Høring i Familie- og kulturkomiteen

Nora Uvsbakk fra Kvinnefronten representerte Kvinnefronten i høringa til familie- og kulturkomiteen om statsbudsjettet tirsdag 20. oktober. Kvinnefronten tok opp de økonomiske rammene til kvinnebevegelsen, bevilgninger til krisesentrene, kontantstøtte og barnehagetilbud.

Her kan du lese høringsuttalelsen i sin helhet:

Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig radikalfeministisk kvinneorganisasjon. Vi jobber for full kvinnefrigjøring, og engasjerer oss i et vidt spekter av saker, fra arbeidsliv, vold, familieliv, porno og prostitusjon til internasjonal solidaritet. Vi har drevet et omfattende og allsidig kvinnepolitisk arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden oppstarten i 1972.

Finansiering av kvinneorganisasjoner
Det er et demokratisk problem at kvinneorganisasjoner fortsatt får for lite støtte i sitt arbeid for å mobilisere kvinner i kampen for å realisere likestilling i Norge. Den organiserte kvinnebevegelsen har stått i spissen i kampen for kvinners rettigheter og for å få kvinner til å søke politisk makt i fagbevegelsen og i folkevalgte organer. Økt støtte til kvinneorganisasjoner over statsbudsjettet er derfor avgjørende for å trekke flere med – og få fram flere perspektiver – i demokratiske prosesser. Det er uholdbart at finansieringa til den organiserte kvinnebevegelsen er prisgitt godviljen til enkeltkommuner og egne medlemmer. Det er ingen andre deler av det frivillige Norge som har så dårlige rammebetingelser fra det offentlige som kvinnebevegelsen. Vi trenger økte grunnbevilgningen for å kunne drive skikkelig kvinnepolitikk til det beste for alle kvinner i alle deler av landet. Denne underfinansieringen er et demokratisk problem. Ellers viser vi til uttalelsen fra Norges Kvinnelobby om dette temaet.

Bevilgninger til krisesenter
Krisesentrene landet rundt har huset over hundre tusen kvinner og barn de siste 25 årene, men opplever økonomisk ustabilitet. En av ti kvinner blir utsatt for voldtekt og over 8 prosent har vært utsatt for alvorlig vold fra partner. Dette er noe Kvinnefronten mener regjeringa og stortinget må ta på alvor, og dermed sikre stabil finansiering av krisesentertilbudet, voldtektsmottak og støttesentre mot incest over hele landet. Det er viktig at staten står for full finansiering av tilbudet for å unngå at økonomisk marginaliserte kommuner kutter i det. Et godt og forutsigbart tilbud til voldsutsatte kvinner er en forutsetning for et trygt samfunn for kvinner.

Vi ser med glede at det er satt av midler i årets budsjett til å videreutvikle RESAK til nasjonalt samisk kompetansesenter. Det vil kunne ha stor betydning for voldsutsatte samiske kvinner å få god tilgang til tjenester på sitt eget morsmål, og dette er noe vi håper regjeringa vil overføre til andre grupper også.

Kontantstøtte og barnehage
Kvinnefronten mener at kontantstøtteordninga må avskaffes. Et overveldende flertall av mottakerne av kontantstøtte er i dag kvinner. Dette viser at ordninga er med på å holde kvinner tilbake fra arbeidslivet og å gjøre dem mindre økonomisk sjølstendige. Det er mange andre samfunnsendringer som ville gjort mer for kvinners og familiers valgfrihet enn kontantstøtta, som 6 timers normalarbeidsdag med lønnskompensasjon, reell likelønn og kamp mot den seksualiserte volden kvinner daglig utsettes for. Kontantstøtta gir ikke reell valgfrihet for kvinner og familier, den holder mange av oss tilbake. Dette henger naturligvis sammen med mange andre områder av likestillings- og familiepolitikken, som for eksempel på barnehagefeltet. Kvinnefronten ser behov for gode, offentlige barnehager hvor pengene går til barnas beste og ikke til profitt for barnehageeiere. Vi mener gratis barnehage til alle barn er et mye viktigere skritt i retning av likestilling og kvinnefrigjøring enn det kontantstøtta er. Barn trenger lekekamerater og samfunnet trenger kvinners kompetanse.

Comments are closed.