Kvinnehistorisk natt på Sørlandet

Først publisert i Lindesnes avis 04.mai 2019

Hvordan er ståa i Mandal og Kristiansand når det kommer til representasjon av kvinner i det offentlige rom?

Kvinnenavn i det offentlige rom er dessverre en sjeldenhet. Hvis du kikker rundt deg i en hvilken som helst by i Norge vil du merke at gatene er oppkalt etter menn, bystene og statuene er av historiske menn, og byrommet – i likhet med resten av offentligheten – er dominert av menn. Når kvinner ses i byen er det ofte som passive objekter på byens reklameflater.

I Mandal er over 20 gater og veier oppkalt etter historiske menn både fra Mandal og andre steder. På kvinnesiden stiller vi dårligere. Vi har vi Giert Karis Plass; en plass oppkalt etter madam Karen Friedrichsdatter Tørresen. Hun er redusert til sitt kallenavn Gierts Kari – sin manns vedheng.

Ved kommunesammenslåingen vil vi få vår første gate oppkalt etter en kvinne ved hennes fulle navn. Nemlig Ellen Gleditsch. Da hun ble foreslått til fordel for Marta Steinsvik nå i vår, kom det frem at hun var ukjent for mange mandalitter, inkludert vår ordfører, og Lindesnes Avis fikk ikke heller godt frem hvorfor hun burde hedres med en egen gate. De er ikke alene.

I Kristiansand er over 40 gater og veier oppkalt etter historiske menn, og kun 2 oppkalt etter historiske kvinner. Og da møterommene i Rådhuskvartalet ble oppkalt etter pionerkvinnene Else Marie Jakobsen, Mathilde Jensen, Anna Jensen, Karen Biltzing, Gerda Ring, Antonette Braarvik, Henriette Bie Lorentzen og Anna Jakobsen, ble det presentert i FVN som «Bjørneboe skvises fra Rådhuskvartalet. Hørt om Karen Biltzing? Ikke det, nei. Men navnet hennes kan nå bli satt på et møterom i det nye Rådhuskvartalet til fortrengsel for Jens Bjørneboe».

At en ikke vet at Ellen Gleditsch var Norges første spesialist på radioaktivitet eller at Karen Biltzing var den første norske jordmoren med kongelig autorisasjon er kjernen av problemet.

Det mangler nemlig ikke historiske kvinner. Selvsagt ikke. Likevel er kvinner kraftig underrepresentert når historien skrives, både på papiret og i stein. Byster, statuer, blå skilt og gater er måter å videreføre historien på, og gjøre den kjent for flere.

Derfor feires Kvinnehistorisk Natt i flere byer over hele landet. Det er kun avdøde, norske personer som kan få noe oppkalt etter seg i Norge, men i mai vil Mandal og Kristiansand farges med navn på døde, som levende, norske og utenlandske historiske kvinner.

Av Maren Garmann Launes, Kvinnefronten Sørlandet

 

Comments are closed.