Kvinners økonomiske selvstendighet

Fra programmet:
Økonomisk uavhengighet er nødvendig for å nå full kvinnefrigjøring. Likelønn, en sterk velferdsstat og lovfesta rettigheter vil gjøre kvinner mer økonomisk uavhengige.

I dag er norsk arbeidsliv sterkt kjønnsdelt og de kvinnedominerte yrkene er underbetalt i forhold til sammenlignbare mannsdominerte yrker. Kvinner tjener i gjennomsnitt 88% av det menn tjener. Dette lønnsgapet må fjernes slik at tradisjonelle kvinneyrker verdsettes på linje med mannsdominerte yrker.

I tillegg jobber nesten halvparten av alle norske kvinner deltid. Kvinnefronten anerkjenner at det finnes kvinner som ikke kan eller ønsker å jobbe fulltid, men andelen kvinner som jobber ufrivillig deltid øker. Vi krever at regjeringa lovfester retten til heltidsarbeid, og vi vil ha 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Dette vil gi flere kvinner mulighet til full jobb og full lønn, som igjen gir økt økonomisk selvstendighet.

Kvinnefronten støtter alle initiativ i fagbevegelsen for innføring av sekstimersdagen gjennom tariffoppgjørene ved at deler av lønnstillegget tas ut som fritid, for eksempel ved at normalarbeidsdagen forkortes med en halvtime per tariffoppgjør. Kvinnefronten oppfordrer private og offentlige arbeidsgivere til å sette i gang pilotprosjekt med sekstimersdag uavhengig av hva som er oppnådd gjennom tariffoppgjør.

Offentlig sektor preges av nedskjæringer og privatisering. Kommunene blir fattigere. Flertallet av arbeidstakerne innenfor kommunal og statlig sektor er kvinner. Angrep på velferdsstaten er derfor først og fremst et angrep på kvinners økonomiske selvstendighet. Kvinnefronten krever en sterk velferdsstat hvor hensynet til mennesker trumfer kravet om profitt.

Dagens pensjonsordning og pensjonssystem er usosialt og rammer særlig kvinner, både i privat og offentlig sektor. Krav til botid i Norge, antall opptjeningsår, deltidsarbeid, utdanning og uføretrygd fører til livslangt tap i pensjon. Pensjonssystemet må endres slik at alle er sikra en minstepensjon uavhengig av botid og slik at alle kan få en pensjon å leve av ved alders- eller uførepensjon.

Det foregår i dag en outsourcing av virksomheter både i privat og offentlig sektor. Dette skaper usikre arbeidsforhold for de ansatte, og er ei undergraving av muligheten for felles kamp for bedre lønns- og arbeidsforhold. Ulike yrkesgrupper på samme arbeidsplass med forskjellige arbeidsgivere og ulike lønnssystemer betyr i praksis ei aktiv undergraving av en sterk fagbevegelse. Stadig flere utenlandske kvinner arbeider som hushjelp/renholder i norske hjem. Kvinnefronten vil avvikle au pair-ordningen, og krever dette løftet fra Hurdalsplattformen gjennomført snarest. Kvinnefronten vil i samarbeid med fagbevegelsen sette arbeidstakerrettighetene til kvinner i uformell sektor på dagsorden.

Anbudskonkurranser har ført til at private velferdsprofitører har overtatt tidligere offentlige institusjoner. For ansatte, som i stor grad er kvinner, har dette ført til dårligere lønns-, arbeids- og pensjonsvillkår. Kvinnefronten ønsker en profittfri velferd og ei styrking av velferdstilbudet i offentlig regi.

Belastningsskader og psykiske lidelser er vanlig i kvinnedominerte yrker, men regnes fremdeles ikke som yrkesskade/yrkessykdom og det forskes ikke på «diffuse» helseplager som rammer kvinner. Kvinnefronten krever at HMS-arbeidet må tilpasses kvinneyrkene, at det må arbeides systematisk med det arbeidsrelaterte fraværet, og at reglene for yrkesskade og yrkessykdom endres slik at kvinner kan tilkjennes dette i samme grad som menn.

Kvinner blir rammet av økte renter og økte priser på strøm, samt mat og andre varer. I tillegg til dette kommer høyere egenandelstak for kvinner, da de i utgangspunktet tjener mindre enn menn og har lavere sosiale ytelser som AAP og trygd. Kvinnefronten krever dyrtidstillegg på lønn/sosiale ytelser/trygd og at regjeringen regulerer prisene. Når ytelser økes ved trygdeoppgjør må det hindres at en dermed mister bostøtte, slik at en taper på økningen.

Kommunene er blitt pålagt stadig nye og økte oppgaver uten at det har medført økte bevilgninger. Dette fører til at en del kommuner velger å anbudsutsette velferdstjenester for å spare penger. Nedskjæringer og privatisering går på bekostning av kvinners arbeidssituasjon og muligheten til å jobbe heltid på grunn av lav grunnbemanning.

Det er viktig at politikk for å sikre et anstendig arbeidsliv gjøres av norske politikere og partene i arbeidslivet. EU-direktiver endrer norsk politikk og undergraver inngåtte tariff-avtaler. Som en del av nei til EU-bevegelsen i Norge og Kvinner på Tvers anerkjenner vi at feminismen er grenseløs, og at kampen for kvinners økonomiske selvstendighet foregår både nasjonalt, internasjonalt og i samarbeid med fagforeninger

Vi vil:

  • jobbe for 6-timersdagen med full lønnskompensasjon.

  • lovfeste fortrinnsrett til heltidsstillinger.

  • fortsette kampen for likelønn mellom kjønnene.

  • sikre kvinner i den uformelle sektoren arbeidstakerrettigheter.

  • jobbe for et solidarisk pensjonssystem og styrke pensjonsvilkårene til utsatte grupper.

  • minstepensjon til alle uavhengig av botid i Norge.

  • styrke enslige mødres økonomiske rettigheter.

  • fjerne kontantstøtten og innføre gratis barnehager og SFO.

  • innføre likestillingsanalyse på alle statsbudsjett.

  • bekjempe diskriminering av minoritetskvinner på arbeidsmarkedet og iverksette tiltak som gjør det mulig for flere å ta lønna arbeid.

  • at alle arbeidsgivere skal ha gode rutiner for håndtering av varsler om seksuell trakassering i HMS-reglement, med mål om et arbeidsliv fritt for trakassering.

  • ha bedre godkjenningsordninger for utdanning og yrkeserfaring fra andre land.

Les de siste sakene om kvinners økonomiske selvstendighet