USAs kvinner går ei dyster framtid i møte hvis Texas nye lov får bestå. – Dramatisk aborttilbakeslag

(Denne teksten av Sissel Henriksen sto først på trykk i Klassekampen 3. september 2021. Vi takker for at vi får dele den i sin helhet)

USAs mektige høyesterett vedtok natt til i går å ikke umiddelbart blokkere Texas’ nye abortlov. Loven, som gjør abort etter sjette uke ulovlig, trådte i kraft 1. september.

Høyesterett slo likevel fast at den ikke har tatt endelig stilling til om Texas-loven er i tråd med USAs grunnlov. Det påpekes at loven er «kompleks og at den reiste nye prosessuelle problemstillinger». Vedtaket utelukker dermed ikke andre forsøk på å stanse loven.

Men per i dag vil Texas’ sju millioner kvinner i fertil alder være prisgitt loven, og det i en delstat som allerede er en av de vanskeligste å ta abort i.

USAs kvinner fikk selvbestemt abort ved høyesterettsdommen Roe vs. Wade i 1973. Domstolens flertall slo da fast at det er grunnlovsstridig å nekte kvinner abort.

Den nye Texas-loven er et hardt tilbakeslag mot retten til abort. Loven fastslår at abort er ulovlig etter at fosterets første hjerteslag registreres, noe som vanligvis skjer i sjette uke. Mange kvinner vet ikke engang at de er gravide i sjette uke.

Loven har ikke unntak for graviditet etter voldtekt eller incest. Den åpner kun for abort etter sjette uke ved fare for den gravides liv eller for svært alvorlig helseskade.

Den nye Texas-loven er også utformet slik at den skal være vanskelig å utfordre i rettsvesenet – blant annet åpner den for at vanlige mennesker, og ikke bare politi og påtalemyndighet, kan saksøke personer som medvirker til en abort.

Privatpersoner oppfordres til å melde fra om leger som utfører aborter, eller andre som bidrar til at abort blir gjennomført, som å kjøre den gravide til abortklinikken eller bidra økonomisk.

Lykkes anmeldelsen, kan anmelderen, som gjerne kan være anonym, få 10.000 dollar (nesten 90.000 kroner) i dusør. Kritikere har påpekt at dette åpner for et angiversystem av nye proporsjoner.

Ved at enkeltpersoner og ikke en offentlig instans står bak anmeldelsen, blir det også vanskelig å utfordre loven i rettsvesenet.

Borgerrettighetsorganisasjonen ACLU kaller Texas-loven «åpenbart grunnlovsstridig». Også president Joe Biden har omtalt loven som ekstrem og i strid med kvinners grunnlovsfestede rettigheter og lovet at administrasjonen hans vil forsvare og beskytte den rettigheten.

Høyesterett har en svært sentral rolle i USAs lovtolkning, ved at de kan erklære lover og forvaltningsvedtak grunnlovsstridige.

Høyesterett har ni dommere. Høyesterettsjustitiarius John Roberts og tre andre dommere – Stephen Breyer, Sonia Sotomayor og Elena Kagan – tok dissens mot vedtaket om Texas-loven. Sonia Sotomayor kaller ifølge NTB rettens konklusjon «lammende» og mener rettens flertall har valgt å stikke hodet i sanden i håndteringen av en «åpenbart grunnlovsstridig lov utformet for å forby kvinner å utøve sine grunnlovsfestede rettigheter.»

Høyesterettsjustitiarius Roberts, som regnes som konservativ, har ifølge New York Times sagt at han ønsket å blokkere loven mens anken mot den ble behandlet, og understreker at høyesteretts kjennelse ikke må sees som en godkjenning av at loven er i tråd med grunnloven.

Av de fem dommerne som sørget for at kjennelsen fikk flertall, er tre utnevnt av Donald Trump, som i løpet av sin presidentperiode sørget for å endre balansen i høyesterett dramatisk i konservativ retning.

Dommerne utnevnes av presidenten og sitter på livstid eller til de pensjonerer seg. De tre dommerne Trump utnevnte – Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barret – er henholdsvis 54, 56 år og 49 år.

«Dersom Roe vs. Wade opphører, har 22 delstater lover som vil kunne forby eller kraftig innskrenke retten til abort»

Det konservative flertallet vil trolig påvirke USAs rettsvesen i lang tid framover. Som et tiltak for å snu flertallet lanserte flere demokratiske politikere i vår et forslag om å øke antall dommere i domstolen, men dette har så langt fått liten tilslutning.

På grunn av Roe vs. Wade-kjennelsen har delstater siden 1973 ikke hatt lov til å forby abort før fosteret er levedyktig, rundt 22–24 uker. Men abortmotstanderne har fått gjennom utallige lover på delstatsnivå som gjør det vanskelig og dyrt å få abort.

I juli i år sa en talskvinne for organisasjonen Planned Parenthood til Klassekampen at 2021 har vært det mest aggressive året for abortrettigheter på lang tid, med «600 nye lovforslag og 90 nye vedtak som skal begrense kvinners rett til å bestemme over egen kropp».

Anker på nye, strenge lover på delstatsnivå skal behandles av høyesterett. Så langt har mange av de verste lovene blitt stoppet der, med henvisning til Roe vs. Wade.

Lignende lover som den i Texas er vedtatt i andre republikansk-styrte delstater, men hittil er alle stanset i høyesterett, fordi de strider mot Roe vs. Wade.

Tilhengere av kvinners rett til abort har lenge fryktet at høyesteretts nye konservative flertall vil åpne for abortforbud i deler av USA.

At høyesterett nå har valgt å ikke stoppe en lov som i praksis nekter kvinner i Texas abort, skremmer forkjemperne for kvinners abortrettigheter.

Kilde: https://maps.reproductiverights.org/what-if-roe-fell

Hvis Roe vs. Wade oppheves, vil delstatene stå fritt til å vedta egne lover om abort.

Over 30 delstater har allerede slike lover på plass.

Det amerikanske forskningsinstituttet Guttmacher har gått gjennom lovgivningen i alle USAs delstater og funnet ut at dersom Roe vs. Wade opphører, har 22 delstater lover som vil kunne forby eller kraftig innskrenke retten til abort.

Ti delstater har vedtatt såkalte «triggerlover» – strenge lover som er vedtatt for å tre i kraft hvis Roe vs. Wade faller. Ni delstater har vedtatt «post-Roe-restriksjoner», som Texas’ hjerteslagslov, som inntil nå har blitt stoppet i retten.

Ni delstater har også abortforbud eller strenge lover som var gjeldende før 1973, og som kan bli gyldige igjen hvis Roe vs. Wade skrotes.

På den andre siden har 14 delstater og District of Colombia vedtatt lover som eksplisitt beskytter retten til abort.

Det betyr at så lenge det ikke blir vedtatt grunnlovsforbud mot abort i USA, vil det uansett være mulig å få abort i noen delstater.

Ser man på kartet, er bildet likevel dystert:

Det er noen delstater på hver side av det enorme kontinentet, og en og annen delstat innimellom, som fortsatt vil ha sjølbestemt abort. Reiseveien vil bli lang og dyr for mange.

Det betyr at innskrenkingen av abortretter i USA, som i andre land, vil ramme de svakeste og fattigste kvinnene hardest.

https://klassekampen.no/utgave/2021-09-03/dramatisk-aborttilbakeslag

sissel.henriksen@klassekampen.no

Comments are closed.