Sexkjøpsloven virker!

Last ned PDF her: Sexkjøpsloven virker

Utdrag fra «Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester». Les hele rapporten HER
Papporten evaluerer effekten av sexkjøpsloven som trådde i kraft 1. januar 2009.
Forskernes hovedfunn:
Sexkjøpsloven har dempet markedet for prostitusjon
Omfanget av gatemarkedet er gått ned. Forskerne antar at innemarkedet er redusert med 10-20 prosent, og informanter fra innemarkedet forteller om lavere lønnsomhet enn for få år siden. Forskerne konkluderer med at sexkjøpsloven, i kombinasjon med hallikparagrafen, har bidratt til mindre prostitusjon. De økonomiske vilkårene for å drive med prostitusjon i Norge er blitt dårligere, og bakmennene får mindre fortjeneste.
Sexkjøpsloven har dempet etterspørselen og har en normgivende effekt
Sexkjøpsloven har redusert etterspørselen. Prostituerte bekrefter at det er mer dødtid mellom kundene, kundene har dårligere tid og er mer stresset en tidligere. De viser til at det er færre “stilige lunsjkunder”, det er færre unge menn og det er relativt sett flere utenlandske kunder enn før. Det ser med andre ord ut som flere ressurssterke norske menn, og unge nordmenn, har trukket seg ut av markedet. Data viser også at unge menn er mer negative til kjøp av sex enn eldre, og at innbyggere i Oslo er mer negative til kjøp av sex enn folk flest.

Norge mindre attraktivt for prostitusjonsbasert menneskehandel
Håndhevingen av forbudet bidrar til å gjøre Norge mindre attraktivt for prostitusjon, og det har trolig redusert omfanget av menneskehandel. Risikoen ved prostitusjonsbasert menneskehandel er økt, samtidig som fortjenesten er redusert.
Ingen indikasjoner på økt vold mot prostituerte
Sexkjøpsloven styrker selger fordi kjøper kan anmeldes, og den har gitt selger et virkemiddel for å håndtere dårlige kunder. På innemarkedet er terskelen for å anmelde en voldelig kunde muligens blitt høyere av redsel for å «blåse» leiligheten. Men alt i alt er det ikke grunnlag for å si at prostituerte er mer voldsutsatt som følge av sexkjøpsloven. Det er kunden som gjør noe ulovlig og har størst grunn til å frykte konsekvensene av rapportert vold. Likevel er prostituerte fortsatt en voldsutsatt gruppe, derfor er det behov for tiltak som verner denne gruppen. Dette gjelder uavhengig av sexkjøpsloven.
Behov for målrettede tiltak
Prostitusjonsmarkedet i Norge preges av en stadig økende andel immigranter. Menneskehandel er en del av dette markedet, og rotasjonen er høy. Hjelpeapparatet har en rekke gode sosiale tiltak, men det er på langt nær tilstrekkelig til å gi alle som ønsker det reelle valg i form av annet arbeid. Norskkurs, arbeidstrening og arbeidsmuligheter er blant tiltakene som virker

Dette er sitert fra Ingeborg Rasmussen, Steinar Strøm, Sidsel Sverdrup og Vibeke Wøien Hansen (2014), «Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester». Rapport 2014/30. Utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet av Vista Analyse AS.
Hele rapporten kan lastes ned på www.regjeringen.no/pages/38780386/Evaluering_sexkjoepsloven_2014.pdf

 

 

Comments are closed.