Ruchira Gupta

Sex er aldri arbeid!

Vi takker Ruchira Gupta for besøket, og det inspirerende foredraget på Litteraturhuset! Gupta og hennes organisasjon er en av Kvinnefrontens fremste samarbeidspartnere. Les artikkelen som ble publisert i Klassekampen i går:

Artikkelen ble første gang trykt i Klassekampen 16. april 2015. Av Sissel Henriksen

Indisk journalist og aktivist kjemper mot prostitusjon, menneskehandel og vold:

SVIK: – De som forsvarer retten til å «velge» å selge sex, svikter de aller svakeste til fordel for svært få, sier Ruchira Gupta, indisk anti-prostitusjonsaktivist.
– De aller fleste jentene og kvinnene som selger kroppene sine i prostitusjon, er folk som mangler valg, sier Ruchira Gupta.

Anti-prostitusjonsaktivisten besøker Norge i disse dager som gjest hos Kvinnefronten og skal også ha møte med Utenriksdepartementet.
Guptas organisasjon Apne Aap Worldwide har i to år mottatt støtte fra Norad, via Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (Fokus) og Kvinnefronten.
Gupta ser de norske og svenske sexkjøpslovene som viktige inspirasjonskilder, og er oppgitt over stemmene som i stedet tar til orde for å anerkjenne «retten til å velge å være sexarbeider».

– Vi snakker om de svakeste av de svake: lavkastekvinner, svarte, etniske minoriteter, kvinner fra land i konflikt, tenåringer, sier hun, og understreker at de fleste jentene som havner i prostitusjon i India, er i en situasjon der de helt mangler retten til å ta valg når det gjelder egen kropp og liv.– De kan ikke velge om de skal gå på skole eller hjelpe til hjemme, hva de skal spise, eller når, hvor og med hvem de skal gifte seg – eller om de skal selges inn i prostitusjon eller annet slaveri.
Hun kaller disse jentene «den siste jenta» – de som lider mest, de svakeste av de svake. I kampen for deres rettigheter er hun villig til å trosse både volden og truslene hun har blitt møtt med.
Tv-dokumentar øyeåpner
Det var under arbeid som journalist i Nepal at Gupta begynte å interessere seg for problematikken rundt prostitusjon og sex-trafficking. I avsidesliggende landsbyer i det fattige fjellandet fikk hun stadig vekk høre at jentene derfra var i Mumbai (tidligere Bombay) i India.
– Jeg ble nysgjerrig på hvordan dette kunne ha seg. Svaret endret mitt liv, sier hun, og beskriver en skitten handel med mange profitører og omfattende nettverk.
Handelen foregår ved at lokale menn, en onkel, en nabo, rekrutterer jentene. Fedre får betalt 100–200 dollar for å sende en datter til India. Noen ganger får de høre at hun skal få jobb der, andre ganger veit de at hun skal prostitueres, men beroliges med at det tross alt er bedre enn det livet i landsbyen.– Jentene tas over grensen til India, og sultes, bankes og dopes til de er knekt. Så fraktes de til bordeller i Mumbai, Delhi, Calcutta, der menneskehandlerne forhandler på pris. Jo yngre, jo dyrere. Snittalder er 9 til 13 år. Den yngste jeg har jobbet med var sju år. De «åpnet» henne med isbiter før de solgte henne.
I bordellene må jentene betjene åtte–ti kunder hver natt. Purunge jomfruer er høyest priset, så går prisen nedover ettersom de blir eldre.
– Til slutt selges de for ti cent per gang. Mange blir hivsmittet og dør unge av aidsrelaterte sykdommer.
Gupta ville at flere skulle få vite hva som skjer. Resultatet ble den prisvinnende dokumentarfilmen «The Selling of Innocents» som hun lagde sammen med et kanadisk selskap i 1996.
Stiftet organisasjon
Under arbeidet med filmen ble Gupta godt kjent med mange av kvinnene i bordellene i Bombay. Da de ba henne om hjelp til å komme videre, ble resultatet Apne Aap, som hun stiftet sammen med 22 prostituerte kvinner.
Apne Aap jobber både for å motvirke menneskehandel, og for å bistå kvinner som er i prostitusjon med å skaffe skolegang til barna, yrkesopplæring, inntektsgivende arbeid og, ikke minst, identitetspapirer som gir rettigheter overfor myndighetene og tilgang til sosiale ytelser. Siden starten har organisasjonen rehabilitert 21.072 unge kvinner – av disse var 20 prosent ofre for menneskehandel. De har hjulpet 13.000 med å få identitetspapirer.
Aktivistene var også aktive i de store protestene etter at en ung indisk kvinne ble gjengvoldtatt og drept på en buss i New Delhi i desember 2012. Gupta trekker linjene mellom voldtekt og normalisering av sexkjøp:

– De som voldtok henne, var på vei til prostitusjonsdistriktet for å «kose seg». Men så oppdaget de denne jenta og mente det var fritt fram. Hvis man normaliserer prostituering av lavkastekvinner, så blir det lettere å tenke at alle skal være tilgjengelige.
Et resultat av demonstrasjonene var at India 3. april 2013 vedtok en ny bestemmelse i straffeloven, som kriminaliserer alle typer menneskehandel som har seksuell utnytting som formål.
Gupta ser dette som en stor seier for den indiske kvinnebevegelsen, og sier at norsk lovgiving var en inspirasjon i arbeidet med loven. Fra før var ikke trafficking forbudt i India. Det er lov for voksne kvinner å selge sex, men bordelldrift og hallikvirksomhet er forbudt.
– Dessverre ønsker den nåværende regjeringen, ledet av hindusjåvinistiske BJP, å ta vekk alle slike forbud, sier hun.
sissel.henriksen@klassekampen.no

 

 

 

 

 

 

 

Fakta
Ruchira Gupta og Apne Aap Worldwide:
* Ruchira Gupta (51) er en indisk journalist som jobber mot menneskehandel, prostitusjon og seksualisert vold.
* Gupta har mottatt flere priser for sitt arbeid, blant annet en Emmy-pris for dokumentarfilmen «The Selling of Innocents».
* I 2002 stiftet Gupta sammen med 22 kvinner fra bordellstrøket i Mumbai organisasjonen Apne Aap Worldwide. Formålet er å motvirke menneskehandel og bistå prostituerte kvinner med blant annet yrkesopplæring, inntektsgivende arbeid og skolegang for barna.
* 21.072 unge kvinner er blitt rehabilitert gjennom disse prosjektene. 13.000 har fått identitetspapirer og tilgang på sosial stønad.

 

 

Nye signaler i FN sår tvil om mål

UKLART: Nye toner fra UNAIDS og UN Women sår tvil om hva som er FNs politikk i spørsmålet om prostitusjon.

FN
Av Sissel Henriksen
FNs protokoll om menneskehandel, den såkalte Palermoprotokollen, ble ferdigforhandlet i 2000 og trådte i kraft i 2003. 150 land har ratifisert protokollen, som er knyttet til FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet. Protokollen skal forebygge og bekjempe handel med mennesker, med særlig vekt på kvinner og barn, og beskytte og bistå ofrene for slik handel.
Nye signaler
Palermoprotokollen skiller ikke mellom tvungen og frivillig prostitusjon når noen er utsatt for menneskehandel. Den gjør det også obligatorisk for de tilsluttede landene å ta tiltak for å forebygge og eliminere etterspørselen etter seksuelle tjenester.
Nå sår signaler fra FNs organisasjon for bekjempelse av hiv, UNAIDS, og FNs kvinneorganisasjon, UN Women, tvil om hva som faktisk er FNs politikk på disse temaene.
– En rapport fra UNAIDS fra 2012 tok til orde for at man måtte legalisere hallikvirksomhet, bordeller og annonser for seksuelle tjenester, sier Ruchira Gupta.
Hun forteller at hennes organisasjon Apne Aap og andre liknende organisasjoner har forgjeves forsøkt å få UNAIDS og UN Women til å ta avstand fra denne politikken, som ikke bidrar til å begrense etterspørselen.
– Alle vi som jobber med overlevere fra prostitusjon, har prøvd å få dem til å forstå at dette truer de fattigste og mest sårbare jentene, og vil gi straffrihet til dem som utnytter og selger dem. UNAIDS nekter og sier at for å forebygge aids og kunne distribuere kondomer i prostitusjonsstrøkene, må de styrke «sexarbeiderne». Leser du rapporten, så ser du at de setter likhetstegn mellom «sexarbeidere» og halliker/bordelleiere. I eget arbeid i India har jeg også sett at UNAIDS lønner halliker og bordelleiere for å dele ut kondomer.
«Voldtatt for 30 cent»
Gupta mener dette er en politikk som legger mer vekt på å sikre mannlige kunder mot å bli smittet av hiv, enn situasjonen til jenter og kvinner som «blir voldtatt for 30 cent».– Mener virkelig UNAIDS at det er greit å kjøpe en 13-åring, bare du bruker kondom, spør hun.
Aapne Aap og en rekke andre kvinneorganisasjoner har også forgjeves forsøkt å få ledelsen i UN Women i tale, men bare fått en e-post fra en ansatt som sier at UN Women «anerkjenner kvinner og andres rett til å være sexarbeidere», og at de støtter etablering av bordeller fordi det gir kvinner et levebrød.
– Vi mener denne politikken bryter både med FNs menneskerettserklæring og Palermoprotokollen, sier Gupta.
– Det er også helt feil at FNs politikk endres via rapporter og e-poster. Skal FN endre politikk, så bør det skje gjennom åpne prosesser, der medlemsstater og sivilsamfunn er med i diskusjonen.
Under årets møte i FNs kvinnekommisjon (CSW59) i New York ble Ruchira Gupta tildelt en pris for sitt arbeid mot prostitusjon.– Dagen før utdelingen ble komiteen som delte den ut kontaktet av UN Women, som ba om at jeg ikke måtte si noe om prostitusjon, eller om UN Women, i min tale ved utdelingen. Jeg nektet å la meg kneble, og oppfordret UN Women til å slutte å utvanne menneskerettskonvensjonen og Palermoprotokollen, og til å stille opp for den aller svakeste. Jeg fikk stående applaus fra de 1500 som var til stede.
sissel.henriksen@klassekampen.no
«Mener virkelig UNAIDS at det er greit å kjøpe en 13-åring, bare du bruker kondom?»
Ruchira Gupta, aktivist

 

fakta
Kvinner i FN:
* UNAIDS er FNs viktigste organ for en forsterket, helhetlig og global innsats mot hivepidemien.
* UN Women er en felles FN-organisasjon for å styrke FNs innsats for kvinner og likestilling.

 

Comments are closed.