Handlingsprogram og Vedtekter

Ta kontakt dersom dette ønskes tilsendt. Handlingsprogrammet er under revidering, og det forventes nytt mars 2017. Våre nye vedtekter er lagt inn under, revidert på landsmøtet 2016.

Last ned PDF: Handlingsprogram

1. KAMP MOT ALL KVINNEUNDERTRYKKING

Kvinnefronten er en radikal feministisk organisasjon som vil forandre verden.

For å oppnå kvinnefrigjøring må det omfattende forandringer til både i Norge og i verden. Kvinnefrigjøring er ikke mulig uten økonomisk sjølstendighet og et godt utbygd velferdssamfunn.

Et grunnleggende feministisk prinsipp er kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp. Henvisninger til kultur eller religion kan aldri legitimere en kvinneundertrykkende praksis.Kampen mot kvinneundertrykking føres av kvinner i alle kulturer, og det pågår hele tiden endringsprosesser og kamper om definisjonsmakt i forhold til kvinners rettigheter. Full frigjøring er det når kvinnen har rett og mulighet til å velge det liv hun ønsker med hensyn til utdannelse, yrkesvalg, seksualitet, antall barn og så videre uavhengig av hudfarge, etnisk opprinnelse eller funksjonsdyktighet.

Vårt mål er et samfunn hvor alle kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert.

Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon. Vi driver et omfattende og allsidig kvinnepolitisk arbeid, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kvinnefronten ble stiftet i 1972, og vi har gjort oss gjeldene blant annet i kampen for selvbestemt abort, for likelønn, mot porno og for den nye sexkjøploven.

Siden oppstarten i 1972 har Kvinnefronten hatt solidaritetsprosjekter og samarbeid med en rekke kvinneorganisasjoner i alle verdensdeler. Kvinnekampen og den internasjonale kvinnebevegelsen har forandra verden. Kvinnefronten ser organisering av kvinner både som et mål og som et middel. Kvinner kan bare forandre verden hvis de samler seg og kjemper sammen. Gjennom diskusjoner og fellesskap kan vi forstå eget liv og sette egne erfaringer i en større sammenheng.

Kvinnefronten må tørre å se på hvordan egen forståelse og arbeidsmetoder kan bidra til å opprettholde skiller og maktforskjeller som finnes ellers i samfunnet. Vi vil ha samarbeid og debatt basert på respekt og åpenhet for kvinners erfaringer uten stereotype oppfatninger på bakgrunn av hudfarge, religion, seksuell legning, funksjonshemming eller lignende.

 

2. INTERNASJONAL SOLIDARITET OG SAMARBEID

Når Kvinnefronten ser tilbake på mer enn tre tiår ned internasjonalt solidaritetsarbeid, er det med erkjennelsen av at det feministiske arbeidet på verdensbasis har endret seg dramatisk gjennom disse årene fram til i dag. For det første har kvinners arbeid med feministiske problemstillinger alle steder i verden skutt fart. Kvinner lokalt organiserer seg, stiller til valg og deltar i politiske prosesser på grasrotplan. Kvinner i Sør er i økende grad med på å sette agendaen i nasjonale, regionale og internasjonale fora. Den globale virkeligheten og nye kommunikasjonslinjer har virkeliggjort større grad av kvinnepolitisk og akademisk samhandling og utveksling som går fram og tilbake mellom nord og sør, og sør og sør. Det eksisterer store, internasjonale og nasjonale kvinnenettverk som mobiliserer til kamp mot de negative tendensene som følger i globaliseringen og markedsliberalismens kjølevann. Disse kvinnenettverkene griper også fatt i enkeltskjebner og mobiliserer internasjonal støtte og solidaritet via de nye kommunikasjonsmediene. Verden er her. Det er på denne måten at det feministiske prosjektet i dag bygges, det er dette Kvinnefronten er en del av, vi kjemper mot kvinneundertrykking, og vi arbeider for full kvinnefrigjøring. Verdens kvinner er ikke like, kvinner, særlig i sør, rammes hardest av de negative følgene av globalisering, klimaendringer og markedsliberalismens framrykking men vår erfaring tilsier at vi kan enes om at: Råderett over egen kropp, Råderett over eget liv og Råderett over egen framtid – er fundamentale rettigheter for kvinner. Det er viktig at vår forskjellighet som kvinner ikke

blir brukt til å underminere det feministiske prosjektet. Kvinnefronten samarbeider med internasjonale kvinneorganisasjoner og støtter kvinnerettede prosjekter i Afrika, Latin-Amerika, Asia og Øst-Europa i samarbeid med lokale kvinneorganisasjoner og lokale kvinnemiljø og internasjonale og regionale kvinnenettverk. Vi utveksler informasjon, ber om støtte på sak og gir støtte på sak.

Kvinnefronten utvikler en klar antirasistisk, flerkulturell og inkluderende profil gjennom kontakt og samhandling med innvandrer- og flyktningkvinner og asylsøkende kvinner i Norge. Sentrale områder i det internasjonale kvinnesamarbeidet er kvinners egenorganisering rundt sentrale kvinnekrav relatert til kvinners menneskerettigheter: * vold mot kvinner, kjønnslemlestelse og andre kulturtradisjoner som er skadelige for kvinner og barns helse, * reproduktive rettigheter, * pornografi, prostitusjon og menneskehandel, * politisk deltakelse og økonomisk selvstendighet Alle disse sentrale områdene arbeides det med kontinuerlig, via samhandling i internasjonale feministiske nettverk og via direktekontakt til kvinneorganisasjoner i Sør gjennom prosjektarbeidet.

Vold mot kvinner Vold mot kvinner utøves verden over. Voldtekter, privat vold, strukturell vold (i krig) og

ved tradisjoner og riter som er skadelige og dødelige for kvinner, herunder kjønnslemlestelse. Mange steder er det forbundet med stor fare å elske den en vil og lesbiske, bifile og transpersoner utsettes for vold og trakassering.

Reproduktive rettigheter Over hele verden er kontroll over egen fruktbarhet et spørsmål om liv eller død for kvinner. Helsetjenester knyttet til svangerskap og fødsel, tilgang på god prevensjon og lovlig, trygg abort, er avgjørende for kvinners helse og maktstilling i samfunnet. Pornografi, prostitusjon og menneskehandel Millioner av jenter og kvinner blir kjøpt og solgt verden over, enten inn i ekteskap, prostitusjon eller slaveri. Menneskehandel øker når fattigdommen øker, i forbindelse med krig og militært nærvær og ved naturkatastrofer. Internasjonalt prosjektarbeid Kvinnefronten ser internasjonalt solidaritetsarbeid som viktig for at en global kvinnebevegelse skal kunne dra nytte av hverandre i kampen mot kvinneundertrykking. På dette grunnlag driver vi internasjonalt prosjektarbeid i flere land, i samarbeid med enkeltorganisasjoner og med internasjonale nettverk. Kvinnefronten er medlem i FOKUS. Internasjonalt er Kvinnefronten medlem av en rekke nettverk: CATW: Coalition Against Trafficking in Women, IAC :Inter-African Committee against harmful traditions, Women on Waves (internasjonalt abortnettverk), International Cosortium for Medical Abortion, ICMA, etc.

Kvinnefronten vil:

  • Arbeide for at land undertegner, ratifiserer og etterlever FN-konvensjonen av 1949, CEDAW-konvensjonen, (Convention on the Elimination of all Forms of Discrimination against Women), Handlingsplanene fra ICPD 1994 (International Conference on Population and Development i Kairo, Egypt) og kvinnekonferansen i Beijing, 1995, og andre internasjonale avtaler som skal sikre kvinners menneskerettigheter. Viktig her
  • er FNs Palermoprotokollen, 2000 (United Nations Convention against Transnational Organized Crime).
  • Sikre at de kvinneorganisasjoner som vi arbeider med i nettverk og prosjekter deler informasjon om utfordringer, seire og nye lover,
  • Arbeide for at kvinneperspektivet er sentralt i norsk bistandsarbeid og utviklingsarbeid,
  • Styrke kvinneperspektivet i Norges Sosiale Forum, Globaliseringskonferansen,
  • Arbeide for at Norge bruker sin rolle i institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet til å arbeide mot økonomisk liberalisering som fører til feminisering av fattigdommen
  • Bistå FOKUS med å øve press på NORAD/UD til å fortsetter å finansiere kvinneorganisasjoner i land i Sør.
  • Sette søkelys på at de store norske bistandsorganisasjonene ikke sikrer kvinner i nødssituasjoner, krig og krise tilstrekkelig tilgang til prevensjonsmidler, angrepiller og abort.
  • Sette søkelys på at mangel på kvinnestyrte prevensjons- og abortprogrammer setter kvinners liv i fare og fører til mødredødelighet.
  • Arbeide for at pålegget om obligatorisk genital screening (underlivssjekk) av pikebarn fra visse afrikanske minoritetsgrupper, trekkes tilbake, og at det arbeides fram nye helhetlige program for å forhindre kjønnslemlestelse.
  • Arbeide for at 10 % av norsk bistand skal gå til organisasjoner som arbeider for å fremme kvinners reproduktive og seksuelle rettigheter og helse.
  • KF er imot norsk deltagelse i krig der kampen for kvinners rettigheter brukes som skalkeskjul for å rettferdiggjøre invasjon.
  • Delta i den internasjonale debatten om prostitusjon og hevde Kvinnefrontens syn på at man ikke skal skille mellom tvang og frivillighet og at prostitusjon ikke skal betraktes som arbeid.
  • Vise at internasjonal menneskehandel av kvinner og barn er knyttet sammen med hjemlig prostitusjonsmarked og at bekjempelse av etterspørselen her står sentralt for å få slutt på menneskehandel.
  • Arbeide for at flere land kriminaliserer kjøp av sex. Spre kunnskap om den norske loven internasjonalt.
  • Følge opp håndhevelsen av loven mot kjøp av seksuelle handlinger, arbeide for holdningskampanjer og gode program for kvinner som vil ut av prostitusjon.

 

3. KVINNERS ØKONOMISKE SELVSTENDIGHET

Full kvinnefrigjøring er ikke mulig uten økonomisk selvstendighet. Full frigjøring forutsetter at kvinner har rett og mulighet til å velge det liv de ønsker med hensyn til utdannelse, yrkesvalg, egen seksualitet, antall barn og så videre. Dette må være mulig uansett hudfarge, etnisk opprinnelse, klasse eller funksjonsdyktighet. Ei lønn å leve av og likelønn Å ha ei lønn å leve av – å være økonomisk uavhengig – er et vilkår for kvinnefrigjøring. Norsk arbeidsliv er sterkt kjønnsdelt og de kvinnedominerte yrkene er underbetalt i forhold til sammenlignbare mannsdominerte yrker. Kvinner har lavere gjennomsnittlig inntekt enn menn, uansett yrke, bransje, utdannelse eller stilling. Vi ser en utvikling mot mer ”markedsbestemte” lønninger og økende lønnsforskjeller, også i offentlig sektor. Oppsplitting i ulike tariffoverenskomster og stor vekt på lokale lønnsforhandlinger svekker store kvinnegruppers forhandlings- og kampkraft. Statens bruk av tvungen lønnsnemd i offentlig sektor er en klar innskrenkning av kvinners streikerett. Tradisjonelle kvinneyrker må oppvurderes og likestilles med mannsdominerte yrker. Målet er å oppheve kjønnsdelingen i arbeidslivet og oppnå lik lønn for kvinner og menn. Det store flertallet av kvinnene har felles interesse i å stå sammen for å heve verdsettinga av kvinners arbeid og kompetanse og for at alle skal ha ei lønn å leve av. Nesten halvparten av alle norske kvinner jobber deltid. Mange kan eller vil ikke jobbe fulltid, men andelen kvinner som jobber ufrivillig deltid fordi de ikke får heltidsjobb øker. Vi krever derfor at regjeringa lovfester retten til heltidsarbeid. Sosial dumping og kvinners rettigheter i arbeidslivet. I både privat og offentlig sektor skjer en ”outsourcing” eller utskilling av visse deler av virksomheten. Renhold var den første funksjonen som ble skilt ut, noe som førte til dårligere og mer usikre arbeidsforhold for de ansatte. Når ulike yrkesgrupper på samme arbeidsplass har ulike arbeidsgivere og ulike lønnssystemer så undergraver dette muligheten til felles kamp for bedre lønns- og arbeidsforhold. Fagbevegelsen spiller en avgjørende rolle i kampen mot sosial dumping. Mange utenlandske kvinner jobber i norske hjem som hushjelper, au-pair eller renholdere.

Felles for denne gruppa er at arbeidet er dårlig betalt, de har få rettigheter som arbeidstakere og de er ikke fagorganisert og kan derfor ikke kreve tarifflønn. Verst stilt er de som jobber som au-pair. De er offisielt i landet på kulturutveksling og de er totalt prisgitt sin vertsfamilie. Kvinnefronten krever at au-pair-ordningen reguleres slik at kvinnene får vanlig arbeidstillatelse slik at de også kan kreve ei lønn å leve av. Fagbevegelsen må i større grad prioritere arbeidet med å organisere og sikre kvinner i den uformelle sektoren arbeidstakerrettigheter. Til tross for nei i to folkeavstemninger om norsk medlemskap i EU er vi underlagt EU’s regelverk gjennom EØS-avtalen. Her blir vi pålagt direktiver som undergraver arbeidstakeres rettigheter, som vil føre til økt privatisering av offentlig sektor og som undergraver det norske folkestyret. Kvinnefronten ser det som avgjørende at Norges sjølråderett opprettholdes og forsvares. Privatisering av offentlig sektor Offentlig sektor preges av nedskjæringer og privatisering. Den kommunale fattigdommen er økende, mens staten blir rikere. Flertallet av arbeidstakere innenfor kommunal og statlig sektor er kvinner. Kvinner er avhengig av en sterk velferdsstat både som arbeidstakere og brukere. Privatisering av offentlige ytelser dreier seg om overgang fra offentlig styring ut fra samfunnsmessige behov, til privat styring ut fra hensyn til økonomi og profitt, eller til privat ansvar i den enkelte familie. Kvinnefronten er i mot en markedsorientert tenkemåte i offentlig sektor. Kvinnefronten er i mot at sykehusene er organisert som foretak og skal drives med overskudd. Dette truer blant annet lokalsykehusene og kvinners fødetilbud, og bidrar til at penger settes framfor helse. Vi ønsker at sykehusene skal drives etter befolkningens behov og være under folkevalgt kontroll. Utbygging av velferdsstaten Dagens velferdsstat må styrkes. Utbygging av velferdsstaten er et resultat av arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsens innsats. Det er ikke rom for nedskjæringer i tilbudet. Alternativene er privat ansvar i familien og private tjenester tilgjengelig for dem som har råd. Kvinner er avhengig av velferdsstaten både som brukere og som arbeidstakere. Angrep på velferdsstaten er derfor først og fremst et angrep på kvinners økonomiske selvstendighet.

Folketrygden og de universelle trygdeytelsene var en viktig seier for kvinners rettigheter og står i sterk motsetning til de forsikringsbaserte ordningene knyttet til yrkesaktivitet som man har i Europa forøvrig.

De siste årene har stortingspolitikere og regjering hevda at velferdsstaten er for dyr. De bruker fremtidens eldrebølge som skremselsbilde. Men det økende antall pensjonister er ikke problemet. Det er imidlertid dårlig kommuneøkonomi som betyr nedlegging av tjenester og manglende tilrettelegging for å få folk i arbeid. Sosiale rettigheter og universelle ordninger undergraves med slagord som ”arbeidslinja” og ”treffsikre ordninger”. Med ”arbeidslinja” antyder regjeringen at folk heller vil gå på trygd enn å arbeide, derfor må vi tvinges. Enslige mødres rettigheter Enslige mødre har nå som hovedregel mistet retten til overgangsstønad etter at barnet er fylt tre år. Dagens bidragsregler representerer et av de største tilbakeslagene for aleneforeldre (som i all hovedsak er alenemødre). Reglene legger opp til en kostnadsmodell for beregning av bidrag som er meget komplisert. Tidligere var det en sats som var en prosentsats av bidragspliktiges inntekt. Nå beregnes bidraget ut fra hva barnet ”koster”, og modellen skal belønne samvær med barn. Men satsene for hva det koster å ha barn er satt gjennomgående lavt og fradrag for samvær med barn er satt tilsvarende høyt. For mange kvinner er resultatet av de nye reglene at forsørgerbyrden i langt større grad overføres på dem, som i utgangspunktet har svak økonomi. De nye bidragsreglene medfører også at barn som bor hos forelder som er uføretrygdet eller har dagpenger som arbeidsledig, får redusert barnebidragene på grunn av at husstanden mottar barnetillegg i ytelsene. Denne samordningen av barnetillegg og barnebidragene slår uheldig ut for mange allerede økonomisk svake familier. Det er uansett tillegg som ikke skal tilfalle bidragsbetaleren, men barna. Kvinnefronten ser angrep på enslige mødre som angrep på alle kvinner, det handler både om muligheten for økonomisk selvstendighet og om kvinnesyn. Rett til attføring og uførepensjon er sterkt redusert. Mange typiske kvinnelidelser, som for eksempel fibromyalgi, vurderes i dag som en symptomdiagnose i folketrygden, noe som gir langt dårligere rettigheter enn en sykdomsdiagnose. Langt flere menn enn kvinner får sykdomsdiagnoser og derved

”inngangsbillett” til trygdeytelser. Det er en kjønnsskjev praksis som diskriminerer kvinner, og som bidrar til at kvinner fremdeles forblir økonomisk avhengige ved sykdom eller funksjonshemning. Kvinner får i større grad enn menn bare midlertidig uføretrygd.

Kvinnefronten vil sette søkelys på denne ”kjønnsblindheten” som fører til strukturell kjønnsdiskriminering på systemnivå, blant annet når det gjelder velferdsytelser. Kvinnefronten er motstandere av forslag til endringer av uførepensjon som svekker de uføres rettigheter og som særlig vil ramme kvinner. Kvinnefronten vil ha en uførepensjonsordning som gir varig trygghet og som gjør det mulig å leve et vanlig liv og forsørge unger.

Pensjonsvilkår for kvinner Pensjonsforliket i Stortinget har ført til et pensjonssystem som er et stort tilbakeslag for kvinner. År med deltid, omskolering eller utdanning fører til tap i pensjon. Den nye ordningen bygger på idealarbeideren som har jobba minst 40 år i full stilling. Dette systemet vil særlig ramme kvinner og står i skarp motsetning til alle målsettinger om likestilling. Foreløpig har de ansatte i offentlig sektor klart å bevare sin bruttopensjon og 30 års opptjeningstid for å få full pensjon. Men også disse pensjonene skal i følgje regjeringa tilpasses det nye systemet. Slagord om at det skal lønne seg å jobbe betyr at de som ikkje klarer å jobbe fram til pensjonsalder skal straffes økonomisk. .

Den nye AFP-ordninga i privat sektor har tatt fra tusenvis av kvinner som jobber deltid retten til å gå av med tidlig pensjon. De har ikke hatt høye nok inntekter. De offentlig ansatte kan foreløpig gå av med AFP som før. Kvinnefronten krever at Stortinget stopper innføringen av den kvinnefiendtlige reformen. 6-timers normalarbeidsdag 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon er et viktig grunnlag for å bedre kvinners liv. 6 timersdagen gir flere kvinner mulighet for full jobb, full lønn og økonomisk selvstendighet. En lønn å leve av – og ikke minst, tid til å leve – er svært viktig for å nå hovedmålet, kvinnefrigjøring.

6 timersdagen vil være en viktig samfunnsreform. Daglig forkorting av arbeidstiden med full lønnskompensasjon vil føre til mer lik fordeling av arbeid og inntekter. Dette vil gjøre det lettere å endre den tradisjonelle arbeidsdelinga i hjemmene.

Kvinnefronten vil:

  • delta i og støtte kampen for likelønn og ei lønn å leve av.
  • Kjempe mot tvungen deltid og små stillingsandeler. Lovfeste retten til heltidsstillinger.
  • kjempe for at kvinners utdanning, erfaring og kunnskap blir anerkjent på lik linje med menn.
  • sette søkelys på bruk av midlertidige ansettelser og ulike former for sosial dumping
  • at regjeringen legger ned veto mot EU-direktiv som fører til sosial dumping og undergraver norske lønns- og arbeidsvilkår og bidrar til nedbygging av velferdsstaten.
  • ha en pensjonsordning som sikrer alle kvinner gode pensjonsvilkår.
  • forsvare bruttopensjon og 30 års opptjening i offentlig sektor
  • å gå imot forslaget til ny uføretrygd som svekker de uføres rettigheter og særlig rammer kvinner.
  • Jobbe for 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon.
  • Jobbe for prøveprosjekter med 6 timers arbeidsdag både i offentlig og privat sektor.
  • jobbe for nasjonale minstenormer for sosialhjelp, og heving av stønaden.
  • jobbe aktivt for å skape en sterk opinion mot myndighetenes ”arbeidslinje” og ”treffsikre ordninger”, og avsløre ideologien som ligger bak.
  • ha en styrking av enslige foreldres økonomi.
  • fjerne kontantstøtten.
  • ha sikre velferdsordninger som gir kvinner tilstrekkelig økonomi til et selvstendig liv ved sykdom eller funksjonshemning.
  • kreve en mer aktiv inkludering av minoritetskvinner på arbeidsmarkedet: spesifikke tiltak som gir flere kvinner med minoritetsbakgrunn muligheter til å være i jobb.
  • ha bedre godkjenningsordninger for utdanning og yrkeserfaring fra andre land
  • at det, i tilfeller der det er behov for det, legges til rette for tilleggsutdanning for å tilpasse utdanning/erfaring til norske forhold.
  • Kvinnefronten vil arbeide for å styrke de sosiale rettighetene til kvinner som er selvstendig næringsdrivende.
  • Kvinnefronten vil jobbe for å videreutvikle Kvinner på tvers som et samarbeid mellom kvinnedominerte fagforeninger, kvinneorganisasjoner og interesseorganisasjoner.
  • være en del av nei-alliansen i Norge og samarbeide med kvinneorganisasjoner i Europa.

 

 

4. VOLD MOT KVINNER

Vold mot kvinner tar mange ulike former; voldtekter, privat vold, strukturell vold (i krig), tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ved tradisjoner og riter som er skadelige – og dødelige, for kvinner. Mange steder i verden er det forbundet med stor fare å elske den en vil. Lesbiske, bifile og transpersoner utsettes for vold og trakassering. Vold rammer kvinner i alle typer kulturer, yrkesgrupper, i alle klasser og samfunnslag.

Viktige prinsipper: Et liv uten vold er en menneskerett. Menns vold mot kvinner er et globalt fenomen, og er til hinder for kvinners rett til liv, helse, selvstendighet, utvikling og frihet. Skal kvinner ha samme livsmuligheter som menn, er det avgjørende at menns vold mot kvinner tar slutt. Felles for all vold som retter seg mot kvinner er at den blir bagatellisert, normalisert, omtalt som ”husbråk”/”familetragedier”, sett på som enkelthendelser eller tilskrevet andre kulturer.

Situasjonen i dag og hovedutfordringene: 1/3 av kvinner i verden vil oppleve grov vold fra en av sine nærmeste i løpet av livet. I Norge oppgir nesten hver tiende kvinne å ha vært utsatt for livstruende vold. Nesten hver tiende kvinne har vært utsatt for voldtekt. Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til sykdom, skader og død blant kvinner verden over.

Fysisk og psykisk mishandling, trusler, påtvungne seksuelle handlinger, voldtekt, drapsforsøk og drap blir begått mot kvinner av partnere, fedre, brødre og andre mannlige slektninger og menn i omgangskretsen. Å frata kvinner tilgang til økonomiske ressurser, og å isolere kvinner sosialt er metoder som blir brukt for å kunne utøve vold, og er i seg selv en del av volden. Den/de som mishandler tar kontroll med og styring over livet til den som blir mishandlet. Angst og frykt skapes, og kvinnen blir påført skyld og skam. Dette gjør det vanskelig for kvinner å komme ut av mishandlingsforholdet.

Frykt for utstøting og tap av familien også faktorer som gjør det vanskelig for kvinner å bryte ut av voldelige og undertrykkende familieforhold. Kvinner med minoritetsbakgrunn er ekstra sårbare fordi de ofte mangler nettverk, språk, økonomi og kunnskap om rettigheter.

Kvinner som kommer til Norge på familieetablering må være gift i 3 år før de får oppholdstillatelse på sjølstendig grunnlag. Denne 3-års regelen er til særlig hinder for kvinner som lever i voldelige forhold, men som ønsker å bli i Norge.

I Norge er det ulovlig med kjøp av sex. Kvinnefrontens mål er et samfunn uten prostitusjon. Prostitusjon er en del av menns vold mot kvinner. Prostitusjon er et resultat av manglende likestilling, og en årsak til manglende likestilling. Prostitusjon gir kvinner alvorlige psykiske og fysiske helseskader og er et uttrykk for kvinners underordnede stilling i alle samfunn. Pornoindustrien bruker og begår overgrep mot kvinner både i og utenfor industrien. Pornografien seksualiserer det ujevne maktforholdet mellom kvinner og menn i samfunnet. Pornoen alminneliggjør, rettferdiggjør, forherliger og oppfordrer til undertrykking og vold mot kvinner. Pornoens kvinnesyn og syn på seksualitet vanskeliggjør vilkårene for seksuell utfoldelse og nytelse. Pornoindustrien lyver om sex og er gjennomsyret av rasisme, voldtektsscenarioer og seksualisering av barn og unge. Porno er blitt mainstream, pornoestetikken har tatt over media og reklameindustrien og senker derved terskelen for hvordan kvinner fremstilles.

Kvinnefronten skiller mellom pornografi og erotiske tekster eller bilder. Vi tar avstand fra å kalle positive erotiske/seksuelle framstillinger for pornografi.

Kvinnefronten tar avstand fra porno på bakgrunn av at det er vold mot kvinner, ikke av puritanistiske eller moralistiske årsaker. I den grad framvisning av bildemateriale blir brukt som metode i kampen mot pornografi, skal dette skje uten at vi gjentar pornoens overgrep mot pornoaktørene. Dette betyr at pornoaktørenes identitet skal skjules så langt det går. Kvinnefronten er mot å bruke kvinnekroppen som vare og/eller dekorasjon som ved stripping, toppløs servering, bruk av kvinner i ukeblader, på nett og i media for å selge produkter. I mars

2010 innførte Island en lov mot strippeklubber og å utnytte folks nakenhet i forretningssammenheng. Kvinnefronten vil at det skal gjennomføres en tilsvarende lov i Norge. Vold mot kvinner er et resultat av manglende likestilling og en årsak til manglende likestilling. Vold gir kvinner alvorlige psykiske og fysiske helseskader og er et utrykk for kvinners underordnede stilling i alle samfunn.

Kvinnefronten vil:

  • at krisesentrene, voldtektsmottak og støttesentre mot incest sikres drift og gjøres tilgjengelig for alle kvinner og deres barn.
  • at det er voldsutøveren som må forlate hjemmet, ikke kvinnen og barna.
  • opprette egne krisesenter for menn
  • at politi, rettsvesen, trygdeetat, sosialkontor og politikere øker sin kunnskap om vold mot kvinner, slik at kvinner og barn får reell beskyttelse mot voldelige menn og familiemedlemmer.
  • at det utarbeides handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i alle kommuner.
  • at det bygges opp spesialkompetanse i forhold til vold mot utsatte grupper, som for eksempel kvinner i prostitusjon, utenlandske kvinner i relativ isolasjon og kvinner med funksjonshemning.
  • oppheve 3-årsregelen ved familieetablering
  • at gutter og menn særlig gjennom skolevesenet får kunnskap om skadene kvinnemishandling påfører kvinner og at kjøp av prostitusjon er ulovlig.
  • sette søkelys på norske prostitusjonskunder i utlandet, både turister, militære og politikere og andre menn på jobbreiser.
  • synliggjøre og ansvarliggjøre kundene i prostitusjon.
  • at ofre for trafficking ikke blir sendt ut av landet eller dømt og fengslet for å ha oppgitt falsk identitet. De må få permantent opphold og beskyttelse.
  • psykiske langtidseffekter ved prostitusjon må kartlegges.
  • motarbeide alle forsøk på å skape en prostitusjonskultur gjennom pornografi, stripping, reklame og medias fremstilling av kvinner som varer.
  • innføre lovforbud mot strippeklubber
  • samle og spre kunnskap om sammenhengen mellom porno og andre former for seksualisert undertrykking og belyse hvordan ny teknologi brukes for å spre pornografi.

 

 

5. RÅDERETT OVER EIGEN KROPP

Kvinner skal ha råderett over eigen kropp, seksualitet og reproduksjon. Det er ein føresetnad for full kvinnefrigjering. Trygg abort, prevensjon, svangerskap og fødsel er viktige for kvinner si helse. Kvinner i Noreg har lovfesta rett til sjølvbestemt abort. Medisinsk abort er tilgjengeleg på dei fleste sjukehus som utfører abort, naudprevensjon er i sal utan resept på alle apotek, og kvinner mellom 16 og 20 år har rett til subsidierte p-piller. Abort Lov om sjølvbestemt abort vart innført i 1979, men lova vert ofte utsett for angrep av ulike former. Abort vert forferdeleggjort mellom anna gjennom usanne overdimensjoneringar av psykiske problem etter abort. Kvinnefronten sin strategi mot forferdeleggjering er å slå fast offentleg at kvinner har moralsk kapasitet til å avgjera dette spørsmålet sjølv, gjennom heile svangerskapet. Kvinnefronten meiner det er akseptabelt å bruke ein mindre sikker prevensjon for så å ta abort dersom den sviktar. At perfekt prevensjon vil få abort til å forsvinne er ein myte som må avlivast. Vi avviser at kvinner som ynskjer abort blir sett i ei slik særstilling ved at helsepersonell kan reservera seg mot å utføra inngrepet. Endringar i behandling og tilgang til abortmetoder eller mellom anna naudprevensjon har vore forseinka grunna politisk motstand. Trass i dette virkar grunnprinsippet i lova ikkje å vera truga. Prevensjon Ingen prevensjonsmetode er uproblematisk eller perfekt. Kvinner, både i Noreg og elles i verda lever under ulike tilhøve, og har ulike behov for prevensjon, ut frå seksuell praksis, alder, hygieniske forhold o.l. Prevensjon skal hindre graviditet og/eller verne mot seksuelt overførbare sjukdommar. For å ta rette val om prevensjon treng vi god informasjon. Med utvikling av HIV-epidemien i verda, er val av prevensjonsmiddel mange stader livsviktig. Bruk av kondom og femidom (kvinneleg kondom) kan forebygge spreiinga av HIV/AIDS. Gravide Arbeidslivet er lite tilrettelagt for gravide. Kvinnefronten må arbeida for betre regelverk og høve til å stille krav om tilrettelegging, slik at den gravide kan stå i sin jobb så lenge ho

ynskjer det. Kvinnefronten stiller krav om auka styrking av gravide kvinner sitt rettsvern. Kvinnefronten har kjempa mot nedlegging av fødeavdelingar og fødestover. Fødselsomsorga har vorte sterkt sentralisert dei siste 30 åra, og angrepa har auka etter at staten overtok sjukehusa og omgjorde dei til føretak. Dette er i tråd med IMF og GATS sine mål om privatisering av helsetenester. Slik rammar globaliseringa av den kapitalistiske økonomien også helsa til kvinner i Noreg, som i resten av verda. Kvinnefronten vil ha slutt på sentraliseringa av fødetilbodet, og krev i samarbeid med brukarane meir differensiert fødselsomsorg på dei store avdelingane. Internasjonalt Kvinnefronten har eit stort nettverk av internasjonale kontaktar som gir oss kunnskap om kva krav våre søstrer stiller. Vårt arbeid skjer på deira premiss. Blant anna støttar vi kravet om at kvinneorganisasjonar må vera med i utarbeidinga av prevensjonsprogram og helseprogram for mor og barn. I størstedelen av verda er abortsituasjonen for kvinner verre enn i Skandinavia. Abortlovene er strenge, og i mange land er abort illegalt. Dette, og dårlege hygieniske forhold kring abortinngrepet, fører til sjukdom, lemlesting og død for hundretusenvis av kvinner kvart år. Kvart fjerde påbegynte svangerskap vert avbrote med provosert abort. Av 50 millionar provoserte aborter kvart år vert 20 millionar utført under forhold som er risikable for kvinner. 60.000 kvinner dør kvart år av farlege abortar. Medikamentell abort med bruk av misoprostol har redusert dette. Der abort er illegalt, opnar det for ein kriminell marknad, der denabortsøkjande kvinna blir utnytta både økonomisk og seksuelt, og ho kan verte behandla av ukunnige folk. Kvinner som lever i flyktningleirar har spesielt høg dødsrisiko som følgje av svangerskap, bl.a. etter farlege aborter. Dei har mindre kontroll over eigen reproduktiv helse enn kvinner i meir ”normal” livssituasjon. Dei er og meir i risiko for HIV-smitte. Det finnes mange døme på at tvungen prevensjon, sterilisering og abort blir nytta mot minoritetar, mot fattige kvinner, mot utviklingshemma og som befolkningskontroll. Kvinnefronten går mot all tvang, både når det gjeld prevensjon, abort og fødsel. Vi vil være med på å spreie opplysning om konsekvensane av kjønnslemlesting, og om lovverket vi no har fått i Noreg.

 

Kvinnefronten vil:

  • at fødeavdelingar, fødestuer, barselavdelingar og liknande må tilretteleggas for kvinner med funksjonshemning.
  • at rett til ammefri skal lovbestemmes.
  • arbeide for gratis og sikker prevensjon, og gratis prevensjonsrådgjeving, til alle, auke andel av kondombruk som ein strategi for å forebygge spreidning av kjønnsykdommer.
  • arbeide for å forebygge HIV-smitte ved å gi kunnskap om risiko for smitte og om hvordan en kan beskytte seg ved bruk av kondom og femidom.
  • arbeide for obligatorisk seksualundervisning både i grunnskule og vidaregåande skule.
  • at jenter og kvinner med fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger må sikres tilrettelagt seksualundervisning og veiledning i spørsmål tilknytta reproduksjon og abort.
  • arbeide for at p-pilla skal kunna kjøpast utan resept.
  • at Noreg følgjer WHO sine guidelines og gjer medikamentell abort tilgjengeleg som behandling hjå fastlegen.
  • ha rett til sjølvbestemt abort mellom 12. og 18. svangerskapsveke.
  • Kvinnefronten vil ha vekk nemndene.
  • at reservasjonsretten for helsepersonell i abortlova blir fjerna.
  • at kvinner, uavhengig av sivil status, skal ha rett til assistert befruktning, adopsjon og til å væra fosterforelder.
  • kreve rett til at en annen person, som enslig mor velger, kan få samme permisjonsrettigheter ved fødsel som far.
  • at den høge eigenandelen på sterilisering blir fjerna.
  • reise debatt om utvikling av fødselsomsorga og delta i aksjonar for betre fødselsomsorg.
  • markere den internasjonale kvinnehelsedagen 28. mai.
  • arbeida for at naudprevensjon og medikamentell abort skal vera ein del av basistilbodet til hjelpeorganisjasjonar som arbeider i krig og konflikt.

 

 

6. FAMILIEN

Familien er et tema som er privat og personlig, og hvor vi velger forskjellige måter å leve livene våre på. Derfor kan det også kan være et vanskelig tema å diskutere. Det kan være vanskelig å se forskjellen på å diskutere de strukturelle sidene av spørsmålet og det som oppleves som egne, individuelle valg. Vi lever i et samfunn med strukturell kvinneundertrykking, men likevel opplever de færreste kvinner det som at «mannen min undertrykker meg». Vi ønsker å åpne for en diskusjon som ser på sammenhengen mellom vår hverdag og hvordan samfunnet er organisert. Familien slik den er organisert i dag er med på å opprettholde undertrykking og underordning av kvinner. Dette skjer blant annet gjennom:

  • At menn tjener mer enn kvinner og ofte forsørger kvinner
  • Arbeidsfordeling i hjemmet
  • Forventninger om at kvinner tar hovedansvar for barna, hjemmet og familien.

At det er vanlig for kvinner å ta mannens etternavn når man gifter seg, og at barn i størst grad får farens etternavn. På symbolnivå videreføres tradisjonelt syn om at kvinnen er mannens eiendom, først i fars eie, så i ektemannens eie, jfr. bli fulgt av far opp kirkegulvet. At omsorgs- og velferdsansvar og andre oppgaver plasseres i hjemmet Sosialisering av barn inn i tradisjonelle kjønnsrollemønstre Vold og overgrep mot kvinner i nære relasjoner Kvinnefronten ønsker likeverd mellom kvinner og menn, økonomisk, sosialt og kulturelt. Alle skal være økonomisk selvstendige og dermed ha mulighet til selv å velge hvordan de vil organisere sine nære relasjoner. Kvinnefronten ønsker en styrking av velferdsstaten der flere omsorgsoppgaver blir fellesoppgaver i samfunnet. Dagens bruk av private løsninger som au pair, vaskehjelper og praktikanter er problematisk, da dette er løsninger som ikke bare er avhengig av familiens økonomiske situasjon, men som ofte innebærer sosial dumping. Dette er løsninger som muliggjør at de eksisterende strukturene og den tradisjonelle arbeidsdelinga kan fortsette. Vi ønsker at velferdssamfunnet skal finne løsninger som muliggjør kombinasjonen av familie og omsorg med et fullt yrkesliv, uten å ta i bruk private løsninger. De omsorgsoppgavene som er igjen må fordeles likt mellom menn og kvinner. Dette kan gi mulighet til bedre sosiale relasjoner fordi folk får frihet til å basere sine nære relasjoner på hvem de føler for å bo med, og ikke basert på økonomisk nødvendighet. Vi ønsker at forståelsen av familiebegrepet utvides til å også omfatte familier med eneforsørgere, homofile og lesbiske familier og kollektive boformer. Familie må være et vidt begrep som folk må få definere selv. Kvinnefronten er for at ansvar for barn skal fordeles jevnt mellom kvinner og menn. I bruddsituasjoner burde begge foreldre få rettigheter som enslig forsørger ved delt omsorg, slik

at muligheten til å velge dette ikke er avhenging av foreldrenes økonomi. Det er oftest kvinner som står økonomisk svakest ved samlivsbrudd. Kvinner er også i flertall blant eneforsørgere og mange av de fattige i Norge er eneforsørgere.

Kvinnefronten vil:

  • At kontantstøtteordningen fjernes.
  • ha tredeling av fødselspermisjonen
  • At fedre skal ha selvstendig opptjeningsrett.
  • At homofile og heterofile skal ha like rettigheter når det gjelder tilgang til assistert befruktning, stebarnsadopsjon, adopsjon og fosterforeldreskap, og like rettigheter i forhold til fødselspermisjon.
  • Kvinnefronten er mot surrogati.
  • At det blir tilrettelagt for å velge delt omsorg for barn ved samlivsbrudd. Ønsker ikke tvungen delt omsorg.
  • At der hvor barnehagesatsene beregnes etter foreldrenes inntekt må det ved delt omsorg tas høyde for at man har to husholdninger.
  • Kreve gratis barnehage for alle.
  • At det er barnehageplass fra permisjonstiden utløper.
  • At åpningstider i barnehager og SFO blir utvidet, med mulighet for natt- og helgeåpent for dem som har behov for avlasting og/eller jobber turnus.
  • At eneforsørgeres rettigheter og økonomiske situasjon styrkes.
  • At rettigheter til utdanning styrkes, slik at regelen om to ekstra år med overgangsstønad når man tar utdanning, praktiseres videre enn i dag.
  • Reise en diskusjon rundt barns økonomiske sjølstendighet, som må sees i sammenheng med gjeldende bidragsregler.
  • Forsvare ordningen med barnetrygd til alle

 

 

7. KJØNNSROLLER OG SEKSUALITET

Helt fra før vi blir født begynner folk rundt oss å forvente forskjellige ting av oss, ettersom vi er gutter eller jenter. Det er forventninger som setter føringer og legger begrensninger på våre muligheter og valg. Jenter læres i høyere grad opp til å ta vare på andre, mens guttene oftere får mer rom til å utvikle ferdighetene sine. Videreføring av kjønnsroller skjer som regel ubevisst, det er en del av menneskets måte å dele verden inn i kategorier slik at den blir lettere å forstå. For at det ikke skal oppstå forvirring fra andre om hvordan de skal forholde seg til det lille mennesket – kles jenter gjerne i rosa og rødt, og guttene i blått.

I barndommen og ungdomstiden merker vi stadig presset for å passe inn i kjønnsrollemønsteret. Kjønnsroller innsnevrer handlingsrommet for kvinner og legitimerer en skjev fordeling av makt mellom kjønn i for eksempel arbeidslivet og familien.

Kjønnsrollene er alt for trange og kjipe både for jenter og gutter. Kvinnefronten kjemper for full kvinnefrigjøring – for at det skal være mulig må også kjønnsrollene for gutter sprenges. Vi vil at jenter skal få større handlingsrom og valgfrihet – at kvinner skal oppfattes og behandles først og fremst som mennesker, og ikke bare som kjønn. Vi mener at å oppnå formelle rettigheter ikke er nok, kjønnsrollene og den urettferdige maktfordelingen må også endres. Kvinnefrigjøring betyr en grunnleggende forandring i samfunnet som frigjør kvinner fra økonomiske, politiske og religiøse systemer som tjener på kvinneundertrykking.

Media Mediene er sentrale i å reprodusere og opprettholde undertrykkende ideer om kjønn. Mediene har mye definisjonsmakt i forhold til kvinne- og mannsidealer og hva som regnes som normalt for kvinner og menn. Det er i dag et sterkt misforhold mellom virkeligheten og mediebildet når det gjelder kvinners representasjon. Underrepresentasjon av kvinner i media betyr færre muligheter for kvinner til å påvirke og identifisere seg med fremstillingen av dagens virkelighet. En mannsdominert mediekultur representerer et demokratiproblem for

samfunnet og dets kvinner. Når kvinner ikke får muligheten til å bli sett og hørt beveger vi oss tilbake til et samfunn der «kvinner skal tie i forsamlingen».

Kvinneandelen i media er derimot bare en del av problemet, også de såkalte damebladene med mange kvinnelige journalister bidrar til å reprodusere tradisjonelle kjønnsroller og skjønnhetstyranni.

Det lave antall kvinner i media er et viktig ankepunkt mot dagens medier. Vel så problematisk er måten kvinner blir framstilt på. Gjennom ’ufarlige/harmløse’ oppslag viser media kvinner som underordna menn i samfunnet, enten ved å gjøre kvinners kjønn relevant i sammenhenger der det er irrelevant, eller det lages spekulative oppslag basert på kvinnekroppen eller kvinners seksualitet slik menn definerer den.

Media har en tradisjon for å vie avkledde kvinner stor plass og sette det inn i en kontekst av ”sterk og selvstendig kvinne”. Rammene for hvilke kvinner som får synes i offentligheten er veldig trange; tynn, vakker og vellykket er kravet. Det å kle av seg og spille på sex fremstilles som frigjørende og et tegn på kvinnelig styrke. Dette skaper et press på kvinner til å etterkomme idealene samtidig som det usynliggjør de kvinnene som ikke passer inn i malen. At det kan oppleves som frigjørende og positivt for den individuelle kvinne å eksponere seg på denne måten, utelukker ikke den negative effekten det har på kvinner som gruppe. Å leve i menns blikk og søke menns (medias) anerkjennelse har aldri og kan aldri bli en del av kvinnefrigjøringen.

Kvinnefronten slutter seg til RadioOrakel sitt forslag til nye punkter i ”Vær varsom plakaten”. Om pressens faglige utvalg ikke tilslutter seg punktene oppfordrer Kvinnefronten media å følge dem:

  • Ta ansvar for kvinners selvbilde og helse. Unngå å fremme skjønnhetsindustriens interesser og ikke bidra til å skape behov for skjønnhetsprodukter
  • Ta ansvar for samfunnets syn på seksuell vold. Ikke omtal seksuelle overgrep som sex..
  • Ikke bruk avkledde kropper som vilkårlig illustrasjonsbilder.
  • Alle manipulerte bilder, også i annonser, skal merkes.

Seksuell frigjøring Kvinnefronten ønsker å utvikle et feministisk budskap om seksualitet. Mennesket er et seksuelt vesen med begjær og lyster. Seksuelle følelser og måten å leve disse ut på, påvirkes av samfunnet rundt oss. Seksualitet er blant annet innlært gjennom kjønnsroller, reklame, filmindustri, porno og lignende. Parallelt med kampen mot porno, som gir et vrengebilde av sex, ønsker vi å føre kampen for seksuell frigjøring. Faktorer som fremmer en fri og ikke-undertrykkende seksualitet er i mange sammenhenger for få, samtidig som seksuelt undertrykkende krefter har for stor makt. Seksuell undertrykking og utnytting medfører at mange får sin seksualitet ”stjålet” / skadet og ikke automatisk kan nyte den fritt selv om de får frigjørende betingelser.

Der gutter blir oppdratt til at sex og kåthet er en del av deres natur i så stor grad at de ikke kan kontrollere seg, blir jenter oppdratt til å motstå dette i stor grad. Begge deler er like undertrykkende. Barn bør oppdras til å få et naturlig forhold til sin egen seksualitet.

Seksuell frihet forutsetter oppheving av synet på heteroseksualitet som det normale. En slik norm gjør at lesbiske, bifile og transpersoner blir sett på som avvikere og blir ofte trakassert og forsøkt usynliggjort. Spesielt er det mye hets og trakassering av HLBT-personer i mange ungdomsmiljøer. Det er dokumentert at mange unge homofile og lesbiske har dårligere psykisk helse enn andre jevngamle, og har oftere enn annen ungdom forøkt å ta livet av seg. Kvinnefronten vil jobbe for et samfunn hvor alle kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert.

Seksuell frihet er blant annet å kunne utfolde sine seksuelle lyster og sitt begjær uten å føle skyld eller skam, og uten frykt for vold eller overgrep.

Kvinner og jenter må kjenne trygghet til å kunne si både nei og ja. Kontroll over egen

reproduksjon er også nødvendig for full seksuell frigjøring. Kvinner skal selv kunne bestemme om og når de eventuelt ønsker å få barn. (se mer i kap. Reproduktive rettigheter) Sex med andre er ikke en menneskerettighet – man kan ikke kreve at andre skal tilfredsstille ens seksuelle lyster, mot deres vilje eller for betaling/belønning. Kvinnefronten ønsker et samfunn:

  • Som overflødiggjør kjønnsroller der kvinner og menn tenkes som gjensidig utfyllende motpoler.
  • Som frigjør kvinner fra økonomiske, politiske og religiøse system som tjener på kvinneundertrykking.
  • Der kvinner kan utvikle sin seksualitet på egne premisser.

Negative opplevelser i forhold til kropp og seksualitet som seksuell trakassering og skjønnhetstyranni er med på å sette begrensninger på jenters seksualitet og selvfølelse. Kvinnefronten vil at kvinner i alle aldre skal ha råderett over egen kropp og seksualitet og selv få bestemme når, og om vi vil ha barn. Dette er grunnleggende forutsetninger for å bli trygge og selvstendige kvinner.

Det skal være lov å si JA! Kontroll over eget liv handler også om å legge premisser sjøl for eget seksualliv.

Seksualundervisning Ofte opplever jenter at fokuset i seksualundervisningen er på de negative sidene ved seksualiteten – som kjønnssykdommer og risiko for graviditet. Kvinnefronten ønsker at unge jenter skal få kunnskap om sin egen kropp og seksualitet på en positiv måte. Kvinnefronten ser positivt på at heteroseksualitet ikke lenger er eneste alternativ i seksualundervisning i skolenes læreplaner. Det blir innen skoleverket og i samfunnet generelt gjort for lite for å stoppe fordommer og diskriminering. Det er behov for å endre samfunnet slik at det blir mer åpent for at alle mennesker skal kunne leve etter sine seksuelle preferanser uten å bli utsatt for diskriminering og sneversynthet.

Norge er et av landene i verden hvor jenter og gutter fortsatt velger utdanning og yrke som er helt i tråd med forventningene ut i fra kjønn, samtidig som vi liker å tro at vi lever i et av verdens mest likestilte land.

Kvinnefronten vil:

Kjønnsroller

  • Kreve at feminisme og kvinnehistorie integreres i lærebøkene og undervisningen.
  • At gutter og jenter skal lære om kjønnsroller, grensesetting og respekt i skolen.
  • Arbeide for et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
  • Barnehager og skoler skal arbeide aktivt med likestilling og kjønnsroller

 

Media

  • Analysere media og reklamens framstilling av kjønn og sette dette inn i en kvinnepolitisk sammenheng
  • Bekjempe på kvinnediskriminering i media og reklame.
  • Kjempe mot at media omtaler seksuelle overgrep som sex
  • Fjerne mediepresset på kvinner om å forandre utseendet for å tilfredsstille kommersielle idealer.
  • Jobbe for at det skal være en redaksjonell oppgave å sørge for lik representasjon av kvinner og menn i media.

 

Seksualitet

  • Kjempe for at kvinner kan oppleve seg selv som seksuelle subjekter uten skyld og skam.
  • Kjempe for et mer fortrolig forhold til, og anerkjennelse av, oss sjøl, seksualiteten, fantasien, lysten og begjæret vårt.
  • At heteroseksualiteten ikke skal være den eneste normen for kvinners seksualitet.
  • Bekjempe pornografiens definisjonsmakt over seksualiteten.
  • Avsløre hore/madonna-myten
  • Vi vil slåss mot porno og prostitusjon som stenger for seksuell frigjøring.
  • Kreve bedre seksualopplysning og prevensjonsmidler både for kvinner og menn.

 

8. Grenseløs feminisme

Det grunnleggende feministiske prinsippet om kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp gjelder på tvers av alle kulturelle grenser. Henvisninger til kultur eller religion kan aldri legitimere en kvinneundertrykkende praksis. Samtidig er det ikke slik at noen kultur som helhet kan sies å være enten likestilt eller kvinneundertrykkende. Kampen mot kvinneundertrykking føres av kvinner i alle kulturer og det pågår hele tiden endringsprosesser og kamper om definisjonsmakt i forhold til kvinners rettigheter.

Det har vært mye fokus på tvangsekteskap og æresdrap i media. Dette er overgrep som bryter helt grunnleggende med rett til kontroll over egen kropp og eget liv. Dette er holdninger og overgrep som må utfordres og bekjempes. Likevel er det grunn til bekymring over hvordan debatten om disse spørsmåla føres. Det pågår en hetskampanje mot ikke-vestlige minoriteter generelt og muslimer spesielt. Debatten er prega av lettvinte generaliseringer og kunnskapsløshet. Kvinnedrap begått av menn med minoritetsbakgrunn kobles alltid til kultur, mens kvinnedrap begått av etnisk norske menn kalles ”familietragedier” og forstås som en enkeltpersons galskap. Mange vil forby bruk av hijab (et plagg som dekker håret) på skoler og arbeidsplasser fordi det er undertrykkende.

Kvinnefronten mener ingen skal diskrimineres eller trakasseres verken for å gå med hijab eller for å velge ikke å gå med det. Vi kan imidlertid ikke akseptere at politikere og innvandringsmotstandere som aldri har støtta kampen for kvinners rettigheter, sprer fordommer og rasisme fordekt som forsvar av kvinner. Vi kan heller ikke akseptere at krigføring forsvares som ”kvinnekamp”. Rett til asyl og opphold i Norge Både før, under og etter flukt opplever mange kvinner grove og systematiske menneskerettighetskrenkelser i ulike former. I krigssituasjoner og situasjoner med væpnet konflikt er kvinner som gruppe spesielt sårbare. Mange kvinner opplever å bli tvunget til seksuelle handlinger i bytte mot mat og beskyttelse for dem selv og deres barn. Voldtekt brukes ofte også som våpen i krig, og må erkjennes som tortur og gi grunnlag for asyl.

De fleste som får asyl i Norge i dag er menn, mens kvinner som oftest får opphold på basis av

mennenes status. Dette til tross for at mange kvinner flykter fra seksualisert vold. Kvinnefronten mener norske myndigheter må anerkjenne kvinners behov for beskyttelse. Myndighetene må også legge forholda til rette for å sikre kvinners sikkerhet og rettigheter på asylmottak.

Minoritetskvinner i Norge er en svært sammensatt gruppe Det kan være kvinner fra den samiske urbefolkningen og andre minoriteter med lang historie i Norge, kvinner som har kommet til landet som flyktninger/asylsøkere/innvandrere og kvinner som har kommet i forbindelse med familiegjenforening og familieetablering.

Kvinnefronten har et stort behov for å søke råd og kunnskap hos minoritetskvinners egne organisasjoner, samt rekruttere flere minoritetskvinner. KF vil bygge på forskjellige kvinners erfaringer for å forstå kvinneundertrykkingas mange ansikter og utvikle krav og strategier for forandring. Gjennom diskusjoner og fellesskap kan hver og en av oss forstå eget liv og sette egne erfaringer i en større sammenheng. Vi vil ha samarbeid og debatt bygd på respekt og åpenhet for kvinners erfaringer og styrke uten stereotype oppfatninger på bakgrunn av hudfarge, religion, seksuell legning, funksjonshemming eller lignende.

Kvinnefronten vil:

  • Bekjempe diskriminering av minoritetskvinner på arbeidsmarkedet og iverksette tiltak som gjør det mulig for flere å ta lønna arbeid.
  • ha bedre godkjenningsordninger for utdanning og yrkeserfaring fra andre land
  • at det legges til rette for tilleggsutdanning for å tilpasse utdanning/erfaring til norske forhold.
  • At kvinners politiske arbeid og årsaker til å flykte, må anerkjennes som grunnlag for asyl og krever at loven om kjønnsbasert forfølgelse som grunnlag for asyl gjennomføres i praksis.
  • Ha en mer human flyktningepolitikk og krever bedre sikkerhet på asylmottak.
  • At kvinner må få rett til opphold på selvstendig grunnlag.Det betyr at 3-årsregelen i forbindelse med opphold må oppheves.
  • At lesbiske som flykter fra land der lesbiske blir forfulgt skal få asyl i Norge.
  • At rett til besøk av familie- og familiegjenforening bør være en selvfølge for kvinner med opphold i Norge.
  • At kvinner som er blitt utsatt for menneskehandel over landegrensene må få tilbud om asyl/opphold
  • Jobbe for å utvikle en antirasistisk og inkluderende feministisk kvinnebevegelse

 

 

Kvinnefrontens – vedtekter

Vedtatt på Landsmøtet 24. ‑ 27. januar 1991.
Revidert på Landsmøtet 1993, 1997, 1999, 2005, 2010 og 2016


FORMÅL 

§ 1: Kvinnefronten er en landsomfattende organisasjon som arbeider for full kvinnefrigjøring.

UAVHENGIGHET

§ 2: Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig organisasjon.


MEDLEMSSKAP

§ 3: Alle som definerer seg som kvinner kan melde seg inn i Kvinnefronten.

Menn kan bli støttemedlemmer.

1. Medlemmer må akseptere vedtekter og vedtak fattet av Landsmøtet.

2. Medlemmer må betale medlemsavgift.

3. Medlemmer i Kvinnefronten kan ikke samtidig være medlemmer i rasistiske parti eller organisasjoner.

4. Kvinnefronten skal etterstrebe og organisere grupper av medlemmer der det er mulig. Gruppene kan være dannet geografisk eller etter tema. Gruppene konstituerer seg selv med styre eller kontaktkvinne. Landsstyret skal informeres om danning/oppløsning av grupper.

 


LANDSMØTE

§ 4: Landsmøtet er høyeste organ i Kvinnefronten.

Landsmøtet avholdes hvert andre år.

§ 5: Landsmøtet kunngjøres seinest 3 måneder før det skal avholdes. Kunngjøringen skal inneholde:

1. frist for innsending av forslag til vedtektsendring, jfr. § 19.

2. frist for innsending av andre saker som ønskes behandlet på landsmøtet er 2 måneder før Landsmøtet.

§ 6: Landsstyret avgjør hvilke frister som skal gjelde for innstillinger i faste landsmøtesaker. Disse fristene må sikre medlemmene tid til behandling av faste landsmøtesaker.

§ 7: Landsmøteinnkalling med saksdokumenter sendes deltakerne minst 3 ‑ tre‑ uker før landsmøtet.Landsmøtet skal kun behandle de sakene som står i innkallingen.

§ 8: Landsstyret vedtar fordelingsnøkkel for representasjon eller deltagelse på landsmøtet. Dette må bekjentgjøres seinest 3 måneder før landsmøtet avholdes.

Landsmøtet godkjenner antall stemmeberettigede.

§ 9: Landsmøtet er beslutningsdyktig når minst 60 % av de stemmeberettigede deltakerne er til stede, unntatt i saker som gjelder eksklusjon jfr. § 34, og oppløsning av Kvinnefronten jfr. § 36.

§ 10: Landsmøtet skal behandle landsstyrets beretning for perioden, bli orientert om regnskap, behandle og gjøre vedtak i alle saker som er på sakslista. Landsmøtet vedtar handlingsprogram, endringer i vedtekter, retningslinjer for framtidig virksomhet og fastsetter medlemskontigent.

Landsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i behandling av beretning og regnskap.

Landsmøtet kan godta og innvilge observatører og gjester talerett.
§ 11: Landsmøtet velger Landsstyre med varamedlemmer.
1. Landsmøtet avgjør hvor mange medlemmer Landsstyret skal ha.

Landsstyret bør ha medlemmer som kommer fra alle deler av landet.

2. Det velges en daglig ledelse/styre på minst 5 personer blant landsstyrets medlemmer.

3. Til vanlig skal forkvinne/r (leder og nestleder) velges på Landsmøtet ved særskilt valg.
De øvrige velges slik landsmøtet bestemmer.

4. Landsmøtet kan sjøl velge nominasjonskomitè eller delegere valget til landsstyret.


§ 12:
 Ekstraordinært landsmøte.

Ekstraordinært landsmøte kan innkalles med minst 4 ukers varsel, dersom Landsstyret eller 1/3 av medlemmene skriftlig krever det. Krav fra enkeltmedlemmer skal være egenhendig undertegnet. Ekstraordinært landsmøte kan bare behandle saker som er nevnt i innkallingen og kan ikke heves før protokollen er godkjent. Forøvrig gjelder § 21‑§ 24.

LANDSSTYRET

§ 13: Landsstyret er Kvinnefrontens øverste ledelse mellom landsmøtene.

Det har ansvaret for arbeidet i organisasjonen og skal lede arbeidet i samsvar med de vedtak som blir gjort på Landsmøtet. Landsstyret skal møte minst to ganger i året.

Den daglige ledelsen/styret har det økonomiske ansvaret for Kvinnefrontens drift. Styret holder landsstyret orientert om den økonomiske situasjonen og revidert regnskap legges fram for landsstyret til godkjenning.

§ 14Landsstyret har mandat av landsmøtet til å supplere daglig ledelse/styret.

§ 15: Dersom et medlem av Landsstyret går ut i perioden, tas varamedlem opp som fullverdig medlem av Landsstyret.

Så langt det er mulig, skal varamedlemmet komme fra samme sted/fylke/landsdel som det landsstyremedlemmet som gikk ut.

 

VEDTAK

§ 16: 1. Alle vedtak unntatt eksklusjoner og oppløsning av Kvinnefronten fattes med simpelt flertall.

2. Eksklusjoner gjøres med 2/3 flertall, jfr. §§ 11 og 20.

Oppløsning av Kvinnefronten krever 3/4 flertall, jfr. § 22.

§ 17: 1. Forslag til endringer av vedtektene skal være innsendt senest 2 måneder før landsmøtet. Landsstyret fastsetter dato og er ansvarlig for at fristen kunngjøres for alle medlemmene senest en måned før fristen utløper, jfr. § 5.

2. Forslag til endring av vedtekter skal offentliggjøres sammen med eventuelle innstillinger fra Landsstyret snarest mulig etter at Landsstyret har behandlet endringsforslagene.

 


EKSKLUSJON

§ 18: 1. 2/3 av Landsstyrets medlemmer kan ekskludere et medlem som bryter vedtektene og/eller utfører handlinger som undergraver Kvinnefrontens som organisasjon.

2. Før det fattes vedtak om eksklusjon, skal den det gjelder bli informert skriftlig og få anledning til å uttale seg for et samlet Landsstyre muntlig og/eller skriftlig.

3. Avgjørelsen kan ankes til Landsmøtet. Landsmøtet kan med 2/3 flertall opprettholde Landsstyrets vedtak. Landsmøtet er beslutningsdyktig når 80 % av de stemmeberettigede deltakerne er til stede.

 


KVINNEFRONTENS EIENDOM

Prinsipp for hvordan Kvinnefrontens eiendom skal brukes:

§ 19: 1.
 Grupper eller noen av Kvinnefrontens organ kan ikke selge, gi bort, pantsette eller bortleie på en måte som strider mot Kvinnefrontens vedtekter. Utover dette disponerer grupper/organer sin egen eiendom fritt.

2. Med eiendom mener Kvinnefronten:
Alle økonomiske midler m.a. kasseinnhold og bankkonti, kontorutstyr, maskiner, annet løsøre, fast eiendom, leierettigheter. Videre: Aviser og tidsskrift som fronten utgir på alle plan og navnene på disse. Alle former for kartotek, registre, arkiv, politisk materiale, nettsted og all annen eiendom.

3. Dersom deler av ei gruppe går ut av Kvinnefronten, går gruppens eiendom i helhet (jfr. pkt.2) til den delen som fortsetter i Kvinnefronten. Dette gjelder selv om den delen av gruppen som fortsetter å være med i Kvinnefronten er i mindretall.

4. Dersom hele grupper går ut av Kvinnefronten, blir nedlagt, mister medlemskapet eller på annen måte slutter å arbeide i Kvinnefronten, så går all eiendom (jfr. pkt. 2) til Kvinnefronten sentralt ved Landsstyret.

5. Dersom medlemmer går ut av Landsstyret i Kvinnefronten, går eiendommen til den delen av Landsstyret som fortsetter i Kvinnefronten (jfr. ordlyd pkt. 3).

Oppløsning av organisert arbeid

§ 20: Vedtak om oppløsning av Kvinnefronten gjøres på to landsmøter, hvorav det ene må være ordinært. Vedtaket krever 3/4 flertall, og 80% av de stemmeberettigede deltakerne må være tilstede for at landsmøtet skal være beslutningsdyktig.

§ 21: Kvinnefrontens eiendom skal ved oppløsning gå til formål som ligger innenfor rammen av disse vedtektene, etter nærmere vedtak gjort av Landsmøtet.

De vedtatte vedtekter gjelder fra og med landsmøtets slutt.