#Metoo forgjeves? – KrF lot det glippe for Stortinget i siste runde

Først publisert i Dagsavisen Nye meninger

Skrevet av Bjørg Ofstad, Kvinnelobbyen. Kvinnefronten er medlem av Norges Kvinnelobby – en paraplyorganisasjon for norske kvinneorganisasjoner.

Formålet med #Metoo-kampanjen og for alle dem som stod fram med sine historier, var å få til en samfunnsmessig endring. Men når det blir få og små langsiktige tiltak som innføres, er det fare for at det hele blir et blaff.

Siste uke behandlet Stortinget tiltak mot seksuell trakassering. Det flertall som hadde dannet seg i komiteen for at Diskrimineringsnemda skulle kunne behandle og sanksjonere og gi oppreising i saker om seksuell trakassering, glapp da KrF trakk seg. Samme morgen som Stortinget behandlet saken, bestemte KrF seg for å gi trakassørene ikke bare ett, men to friår for sine nedverdigende handlinger, slik statsråden og regjeringspartiene ba om.

Stortinget kunne bare ha strøket et unntak i likestillings- og diskrimineringsloven, så hadde loven vært klar, og nemnda hadde kunnet gå løs på seksuell trakassering som på annen trakassering og diskriminering. Da ville Metoo-kampanjen fått et meningsfylt resultat. Og da hadde Norge oppfylt EUs Likestillingsdirektiv og krav stilt til Norge av FNs Kvinne-diskrimineringskomite i hht FNs konvensjon om dette. Men regjeringens legger visst ikke vekt på EU/EØS og FN vekt i slike saker.

Nei, regjeringen og KrF vil vente til budsjettbehandlingen i 2020 med å vedta dette. Begrunnelse: Saken er så vanskelig, ifølge statsråd Hofstad Helleland. Vi MÅ jo sørge for at den som har trakassert noen seksuelt, får rettferdig behandling og det tar tid, framholdt hun i Stortinget. For å utrede dette er det ikke nok verken med det ¾ året regjeringen allerede har hatt siden vedtaket om utredning ble vedtatt i juni i fjor. Det er heller ikke nok med ett år til, slik AP, SV, SP, Rødt og MDG ba om. Men regjeringen trenger altså nesten tre år på dette. Det er like lang tid som det trengs for å skrive en doktorgradsavhandling. Og det til tross for at det finns mer enn nok både juridisk og kjønnsfaglig kompetanse på dette området, bl.a. ved Universitetet i Oslo. Departementet kan jo spørre om råd eller engasjere den kompetansen departementet mener de mangler.

Selvsagt er det bra at et enstemmig Storting vedtok å styrke veiledning og støtte til ofre for seksuell trakassering ved å styrke Likestillings- og diskrimineringsombudet som nylig har vært ribbet for ansatte. Dessuten er det bra at de vedtok å sikre at seksualundervisningen i skolen inkluderer grensesetting og respekt av andres grenser og at det skal avklares hvordan spørsmål om seksuell trakassering kan tas inn i Elevundersøkelsen eller andre relevante undersøkelser i skolen. Dette er bra, men det er tynt. Regjeringen vedtok ikke at tilsvarende opplæring som tas inn i skolen også skal tas inn i opplæringen i høgre utdanning for lærere, helse- og sosialarbeidere, jurister og politi (og hotell- og restaurantdirektører mv). Heller ikke ville de vedta forslag om å pålegge rutiner for HMS og Verneombud på jobben slik forslagsstillerne fra SV og Rødt hadde fremmet. Dette er jo ledernes ansvar, sa Hofstad Helleland, uten at det virket særlig betryggende på sikt..

Formålet med #Metoo-kampanjen og for alle dem som stod fram med sine historier, var å få til en samfunnsmessig endring. Det er ikke tvil om at det har vært stor oppmerksomhet og interesse for kraftig å redusere og helst få slutt på seksuell trakassering. Men når det blir få og små langsiktige tiltak som innføres, er det fare for at det hele blir et blaff. Både statsråden og andre talere i Stortinget påpekte at det å etablere et lavterskeltilbud i for å behandle, sanksjonere og gi oppreisning gjennom diskrimineringsnemnda var etterspurt fra nesten alle instanser og organisasjoner som hadde uttalt seg, da unntatt NHO. Vi kan ikke godta at det må gå to år til med rettsløshet for å utredet og etablert lavterskeltilbudet.

Comments are closed.