Kvinnehistorisk natt 2017

8 mai skal vi farge gatene med kvinner!

Visste du at hele 12 menn (kanskje fler) har to gater/plasser oppkalt etter seg? Disse: Arne Garborgs vei/Arne Garborgs plass, Cristian Fredriks plass/Christian Fredriks vei, Evald Ryghs gate/Evald Ryghs plass, Fridtjof Nansens plass/Fridjof Nansens gata, Hans Nielsen Hauges gate/Hans Nielsen Hauges plass, John Collets Alle/ John Collets plass, Olav Kyrres gate/Olav Kyrres plass, Peder Ankers plass/Peder Ankers vei, Rolf Hofmos gate/Rolf Hofmos plass, St. Halvards gate/St.Halvards plass, St.Olavs gate/St. Olavs plass, Thomas Hefteys gate/Thomas Hefteys plass,

Er det på grunn av mangelen på kvinner? Nei, selvsagt ikke.

Kvinnefronten har laget en liste over viktige historiske kvinner som bør få oppkalt sted/plass/gate etter seg:

1	Inger Sitter	Grafiker og maler Hun var en av Norges mest kjente og sentrale kunstnere.
2	Amalie Skram	Ansett for å være en av de fremste naturalistiske forfatterne i Norge
3	Rachel Grepp	Kvinnesakskvinne, journalist og politiker.
4	Elise Ottesen-Jensen	Norsk-svensk seksualopplyser, journalist og sosialistisk agitator som kjempet særlig hardt for familieplanlegging og kvinnenes rett til å forstå og styre over sin egen seksualitet.
5	Halldis Moren Vesaas	Lyriker, oversetter og kulturarbeider, som på mange områder gjorde en omfattende innsats for nynorsk språk og kultur
6	Harriet Backer	En av noen ganske få unike kvinnelige 1800-tallskunstnere
7	Johanne Kolstad	Skihopper som var aktiv på 1930-tallet. Hun var en av få kvinnelige skihoppere i sin tid.
8	Hilda «Nusse» Braskerud	Skihopper som var aktiv på 1930-tallet. Hun var en av få kvinnelige skihoppere i sin tid.
9	Astrid Hjertenæs Andersen	Forfatter og lyriker. Hun regnes som en av de sentrale norske lyrikerne i etterkrigstiden.
10	Hulda Garborg	Forfatter og kulturarbeider. Mest kjent for sitt engasjement for Det norske teater, folkevisedans og bunader
11	Radka Toneff	Jazzmusiker og komponist. Hun var blant annet frontfigur i jazzkvintetten Radka Toneff Quinte
12	Dagny Tande Lid	Maler, illustratør og lyriker. Hun oppnådde internasjonalt ry for sine tegninger av planter, og er kjent for sine egenillustrerte diktsamlinger og for sine botaniske illustrasjoner på norske frimerker
13	Gerd Stub Andersen	Motstandskvinne, aktiv i Osvald-gruppa. Hun gikk under dekknavnet «Sara»
14	Elsa Laula	Regnes som samefolkets fremste forkjemper gjennom tidene. Hun var en samisk aktivist og politiker
15	Katti Anker Møller	Kvinnesaksforkjemper og sosial- og helsepolitiker. Var opptatt av moderskapet og vilkårene for mødre i Norge.
16	Màrjja Kirste (Kirsten Ravna Hansdatter Nystad)	Samisk jordmor som tok imot 1100 barn på 44 år. «Jordmor kirsten» – reiste sørover for jordmorutdanning – og jobbet deretter på Finnmarksvidda. Hun måtte gå i dagevis for å nå de fødende.
17	Randi Marie Blehr	Ved siden av Gina Krog var hun den fremste forkjemper for kvinnestemmeretten, og hun nedla også et stort arbeid for fredssaken
18	Dagny Juel	Forfatter, muse og kulturarbeider.
19	Anna Stang	Kvinnesakskvinne – Hun drev en privat pikeskole på Kongsvinger i 17 år.
20	Margrethe Munthe	Forfatter og lærer
21	Elisabeth Schweigaard Selmer	Politiker og jurist. Hun var Norges første kvinnelige justisminister fra 1965 til 1970, og ble deretter i 1970 utnevnt som Norges andre kvinnelige høyesterettsdommer (etter Lilly Bølviken) – en stilling hun satt i til 1990
22	Lilly Bølviken	Jurist, Norges første kvinnelige høyesterettsdommer.
23	Anne Aasheim	Journalist og redaktør
24	Sossen Krogh	Skuespiller. Hun avsluttet sin lange og allsidige karriere med en gjennomløpende rolle i fjernsynsserien Hotel Cæsar, som hun var med i fra oppstarten i 1998 og nesten 12 år.
25	Anne Søyland	Kvinnesaksorganisator og forfatter
26	Laura Nadheim	Nadheim ble startet i 1981, oppkalt etter Laura og fortsatte hennes arbeid som en diakonal virksomhet med oppsøkende arbeid og hovedfokus på kvinner i gateprostitusjon.
27	Mona Røkke	Justisminister, engasjert i saker som vold mot kvinner, kampen mot porno og prostitusjon.
28	Anna-Louise Beer	Leder av Norske Kvinners Nasjonalråd, Kvinnenes Fellesaksjon, og var skifterettsdommer
29	Tove Stang Dahl	Sentral ved opprettelsen av faget kvinnerett ved UiO i 1975, og tre år senere, i 1978, ble hun leder av den nyopprettede Avdeling for kvinnerett ved Institutt for offentlig rett. Hun ble utnevnt til professor i kvinnerett.
30	Edith Carlmar	Norges første kvinnelige filmregissør
31	Gyda Christensen	Koreograf, skuespiller og teatersjef. Opphavskvinne til den første norske balletten.
32	Lillebil Ibsen	Danser, pantomimeartist og skuespiller

Det er kun avdøde og norske som kan få noe oppkalt etter seg i Norge.

Men når vi går ut å farger gatene med kvinner, så behøver vi ikke følge den regelen, så her har vi bilder av flere andre: (Bare å laste ned, og printe ut – og henge opp på lovlige steder)