Protesters gather for the Women's March in Oslo

Womens’s March- En marsj uten mening?

Først trykket i Dagsavisen 9 februar 2017

Kjære alle dere som kritiserer kvinnemarsjen for å mangle klasseperspektiv, være ekskluderende, uten substans eller for borgerlig.

At kvinnekamp er klassekamp og klassekamp er kvinnekamp er det visst ikke alle på venstresiden som forstår seg på. Men kvinners rettigheter er faktisk også menneskerettigheter. Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, er selve fundamentet her, dette står i FNs menneskerettighetskonvensjon.

Kvinnemarsjen var den største demonstrasjonen i USA noensinne. Markeringen var del av en internasjonal bevegelse med fem millioner mennesker på syv kontinenter, 70 land og 600 byer. Vi marsjerte for blant annet likelønn, rett til abort og frihet fra vold og voldtekt. Etter en vellykket markering i Oslo, Trondheim og Bergen satt vi som deltok igjen med sterk følelse av internasjonalt søsterskap

Vi undrer oss over hva disse kritikerne faktisk vet om klassetilhørigheten og beveggrunnene til de millioner med kvinner og støttespillere som marsjerte i Norge og ellers i verden? I en verden der høyrepopulisme og fascisme vinner terreng er det fattige kvinner som lider mest. Er ikke det klassekamp nok? Ikke rødt nok? Å kritisere marsjen for å mangle klasseperspektiv faller på sin egen urimelighet når vi ser til kvinners økonomiske forutsettinger rundt om i verden. I en tid hvor menn på venstresiden burde støtte kvinnebevegelsen, er det merkelig at de istedenfor kritiserer en etterlengtet motstandsbevegelse for å ikke være motstandsbevegelse nok. Menn har som tradisjon å kritisere kvinnebevegelsen og gode initiativer. I Klassekampen i helga reduserte Jonas Bals kvinnekamp til verdikamp. I fjor ble det påpekt hvor dårlig lyden var i 8. marstoget og at det var dårlig vær.

Det burde si seg selv at kvinnebevegelsen jobber for kvinnesaker. Menn skal ikke legge føringer på hvordan vi skal føre kvinnekamp. At menn forteller oss hvordan vi skal jobbe og hvilke områder vi burde være opptatt av, har vi fått nok av. Kvinnefronten jobbet hele veien tett med initiativtakerne til marsjen De jobbet nesten døgnet rundt for å få dette til.

I en tid hvor verden preges av polariserte debatter, er det viktig å finne saker vi kan enes rundt. Det politiske innholdet til marsjen samlet mange. Nettopp rundt slike brede arrangement burde vi alle støtte hverandre og stå samlet. Marsjen hadde en mening og det var å skape samhold og mobilisere til videre kamp.

Skrevet av

Johanne Vierhaug Lühr og Bodil Hauso, Kvinnefronten Oslo

Comments are closed.