute. Ingen forskning tyder på at et stabilt hjem er avhengig av at det er to foreldre. I dag reiser flere kvinner til utlandet for å få assistert befruktning. Kvinnefronten mener at de burde få tilbud om det i Norge på lik linje med par blant annet fordi det er tryggere og at det ikke skal handle om den enkeltes kvinne økonomi.

Kvinner som reiser til utlandet blir selv ansvarlige for kommunikasjonen mellom klinikken og legene som følger dem opp i Norge. Dette blir en vanskelig situasjon for både legen og kvinnen da informasjon og kunnskap kan gå tapt. Dette gjør at behandlingen kan bli mangelfull og utrygg,

Tidlig ultralyd

Tidlig ultralyd er noe Kvinnefronten støtter. Kvinner skal ha krav på tilgjengelig informasjon for å ta et mest kunnskapsbasert valg. I dag er det ikke ultralyd før i uke 18. Altså 6 uker etter abortgrensa som er i uke 12. I praksis betyr dette at kvinner som velger abort etter ultralyd må gå den gamle veien gjennom nemd.

Det ligger et patriarkalsk kvinnesyn og ulmer under overflaten i motstanden til tidlig ultralyd. Nemlig at kvinner ikke er i stand til å ta gode avgjørelser om sitt eget liv. At kvinner med kunnskap ikke er til å stole på. Kvinnefronten mener at alle kvinner skal ha den kunnskapen som er tilgjengelig når hun skal ta valg som påvirker hennes liv.

Sorteringssamfunnet- argumentet blir også flittig brukt. At kvinner velger bort syke fostre er helt og holdent opp til kvinnene. Det er ikke kvinners individuelle ansvar å få barn som er syke fordi det hindrer et såkalt sorteringssamfunn. De som tror på at det finnes et slikt samfunn bør begynne i andre ende og sørge for at familier med kronisk syke barn får støtte og hjelp og ikke klandre kvinner som ikke ønsker å bære frem et sykt foster. Vi kan ikke legge moralsk press på den enkelte gravide kvinne til å bære frem barn for at vi skal kunne se på oss selv som et humant og tolerant samfunn.

En undersøkelse ved Rikshospitalet i 2010 viste at hele 85% av de spurte kvinnene hadde vært på minimum en ultralydundersøkelse før uke 18. Det er på høy tid at dette tilbudet blir en del av det offentlige og et tilbud alle kvinner skal få tilgang til.

Comments are closed.