Hvorfor bruker ikke Kvinnefronten begrepet “sexarbeider”?

Noen grupper jobber for å erstatte ordet prostitusjon med sexarbeide. Begrepet kobles ofte til LHBT bevegelsen og til retten til å bestemme over egen kropp. Dessverre er dette et retorisk grep som usynliggjøre undertrykkelse og de faktisk forholdene mennesker i prostitusjon lever i.

At ulike sårbare og undertrykte grupper i samfunnet er spesielt utsatt for prostitusjon er en bekreftelse på deres utsatte status. Den største andelen av mennesker i prostitusjon i Norge er kvinnelige migranter som lever i ekstrem fattigdom og opplever undertrykkelse. På verdensbasis er det store flertallet av mennesker i prostitusjon fattige jenter eller kvinner, og kjøperne menn. Prostitusjon rammer altså mennesker som allerede er i nød og har mangel på reelle valg.

At noen få velger å være i prostitusjon, kan ikke gå på bekostning av det overveldende flertallet. Politikk må utarbeides for de marginaliserte, ikke de priviligerte. I realiteten begynner veien inn i prostitusjon, for de fleste, med seksuell utnyttelse, og fortsetter å være det livet ut. Overgrepsofre er overrepresentert blant mennesker i prostitusjon, og gruppen er svært utsatt for alvorlige psykiske lidelser og vold. Det å fremstille prostitusjon som arbeid er derfor dypt usolidarisk. Sexindustrien er en kvinneundertrykkende, rasistisk og kriminell industri.

Sexarbeider er heller ikke et nøytralt begrep. Begrepet er en del av strategien for å fremstille prostitusjon som et ufarlig valg og et ordinært arbeid. Begrepet sexarbeider brukes om alle i sexindustrien – det vil si også bakmenn, halliker og personer involvert i menneskehandel. Begrepet er ideologisk og hovedsakelig brukt av grupper som jobber for legalisering av kjøp av sex.

Sexkjøpsloven, også kalt Den nordiske modellen, innebærer en kriminalisering av kjøperen, ikke de som blir utnyttet i prostitusjon. Loven har vært svært effektfull. Den har endret holdninger til sexkjøp, og den har vist hvor ansvaret ligger; nemlig hos kjøperen og hos de som tjener enorme penger i sexindustrien. Historiene om at kvinner blir kastet ut av landet pga prostitusjon handler ikke om sexkjøpsloven, men om en for dårlig utlendingslov, og for dårlige hjelpetiltak.

Vi mener at det å kjøpe seg tilgang til et annet menneskes kropp aldri må normaliseres og at slaveri aldri må omskrives til arbeid. Vi bruker derfor ikke sexarbeid/sexarbeider, men mennesker – eller kvinner –  i prostitusjon. Med det står vi i solidaritet med det store flertallet av mennesker fanget i sexindustrien.

Comments are closed.