Vi er halvparten av historien!

Først publisert i Klassekampen 08.05.2020  – Skrevet av Johanne Vierhaug Lühr, leder Kvinnefronten Oslo.

8.mai arrangeres kvinnehistorisk natt flere steder i verden. Det handler om å synliggjøre heltinner som er satt i skyggen.

Har du sett deg rundt i bybildet? Det er Alexander Kiellands plass, Rolf Hofmoes gate, NIls Collett Vogts gate, Arkitekt Riverts plass. Den ene mannen etter den andre har fått gater, plasser og veier oppkalt etter seg. For hver sjuende gate som er kalt opp etter en mann, er det en gate oppkalt etter en kvinne.

Jeg så et kart av Oslo som Blazer Fanzine hadde laget. De hadde gått rundt og streket blått på gatene med mannenavn og rosa på gatene med kvinnenavn. Det var urovekkende. Det var nesten bare blått.

Kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning. Vi er halvparten av historien men dette er usynlig i bybildet.

Usynliggjøring av kvinner er et symptom på et dypere strukturelt problem hvor kvinners historie og bidrag ikke blir anerkjent. Usynliggjøring som metode for undertrykking er velkjent. Vår egen Berit Ås påpekte dette da hun skrev om hersketeknikkene. Hvorfor har ikke Berit Ås sin egen plass?

Som eksempel på en type usynliggjøring i denne konteksten, vil jeg trekke frem krigshelter. Jeg prøver ikke med dette å undergrave noens innsats, men forsøker å synliggjøre et poeng. Du har hørt om Max Manus, Gunnar Sønsteby og Gutta på skauen. Disse har vi lært om på skolen, disse har vi sett på tv, disse har fått medaljer, blomster og lovord om sin innsats. Selv visste jeg ikke om noen kvinnelige krigshelter før jeg begynte å interessere meg for usynliggjøring av kvinner. Jeg hadde vel egentlig aldri tenkt at de fantes- for hvis de fantes og de hadde gjort noe viktig så måtte de vel bli nevnt? Eller?

Hvor mange kvinnelige krigshelter vet du om?

Norge liker å smykke seg med at vi er et av verdens mest likestilte land. Hvis vi skal se med lupe på dette kan dette lett avkreftes bare ved å se på hvem som får oppkalt offentlige rom etter seg. Turister som kommer til Oslo vil ikke kunne forstå at Oslo er en likestilt by, tvert i mot- det er en by som opprettholder maktens struktur. Dette forsterker synet på mannens rolle i samfunnet og forminsker kvinnens.

Fravær av kvinner i bybildet gjør noe med deg. Du får bekreftet at det er menn som gjør de viktige tingene, de som trenger å bli foreviget og hyllet inn i evigheten. For å delta på kvinnehistorisk natt kan du lage et gateskilt med din heltinne og henge det opp, lag en plakat med informasjon om en heltinne og heng den opp som informasjon eller heng ansiktet hennes over en statue av en mann. Vanligvis må man være død for å få en gate oppkalt etter seg men kvinnehistorisk natt bryr seg ikke om slike unødvendige regler.

Jeg vil ha Greta Thunbergs plass, Berit Ås gata, Elsa Laulas park og Marian Husseins allé! Når ikke staten tar seg av synliggjøringa av kvinner må vi ta tak i det selv.

God kvinnehistorisk natt i likestillingens navn!

 

Comments are closed.