8 mai skal vi farge gatene med kvinner!
Visste du at hele 12 menn (kanskje fler) har to gater/plasser oppkalt etter seg? Disse: Arne Garborgs vei/Arne Garborgs plass, Cristian Fredriks plass/Christian Fredriks vei, Evald Ryghs gate/Evald Ryghs plass, Fridtjof Nansens plass/Fridjof Nansens gata, Hans Nielsen Hauges gate/Hans Nielsen Hauges plass, John Collets Alle/ John Collets plass, Olav Kyrres gate/Olav Kyrres plass, Peder Ankers plass/Peder Ankers vei, Rolf Hofmos gate/Rolf Hofmos plass, St. Halvards gate/St.Halvards plass, St.Olavs gate/St. Olavs plass, Thomas Hefteys gate/Thomas Hefteys plass,
Er det på grunn av mangelen på kvinner? Nei, selvsagt ikke.
Kvinnefronten har laget en liste over viktige historiske kvinner som bør få oppkalt sted/plass/gate etter seg:
1 | Inger Sitter | Grafiker og maler Hun var en av Norges mest kjente og sentrale kunstnere. |
2 | Amalie Skram | Ansett for å være en av de fremste naturalistiske forfatterne i Norge |
3 | Rachel Grepp | Kvinnesakskvinne, journalist og politiker. |
4 | Elise Ottesen-Jensen | Norsk-svensk seksualopplyser, journalist og sosialistisk agitator som kjempet særlig hardt for familieplanlegging og kvinnenes rett til å forstå og styre over sin egen seksualitet. |
5 | Halldis Moren Vesaas | Lyriker, oversetter og kulturarbeider, som på mange områder gjorde en omfattende innsats for nynorsk språk og kultur |
6 | Harriet Backer | En av noen ganske få unike kvinnelige 1800-tallskunstnere |
7 | Johanne Kolstad | Skihopper som var aktiv på 1930-tallet. Hun var en av få kvinnelige skihoppere i sin tid. |
8 | Hilda «Nusse» Braskerud | Skihopper som var aktiv på 1930-tallet. Hun var en av få kvinnelige skihoppere i sin tid. |
9 | Astrid Hjertenæs Andersen | Forfatter og lyriker. Hun regnes som en av de sentrale norske lyrikerne i etterkrigstiden. |
10 | Hulda Garborg | Forfatter og kulturarbeider. Mest kjent for sitt engasjement for Det norske teater, folkevisedans og bunader |
11 | Radka Toneff | Jazzmusiker og komponist. Hun var blant annet frontfigur i jazzkvintetten Radka Toneff Quinte |
12 | Dagny Tande Lid | Maler, illustratør og lyriker. Hun oppnådde internasjonalt ry for sine tegninger av planter, og er kjent for sine egenillustrerte diktsamlinger og for sine botaniske illustrasjoner på norske frimerker |
13 | Gerd Stub Andersen | Motstandskvinne, aktiv i Osvald-gruppa. Hun gikk under dekknavnet «Sara» |
14 | Elsa Laula | Regnes som samefolkets fremste forkjemper gjennom tidene. Hun var en samisk aktivist og politiker |
15 | Katti Anker Møller | Kvinnesaksforkjemper og sosial- og helsepolitiker. Var opptatt av moderskapet og vilkårene for mødre i Norge. |
16 | Màrjja Kirste (Kirsten Ravna Hansdatter Nystad) | Samisk jordmor som tok imot 1100 barn på 44 år. «Jordmor kirsten» – reiste sørover for jordmorutdanning – og jobbet deretter på Finnmarksvidda. Hun måtte gå i dagevis for å nå de fødende. |
17 | Randi Marie Blehr | Ved siden av Gina Krog var hun den fremste forkjemper for kvinnestemmeretten, og hun nedla også et stort arbeid for fredssaken |
18 | Dagny Juel | Forfatter, muse og kulturarbeider. |
19 | Anna Stang | Kvinnesakskvinne – Hun drev en privat pikeskole på Kongsvinger i 17 år. |
20 | Margrethe Munthe | Forfatter og lærer |
21 | Elisabeth Schweigaard Selmer | Politiker og jurist. Hun var Norges første kvinnelige justisminister fra 1965 til 1970, og ble deretter i 1970 utnevnt som Norges andre kvinnelige høyesterettsdommer (etter Lilly Bølviken) – en stilling hun satt i til 1990 |
22 | Lilly Bølviken | Jurist, Norges første kvinnelige høyesterettsdommer. |
23 | Anne Aasheim | Journalist og redaktør |
24 | Sossen Krogh | Skuespiller. Hun avsluttet sin lange og allsidige karriere med en gjennomløpende rolle i fjernsynsserien Hotel Cæsar, som hun var med i fra oppstarten i 1998 og nesten 12 år. |
25 | Anne Søyland | Kvinnesaksorganisator og forfatter |
26 | Laura Nadheim | Nadheim ble startet i 1981, oppkalt etter Laura og fortsatte hennes arbeid som en diakonal virksomhet med oppsøkende arbeid og hovedfokus på kvinner i gateprostitusjon. |
27 | Mona Røkke | Justisminister, engasjert i saker som vold mot kvinner, kampen mot porno og prostitusjon. |
28 | Anna-Louise Beer | Leder av Norske Kvinners Nasjonalråd, Kvinnenes Fellesaksjon, og var skifterettsdommer |
29 | Tove Stang Dahl | Sentral ved opprettelsen av faget kvinnerett ved UiO i 1975, og tre år senere, i 1978, ble hun leder av den nyopprettede Avdeling for kvinnerett ved Institutt for offentlig rett. Hun ble utnevnt til professor i kvinnerett. |
30 | Edith Carlmar | Norges første kvinnelige filmregissør |
31 | Gyda Christensen | Koreograf, skuespiller og teatersjef. Opphavskvinne til den første norske balletten. |
32 | Lillebil Ibsen | Danser, pantomimeartist og skuespiller |
Det er kun avdøde og norske som kan få noe oppkalt etter seg i Norge.
Men når vi går ut å farger gatene med kvinner, så behøver vi ikke følge den regelen, så her har vi bilder av flere andre: (Bare å laste ned, og printe ut – og henge opp på lovlige steder)