jul

Jul betyr juling

Først trykket i Dagsavisen 27.12.2016 – Skrevet av Jentefronten, Sanitetskvinnene og Actis.

Ikke alle gleder seg til jul. Fyll øker faren for vold i de tusen hjem.

«Jul betyr juling», fortalte en voldsutsatt kvinne om sin opplevelse av høytiden. Økt alkoholinntak og flere fester gjør at julen for noen blir en sesong med økt risiko for å bli utsatt for vold og voldtekt.

Det er veldokumentert at alkohol er forbundet med økt voldrisiko (Rossow og Bye 2013). Alkohol øker dessuten risiko for vold i parforhold. Det bekrefter nå sist en landsdekkende spørreundersøkelse blant ungdom utført av Sentio Research, på oppdrag fra Actis. Der kom det fram at 1 av 10 unge har opplevd å bli utsatt for vold fra ruset kjæreste eller kamerat. Det er avdekket at risikoen for at voldelige menn angriper partneren sin øker når de har drukket, og at vold som utøves i alkoholrus er grovere enn den som utøves i edru tilstand.

De fleste som slår, angrer etterpå. De beklager og unnskylder seg – og mange skylder på fylla. Sier at det aldri ville skjedd om de var edru. Også ofrene bruker den forklaringen. Det blir lettere da. Det er bedre at fylla er forklaringen enn at den du er forelska i er den ansvarlige for å påføre deg frykt, smerte og skade. Den sannheten er så vond å ta inn.

I jula øker alkoholinntaket – og dermed også faren for å bli utsatt for vold.

Dagens ungdom drikker mindre, røyker mindre og er mer skikkelige enn tidligere generasjoner, viser tall fra Ungdata-undersøkelsen (2016). Men noen ungdomsmiljøer skiller seg ut. Visse steder i Oslo, for eksempel, er det mye utagerende festing blant de unge. Alkoholinntaket er høyt, det samme er antall voldsepisoder. Her er det heller ikke uvanlig å filme voldsbruken og spre det i sosiale medier via Snapchat. Disse filmsnuttene er – for enkelte – god underholdning.

Når så mange som 1 av 10 ungdommer sier de har opplevd vold fra en som er ruspåvirket, viser det at vi som samfunn har en stor jobb å gjøre. For et annet viktig funn i undersøkelsen er at omtrent halvparten av de som kjenner til at gutter i omgangskretsen har utsatt jenter for vold, forteller at de ikke har grepet inn eller varslet noen. Vi vet at vold er forbundet med skyld og skam. Helene Aakvaags (2016) doktorgradsavhandling fra i høst viser at voldsofre føler skam – uavhengig av om de har blitt utsatt for fysisk, psykisk eller seksualisert vold. Grunnen til at man skammer seg, og føler skyld rent generelt, er frykt knyttet opp til menneskene rundt deg og hvordan de reagerer på det du forteller om. En 13 år gammel jente fra Oslo opplevde nylig alle jenters mareritt – å bli voldtatt. I tillegg ble hun ikke trodd da hun tok mot til seg og betrodde seg til læreren. Hvis voksenpersoner ikke tar grep når de får vite om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, hvordan skal vi da forvente at de unge selv tør å varsle om det?

Alle som jobber med barn og unge, har en plikt til å varsle hvis de får mistanke om at et barn eller en ungdom har blitt utsatt for vold eller voldtekt. Den samme plikten har helsepersonell. Jordmødre i svangerskapskontrollen er pålagt å spørre alle gravide om voldsutsatthet, men en nasjonal undersøkelse utført av Norske Kvinners Sanitetsforening nå i høst viser at under halvparten av jordmødrene spør alle gravide om vold. En av grunnene jordmødrene oppgir for at de ikke spør, er at de kjenner den gravide fra før. Men de aller fleste kan du ikke se om er utsatt for vold. Voldsutsatte går ikke rundt med en merkelapp i panna der det står «jeg har blitt slått» eller «jeg har blitt voldtatt». Og i de tilfellene der slag og spark har resultert i blåmerker, kan de i mange tilfeller skjules med sminke.

Dette med at «jeg kjenner kvinnen, så jeg trenger ikke spørre» viser oss to ting: Vi må heve kunnskapen om volden og dets konsekvenser – både generelt i samfunnet og blant helsepersonell og de som jobber med barn og unge. Og det viser at vi må jobbe med holdninger. Vi må erkjenne at vold mot kvinner, jenter og barn er et stort og omfattende problem i det såkalte likestilte landet vårt. Mellom 75.000 og 150.000 nordmenn opplever årlig vold fra en de kjenner. 1 av 10 kvinner oppgir å ha blitt voldtatt i løpet av livet, og halvparten av kvinnene var under 18 år da overgrepet skjedde. Vi må tro på de som våger å stå fram og fortelle om vold og overgrep. Og vi må slutte å unnskylde eller bortforklare volden.

Undersøkelsen til Actis viser at altfor mange ungdom blir utsatt for vold. Dersom man vil jobbe med å bedre eller eliminere dette, så må man satse på holdningsfremmende arbeid som følges opp igjennom hele skolegangen. Ideelt burde denne undervisningen være obligatorisk allerede i barnehagen, fordi det starter på mange måter allerede da. For eksempel kan en gutt som fiker til en jente blir unnskyldt som «lek», eller til og med «flørting» av voksne personer. Vold starter med mangel på respekt. Men det er ikke bare gutter som må få undervisning i grensesetting – også jenter. Jenter må også forklares at ’din kropp er din kropp’, og ’din seksualitet er din seksualitet’.

Jul skal ikke bety juling. Kvinner som utsettes for vold skal få hjelp og vi må gjøre mer enn i dag for å stoppe utøverne. At vold skjer lettere med promille i blodet, er noe vi må ta inn over oss og snakke med ungdom om både rundt middagsbordet hjemme, i rusundervisningen og i holdningsskapende arbeid. Men det betyr likevel aldri at fylla har skylda for slaget, truslene eller det harde grepet. Det finnes bare én som er ansvarlig, og det er den som slår.

Skrevet av

Oline M Rustad (Jentefronten)

Grete Herlofson (Norske kvinners sanitetsforening)

Mina Gerhardsen (Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan)

Comments are closed.