17793349_1589040967802586_1583312547_n

Er intimkirurgi kjønnslemlestelse?

Først trykket i Dagsavisens Nye meninger 3.04.2017

«Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. […] Samtykke fritar ikke for straff.» Dette sier Straffeloven.

Men på Nrk kunne vi nylig se at dette er en blomstrende business i Norge. Kirurger som utfører inngrep som gir kvinners kjønnsorganer varige forandringer blir slett ikke stilt for retten.

Kjønnslemlestelse har flere «alvorlighetsgrader», fra et lett risp i klitorishetta til fjerning av deler av kjønnsorganet og gjensying til det bare er ei lita åpning igjen for urin og menstruasjon. Begrepet rammer altså alt fra nærmest symbolske handlinger til grov missforming av kjønnet, som kan føre til alvorlige medisinske problemer. Intimkirurgi i Norge dreier seg i stor grad om å fjerne deler av de indre kjønnsleppene, fordi de oppleves som «for store». Dette fremstilles som et uproblematisk inngrep, eller «ikke noen big deal», som kirurgen i Nrks «Innafor» sa det. Men operasjoner innebærer alltid risiko. Og arrvev er mindre elastisk og mindre følsomt – noe som kan gi nedsatt seksualfunksjon. Velklingende ord som ”intim kirurgi” bagatelliserer og forskjønner inngrepet. For dette er ikke medisinsk begrunna inngrep, men kosmetiske operasjoner av friske, normale underliv.

Vi mener slett ikke å bagatellisere hvor alvorlig kjønnslemlestelse er. Vårt mål er tvert imot å synliggjøre hvor alvorlig denne ukulturen er – også når det er norske kvinner under kniven.

Kjønnslemlesting utføres i flere ulike kulturer, på tvers av religiøse og geografiske skillelinjer. Det er en tradisjon med komplekse årsaker. Opprinnelig handler det om å kontrollere kvinners seksualitet. Men for mange er det også et ledd i det å bli voksen, et «renselsesrituale» – og ikke minst et skjønnhetsideal. Det er en tradisjon som i stor grad føres videre av kvinner, og det er slett ikke alltid det er tvang med i bildet. Kulturelle normer får oss til å gjøre mye rart. Som å ville endre friske kropper.

Alle valg vi tar i livet er kulturelt betinga; kulturen vår definerer hvilke valgmuligheter vi har. Kultur blir til av lovverk og sosiale konvensjoner: Hva slags valg bør vi ta for å passe inn, for å ikke bli utstøtt?

Skjønnhet er viktig i norsk kultur, og vi har et skjønnhetsideal med veldig snevre rammer for hva som er vakkert. Dette presser oss til endre utseendet vårt for å forsøke å passe inn. Sminke, klær og trening er vanlige måter å gjøre dette på, men nå brer også kosmetisk kirurgi om seg. Og nå er altså vulva, og lengden på våre kjønnslepper, presset inn i denne trange ramma for skjønnhet. Hadde vi ikke vokst opp i denne skjønnhetskulturen, ville norske jenter aldri ha valgt intimkirurgi, for utseendet på underlivet hadde ikke vært noe vi tenkte på.

I stedet for å endre kvinners kropper, vil vi i Kvinnefronten endre kulturen. Vi vil at kvinner som sliter med sjølbildet på grunn av utseende, skal få hjelp til å komme over dette på andre måter enn ved å fjerne eller endre kroppsdeler. Fjerning av kjønnslepper er et fenomen vi ikke vil ha i vår kultur.

Og i Norge er altså dette forbudt. Det er også forbudt å «unnlate å søke å avverge en kjønnslemlestelse», om du får vite at dette planlegges. Så alvorlig er det. Internasjonalt jobber vi sammen med kvinner der kjønnslemlestelse praktiseres, for å avvikle disse tradisjonene. Og det fungerer. Økt kunnskap om anatomi og seksualitet fører til færre og færre kjønnslemlestelser.

Da er det et paradoks at her hjemme er endring av friske kjønnsorganer en voksende trend. Vi spør: hvorfor er ikke loven lik for alle? Hvorfor er det straffbart å operere kvinner fra f.eks. Somalia som ønsker et underliv mer likt sine kulturelle skjønnhetsidealer, mens det er lønnsom business å gjøre det samme for hvite, norske kvinner?

Kvinnefronten ser det voldsomme skjønnhetspresset særlig unge utsettes for. Hvor viktig det er å være «innafor» – å være bra nok, pen nok, «riktig». Men vi overlater ikke ansvaret for å takle dette presset til de unge jentene aleine. Skjønnhetstyranniet er et samfunnsproblem, og vi vil ikke ha et samfunn der det er vanlig å operere friske kropper for å passe inn i en skjønnhetsmal.

Og det er nettopp de unge jentene som har fremma parolen «intimkirurgi = kjønnslemlestelse». Det er tenåringsjenter som har foreslått parolen, og som bar den stolt i 8.mars-toget. De som lever med det tøffeste presset om å passe inn i skjønnhetsnormer som definerer friske, normale kropper som «feil» og ikke bra nok, det er de som nå går ut og krever at vi tar denne trenden på alvor. Og Kvinnefronten vil alltid støtte dem.

 

Skrevet av Marte Nustad & Gjøa Orheim, Kvinnefronten Tromsø

Comments are closed.