Rødt møte

Oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel

Kvinnefrontens Daisy Elizabeth Sjursø holdt innlegg på Rødt sitt møte med kvinnebevegelsen 15 februar;

Tusen takk for at vi fikk komme!

For Kvinnefronten så vil den viktigste feministiske kampen alltid være, å løfte stemmene til de mest marginaliserte kvinnene, de fattigste og mest sårbare, de som ikke har noen stemme i offentligheten. For det er disse kvinnene som kjenner patriarkatet hardest på kroppen. Det er disse kvinnene som trafikkeres inn i sexindustrien fra øst til vest, fra sør til Nord, innad i land, men også globalt.

I dag vil jeg løfte frem tre punkter som Kvinnefronten ønsker at Rødt kan jobbe med:

  • Det første gjelder oppholdstillatelse for mennesker handlet inn til Norge
  • Det andre gjelder forholdene til kvinner i refleksjon (refleksjonstid)
  • Det siste gjelder faren for re-trafikkering av returnerte ofre for menneskehandel

Oppholdstillatelse for mennesker handlet inn til Norge

I samfunnet vårt så finnes det en gruppe kvinner som lever liv totalt prisgitt andre, kvinner som har forlatt landet sitt, familien sin, kanskje egne barn, for å bli handlet til prostitusjon, kjøpt og betalt fra mann til mann, fra land til land.

Når kvinnen oppsøker hjelpeapparatet vi har her i Norge, så er hun allikevel ikke reddet. Langt i fra. Anmelder hun bakmannen sin, så blir det muligens rettssak, om bevisene er tilstrekkelige, og det er ressurser nok til etterforskning. Av om lag 100 saker som omhandlet menneskehandel i fjor, så ble kun fire saker ført for tingrettene i Norge. Tre gjaldt prostitusjon. Men offeret for menneskehandelen, kvinnen som er utnyttet og prostituert får bare oppholdstillatelse dersom hennes bakmann blir dømt. Hennes skjebne er fortsatt avhengig av hans, han holder henne fortsatt i lenker. Dette er ikke holdbart. Etter å ha blitt kjøpt og voldtatt av norske menn må vi være anstendige nok til å la disse kvinnene få opphold i landet uavhengig av hva som skjer med bakmannen.

Kvinnefronten ønsker at kvinner får oppholdstillatelse i Norge, med en gang hjelpetiltakene har identifisert dem som ofre for menneskehandel.

Kvinner i refleksjon

Pr dags dato finnes det ikke nok boplasser for kvinner som er i refleksjon. Kvinner blir værende for lenge på akutt plassene, og systemet går rett og slett for treg. Kvinnene kan dermed risikere å bli plassert steder midlertidig i påvente av bolig, og det før de har fått tildelt rettigheter i samfunnet til helsetilbud og annet. Det er klart at slike situasjoner gjør sårbare kvinner enda mer utrygge, og vi påpeker disse svakhetene i systemet for dere nå, for det bør ikke være vanskelig å få gitt kvinner i refleksjon en mer stabil bosituasjon, med rettigheter i hele perioden.

Kvinnefronten ønsker derfor flere alternative botilbud til kvinner som ikke lenger har akutt behov for beskyttelse, men likevel behov for oppfølging av personer med kompetanse på traumereaksjoner.

Faren for re-trafikkering av returnerte ofre for menneskehandel

Det siste punktet Kvinnefronten ønsker å løfte frem i dag gjelder Dublin forordningen. Og på dette punktet vil vi referere til Rosa Prosjektet, helpetiltak for Kvinner utsatt for menneskehandel. Rosas største bekymring er at at kvinner identifisert som ofre for menneskehandel med barn returnerer til en ny sårbar situasjon. Det er fare for at kvinnene re-trafikkeres, og at barna blir et nytt objekt for bakmenn til annen utnyttelse. Som Rosa mener Kvinnefronten:

Så lenge Norge ikke garanterer for at trafikkerte kvinner og deres barn som returnerer, får den hjelpen og beskyttelsen de har rett til i henhold til menneskerettighetskonvensjonene, Så skal det være gode nok grunner til å unnta dem fra Dublinregelverket.

 

/Daisy Elizabeth Sjursø, Kvinnefronten

 

Comments are closed.