UTTALELSE: Kvinnefrontens krav til LO-kongressen

Klassekampen, 16. mai 2009:
Er LO-kongressen villig til å prioritere likestilling og likelønn?

KVINNERS KRAV TIL LO

LO er den største og viktigste krafta i norsk fagbevegelse. Hva LO-kongressen vedtar, har derfor stor betydning for hvilken rolle fagbevegelsen skal spille i kampen for et solidarisk samfunn. Også innad i LO er det kamp om posisjoner og prioriteringer. Kvinnene utgjør halvparten av arbeiderklassen i Norge og halvparten av medlemmene i LO. Til tross for dette er det fortsatt stor forskjell i lønn og lønna arbeidstid mellom kvinner og menn. Dette kan LO gjøre noe med, men da må oppgaven prioriteres!

Finansministeren hevder at ”regjeringa bruker oljepenger med begge hender til fornuftige tiltak” for å forebygge finanskrisa. Bankene får milliardbeløp i støtte og renta settes ned. Dette for å sette fart i husholdningenes forbruk i følge sentralbanksjefen. Kvinnefronten foreslår at regjeringa også bruker noen milliarder på å hjelpe mange kvinner ut av økonomisk krise og økonomisk diskriminering. Dette kan gjøres ved å bevilge penger til likelønnstiltak. Stigende arbeidsledighet kan motvirkes med å redusere den daglige arbeidstida. Kvinnefronten utfordrer LO-kongressen til å støtte følgende krav:

1. Hev kvinnelønna – støtt kravet om likelønnspott
Det er i år 50 år siden Norge ratifiserte ILO-konvensjonen om likelønn. Likelønnskommisjonen har utfordra regjering og fagbevegelse til å ta et felles løft for å utjevne lønnsforskjeller. De foreslår ekstraordinære midler – en likelønnspott, som partene i arbeidslivet skal fordele i forhandlinger. Til vår store forskrekkelse har ikke LO-ledelsen omfavna forslaget. Tvert i mot foreslår LO-ledelsen at ”økte rammer for oppgjørene i offentlig sektor kan brukes for å gi kvinnerike grupper som har blitt liggende etter i lønnsutviklingen, noe større tillegg”. Dette er politikk for fortsatt lønnsdiskriminering. Det håper vi kongressen også ser. I mer enn 50 år har kvinnebevegelsen, kvinner i fagbevegelsen og kvinnerike forbund slåss for likelønn. Vi er lei av fagre ord og løfter. Nå krever vi handling. Det må settes av egen kvinnelønn-/lavlønnspott i tariffoppgjøra til likelønn er en realitet!

2. Ei arbeidstid å leve med = 6 timers normalarbeidsdag
Det er nå 20 år siden arbeidstida ble redusert med 0,5 time som et første skritt på veien til 6 timers normalarbeidsdag – sjølsagt med full lønnskompensasjon. Tida er overmoden for å ta nye skritt. Kortere daglig arbeidstid vil gi kvinner og menn mer lik arbeidstid og inntekt, gi mange deltidsarbeidende et lønnsløft og mulighet til å jobbe heltid, kvinner mer fri tid og mange menn mer tid til å være sammen med sine barn.

Kvinnefronten syns det er flott at LO-ledelsen fremmer krav om 52 ukers fødselspermisjon med full lønn. Dette vil gjøre det mulig for langt flere foreldre å dele permisjonen. Vi er også glad for at LO krever kontantstøtten fjernet.

3. Bevar dagens tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
Statistisk Sentralbyrå har påvist at pensjonsreformen vil slå dårligere ut for kvinner enn for menn. Dette er uakseptabelt. Hvis de samme prinsippene også innføres både i AFP og offentlig tjenestepensjon, f.eks. gjennom en påslagsmodell, vil tapene for kvinner bli enda mye større. Særlig vil kvinner med lav inntekt og perioder med deltid bli taperne.

Mange deltidsarbeidende kvinner i privat sektor har med pensjonsreformen mista retten til å gå av med AFP. Nå står kampen om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. En samla fagbevegelse i offentlig sektor står bak krav om å bevare dagens tjenestepensjon med minst 66 % av brutto sluttlønn i tjenestepensjon ved 30 års opptjeningstid. I tillegg har de stilt krav om bedre uttelling for deltidsarbeidere og at det ikke må bli vanskeligere å få gå av med AFP enn det er i dag. Kvinnefronten håper LO-kongressen støtter disse kravene og at fagbevegelsen vinner fram i årets tariffoppgjør!

Veldig mange arbeidstakere klarer ikke å stå i arbeid til pensjonsalder. De blir uføretrygdet. Dette gjelder for nesten halvparten av alle kvinner som blir 67 år. Regjeringa har varsla endringer og innstramninger i lov om uføretrygd. Forslag om at de på uføretrygd skal miste barnetillegget, bli utsatt for levealdersjusteringer og bli skattlagt på linje med vanlige arbeidstakere er usosialt og arbeiderfiendtlig. Kvinnefronten vil oppfordre LO-kongressen til å slå ring rundt uføretrygden!

Er LO villig til å prioritere kvinnene? Kvinnediskrimineringen her til lands som ellers i verden er bygd inn i samfunnsstrukturen og er resultat av økonomiske og politiske beslutninger. Undertrykking er menneskeskapt og er uttrykk for de skeive maktforholda i samfunnet. Noen avgjør hva slags lønn en kvinnelig omsorgsarbeider skal få. Noen avgjør hvor mange timer hun skal arbeide eller får lov til å jobbe. Noen avgjør hva hun sitter igjen med i pensjon etter et langt og tungt yrkesliv. Noen vedtar føringer for lønnsoppgjørene som stadfester at kvinners arbeid verdsettes lavere enn menns. Dette lønnssystemet må endres.

Likelønnskommisjonen dokumenterte behovet for radikale tiltak for å avskaffe lønnsdiskrimineringen av kvinner både i privat og offentlig sektor. Det er på tide at fagbevegelsen også krever radikale tiltak for endringer. Her spiller LO og LO-kongressen en nøkkelrolle. Likestilling og likelønn krever prioritering og handling fra både kvinner og menn. Det er på høy tid at LO bruker sin makt og innflytelse til å prioritere sine kvinnelige arbeidere.

Torill Nustad
Kvinnefronten

Følgende avsnitt ble kuttet i avisa grunnet kronikkens lengde:

4. Vold i nære relasjoner og rett til opphold i Norge

Stadig flere norske menn finner sin ektefelle i utlandet. Men det er et paradoks at ekteskapet/samboerforhold, som anses som den farligste arena for kvinner på grunn av vold og mishandling, skal danne grunnlag for kvinnens rett til opphold i landet.

I følge tall fra Utlendingsdirektoratet (Tall og fakta 2006, Oslo 2007) har kvinner som kommer til Norge gjennom ekteskap med en nordmann uten innvandrerbakgrunn, stadig blitt en større innvandrergruppe i Norge. I 2006 var det flere som fikk opphold i Norge gjennom ekteskap med en nordmann uten innvandrerbakgrunn, enn det var personer som fikk opphold som flyktninger, gjennom asylinstituttet, eller gjennom ekteskap med en nordmann med innvandrerbakgrunn. Den økningen i transnasjonale ekteskap som har forekommet de siste 15 årene, knyttes til en sterk økning av ekteskapsmigranter fra ikke-vestlige land.

Denne endringen av ekteskapsmønsteret i samfunnet gjenspeiles beklagelig hos landets krisesentre. Det er et faktum at flere og flere av kvinnene og deres barn, som kommer til landet på familiegjenforening, må flykte til et krisesenter på grunn av vold. Samtidig vet vi at mørketallene er store.

Det kreves i dag 3 års botid i forbindelse med ekteskap for å ha rett til oppholdstillatelse i Norge. Dette er ikke kjønnslikestilling og gir menn stor makt over kvinner. Vi oppfordrer derfor LO-kongressen til å støtte kvinnebevegelsens krav om rett til opphold på selvstendig grunnlag etter 1 år. Dette vil styrke kvinnenes selvstendighet og svekke mennenes muligheter til å utnytte kvinnene.

 

Comments are closed.