Trygdekontoret

Klage til Pressens Faglige Utvalg

I dag, 28.04.2015, har Kvinnefronten klaget Trygdekontoret-saken videre til Pressens Faglige Utvalg.

Her er klagen i sin helhet:

Til Pressens Faglige Utvalg

KLAGE PÅ PORNOINNSLAGET I NRK TRYGDEKONTORET TIRSDAG 7.04. 2015

På vegne av Kari Jaquesson klager vi på pornoinnslaget i NRK-programmet 7. april 2015 som forestiller at Kari Jaquesson blir penetrert av programleder Thomas Seltzer.

Innslaget kan vanskelig oppfattes som noe annet enn en gjengjeldelse mot Kari Jaquessons reaksjon på og kritikk av et pornoinnslag i Trygdekontoret uka før. Dette innslaget var bestilt av NRK fra et pornobyrå i California, og skulle vise programleder Thomas Seltzers “drømmeporno-scene”. Innslaget viser en svært lettkledd kvinne som vil ha jobb i Trygdekontoret. Hun roser programlederen opp i skyene, og sier hun har en fetish for menn som han, mens hun kler av seg alle klærne. Deretter penetrerer han henne, og til slutt suger hun han. Hun ender med sæd i ansiktet og sier: «Er dette hva lisenspengene blir brukt til?».

I Episoden etter, velger Trygdekontoret å hevne seg, ved å portrettere Kari Jaquesson som den nakne kvinnen som blir penetrert. Innslaget går som følger – og er tekstet på norsk:

Kvinnen kommer inn i noe som ligner en badstu, hun er lettkledd med treningstopp og bar mage. Deretter er det dialog som begynner med at «Thomas» sier:

- Er det ikke min berømte fiende, Kari Jack – off – son.

- Ja, det er det. Thomas Seltzer, hva gjør du her?

- Jeg liker å pumpe litt etter en dag i offentlig sektor.

- Har du lyst å pumpe litt sammen med meg (sier hun og tar av seg på overkroppen)

- Jeg trodde du var sint på meg etter den pornoepisoden?

Kvinnen tar av seg på underkroppen mens hun smiler til «Thomas». Deretter er innslaget klippet til at «Thomas» penetrerer henne bakfra, og kvinnen roper: – Yes, Thomas! Snakk skittent til meg! Han får tydelig utløsning, og hun sier: – Je suis Charlie Thomas! Stay Trygda.

Dette innslaget ser Kvinnefronten på som en alvorlig nedverdigelse. At en person som fremmer en debatt, er blitt portrettert i en pornoscene som hun kritiserer, er svært grov sjikane. I tillegg må denne reaksjonen ses i relasjon til debatten om kvinnelig deltagelse i offentlige debatter. Slik gjengjeldelse skaper redsel hos kvinner generelt over hva de kan møte når de går ut i det offentlige rom. Isteden for å svare på kritikken på en normal måte, slik vi må forvente av en offentlig aktør som NRK, valgte altså NRK å besvare kritikken med et parodisk innslag som både er krenkende for Kari Jaquesson spesielt, og for kvinner generelt.

Innslaget viser at NRK er villig til å bruke sin enorme maktposisjon med en krenkende parodi mot en kvinne som på en åpen og ærlig måte har kritisert NRK for måten kvinner er brukt på i det tidligere innslaget i Trygdekontoret, fremfor å gå ut i en åpen debatt. Ved å besvare kritikken med en krenkende parodi, demonstrerer også NRK i dette innslaget en manglende respekt for kvinner som meningsbærere i den offentlige debatten. Kvinners ærlige forsøk på å reise en debatt, blir avfeiet med et sjofelt og krenkende bakholdsangrep, for å si det bokstavelig.

Det er viktig å understreke at klagen ikke er et angrep på bruken av parodien som journalistisk virkemiddel. Klagen gjelder derimot hvordan parodien er brukt i dette tilfelle som et maktmiddel til å avfeie et forsøk på en seriøs debatt, og med det resultat at kvinnen som reiser debatten, er krenket og latterliggjort på en særdeles grov måte. Vi mener saken ikke kan avfeies med at parodien nærmest er uten grenser i en presseetisk sammenheng. Selv om tradisjonen er at det skal være høyt under taket for ironi og parodi, må sjangeren underlegges det samme presseetiske regimet som all annen journalistikk eller programvirksomhet.

I denne sammenhengen viser vi til artikkelen «Hva er presseetikk» på Norsk Presseforbunds hjemmeside der det blant annet heter:

“De etiske normene og den selvjustis som pressen driver, er i første rekke ment å beskytte enkeltpersoner mot krenkende og skadelig publisitet. Derfor har pressen hele tiden beholdt «Vær Varsom» som overskrift på plakaten.”

Det forpliktende utgangspunktet for alle presseetiske vurderinger er at mennesker skal beskyttes mot krenkende og skadelig publisitet. Det kan ikke være vanskelig å forstå at det påklagede innslaget må oppleves som krenkende for Kari Jaquesson og hennes nærmeste familie, og særlig hennes barn. Det er en subjektiv opplevelse ingen andre kan beskrive mer presist enn den som rammes, men som både ansvarlige redaktører og alle andre redaksjonelle må ha innsikt og innlevelse nok til å forstå. I hvilken grad publisiteten objektivt sett er skadelig, er det kanskje vanskeligere å vurdere i øyeblikket, fordi skadevirkningene ofte ikke kommer umiddelbart. Men muligheten for at en subjektivt opplevd krenkende publisering også objektivt sett kan medføre skadevirkninger, krever at pressen må opptre ytterst varsomt også når det brukes ironi og parodi. Vi antar at det nettopp er derfor publiseringsreglene i Vær Varsom-plakaten innledes med følgende utsagn (punkt 4.1):

“Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.”

Vi forstår dette punktet slik at en redaksjon plikter å utvise en objektiv saklighet i alle deler av temaet som omtales, og en subjektiv omtanke for de mennesker som omtales. Sakligheten må være knyttet til beskrivelse av faktum, mens omtanken må oppfylle presseetikkens funksjon, altså at mennesker ikke skal utsettes for «krenkende og skadelig publisitet». Den store takhøyden det skal være for ironi og parodi, gjør den etiske vurderingen langt vanskeligere enn i tradisjonell og innarbeidet nyhetsjournalistikk. Sjangerne krever en grundig vurdering av de/den som er ansvarlig for publiseringen av innslaget. En vurdering av hvordan det påklagede innslaget har oppfylt de presseetiske krav til «saklighet og omtanke i innhold og presentasjon», har vi ikke fått noe svar på. Pornoinnslaget er overhode ikke et saklig svar på den debatt Kari Jaquesson reiser, og den spilte scenen er gjennomført uten omtanke for henne og hennes nærmeste. For henne å se seg selv i en slik scene, som et svar på en seriøs kritikk, og for hennes barn å se sin mor i en slik scene, er ikke bare en latterliggjøring av henne, men det er også dypt krenkende.

Fordi innslaget også har en klar side mot kvinner generelt, har Kvinnefronten levert klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som vil sette opp et møte med NRK for å diskutere innslaget. Selv påpeker LDO at «NRK har et særlig samfunnsansvar når de bruker sendetiden til et innslag som møter kritikk med kvinnenedsettende respons. Denne type innslag vil kunne føre til at terskelen for å delta i den offentlige debatt blir for høy. Ombudet mener dette må tas på alvor og ikke kan bagatelliseres

Når NRK tillater trakassering av kvinner for åpent kamera, mener vi NRK også bryter retningslinjene som er nedfelt i deres egen NRK-plakat. Under punkt 1. «NRK skal understøtte og styrke demokratiet, heter det:

a. NRKs samlede allmennkringkastingstilbud skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.

b. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiskeprosesser.

c. NRK har som oppgave å avdekke kritikkverdige forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.”

Punkt a, b og c peker alle mot at det i et demokrati er nødvendig å fremme den offentlige samtalen. Dette innebærer også at man må bidra til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep. Da må NRK passe på og ikke selv undergrave sitt eget formål gjennom å ramme de mennesker som institusjonen skal beskytte. Under Kringkastingsrådets behandlingen av Skavlans intervju med Jimmy Åkesson, uttalte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen – så langt vi oppfattet det – at NRK hadde en klar forpliktelse til nøye å vurdere hvordan man opptrer for ikke å skade den offentlige samtalen. I den påklagede saken er nettopp det vårt poeng. Som allmennkringkaster kan ikke NRK opptre på en måte som skremmer kvinner vekk fra den offentlige debatten. I dette perspektivet må latterliggjøringen av Kari Jaquesson gjøres til gjenstand for en presseetisk vurdering.

Selvfølgelig skal ikke kvinner som deltar i den offentlige samtalen, gjøres til gjenstand for en positiv forskjellsbehandling, men det vi ser i det påklagede innslaget, er at kvinnen utsettes for en negativ forskjellsbehandling. Kvinnen blir sårbar når hun brukes i en seksualisert sammenheng, og i det påklagede innslaget brukes også kvinnen negativt i den parodierte scenen med den ledsagende parodierte samtalen. En behøver ikke ha så stor fantasi for å forstå at en slik reaksjon på et offentlig utspill fører til at mange kvinner trekker seg fra å delta i den offentlige debatten.

Igjen må det understrekes at en lisensfinansiert TV-kanal skal kunne bruke parodien og ironien for å få frem og belyse ulike sider ved samfunnet. Hvor grensen skal gå, er det selvfølgelig delte meninger om, men Kvinnefronten mener at en statlig finansiert allmennkringkaster har et særlig ansvar for ikke å bidra med en trakassering som hindrer den offentlige debatten. Uansett er det viktig at det gjøres en ordentlig presseetisk gjennomgang av saken både av hensyn til Kari Jaquesson og kvinners deltagelse i den offentlige debatten.

Å besvare et kritisk utsagn med en pornografisk parodi, er ikke bare dumt, men også krenkende og trakasserende.

 

Mvh

Kvinnefronten i Norge

 

 

Comments are closed.