1. mai 2020 – appeller og hilsning
Gratulerer med dagen!
For første gang skal vi ikke markere 1. mai sammen i gatene, men samlet på alternative vis. I våre hjem eller på jobb for de som må være det.
Dagens unntakstilstand skaper utfordringer på flere plan for mange, og spesielt kvinner. Kvinner blir hardest rammet av pandemier som denne, fordi kvinner er overrepresentert i helsevesenet, har større omsorgsoppgaver og dårligere lønn enn menn. Kvinner som lever i voldelige relasjoner blir også ekstra hardt rammet av koronatiltakene.
Nå må vi stå sammen for å kjempe for kvinners rettigheter! Vi må ikke glemme at klassekamp er kvinnekamp – og kvinnekamp er klassekamp.
Kvinnefronten legger ut tre appeller i dag, om tiltak for kvinner i prostitusjon, om helsearbeidernes situasjon og om menns vold mot kvinner. Følg link for å se appellene eller les her;
Vi krever tiltak for kvinner i prostitusjon!
Les hele appellen her:
Kjære alle som feirer 1.mai i dette korona-året 2020. Jeg er katharina Sass, medlem i Kvinnefronten i Bergen og jeg har i mange år vært aktivist mot prostitusjon både her i Norge og i mitt hjemland Tyskland.
Vi som kjemper for at også menneskerettighetene til prostituerte kvinner og andre mennesker i prostitusjon blir respekterte, vi står overfor store utfordringer i disse tider. Korona-krisen har nemlig gjort at det har blitt innført prohibisjon i mange land. Dvs at kvinner og andre i prostitusjon blir kriminaliserte, de risikerer å bli straffet hvis de fortsetter å selge sex til tross for korona.
I Tyskland har allerede flere kvinner fått bøter opp til 5000 euro for å ha solgt sex i disse siste ukene. Jeg vet ikke om noe slikt har skjedd i Norge. Men hvis det er tilfelle s vil vi i Kvinnefronten gjerne vite det slik at vi kan hjelpe. Det er nemlig helt forkastelig å bøtelegge kvinner i prostitusjon, uansett korona.
Hvorfor det? Vel, spør dere selv: Hvem er det som selger sex nå midt under en pandemi? Det er jo de mest fortvilte, de som virkelig ikke har noe annet valg. Og de har svært ofte ikke tilgang til sosialhjelp eller helsehjelp. Mange har ikke lovlig opphold, de er helt avhengig av hallikene sine, de har ikke noe sted å bo annet enn bordellene eller leilighetene der prostitusjon foregår. Mange har barn i sine hjemland som de må forsørge. Mange er også avhengige av narkotika. Noen har kanskje lovlig opphold, men har ingen nettverk utenfor prostitusjonsmiljøet som de kunne ha brukt, som kunne ha hjulpet dem i denne situasjonen.
Så vi som er aktivister mot prostitusjon har derfor 8 veldig enkle krav til våre regjeringer. Og det gjelder både her i Norge og i Tyskland og internasjonalt:
Gi mennesker i prostitusjon husly gratis. For eksempel på hoteller eller ungdomsherberger som uansett står tomme nå. Sørg for at de i hvert fall ikke må overnatte på bordellene eller i leilighetene der de blir utnyttet. For da blir de enda mer avhengig av sine halliker.
Gi mennesker i prostitusjon ubetinget sosialhjelp. En kvinne som har blitt misbrukt av utallige menn i Norge eller i Tyskland eller hvor hun nå oppholder seg, hun bør ikke måtte tigge om å få sosialhjelp i det landet. Det bør være en selvfølge at hun får det. Og som et akutt tiltak bør hun få finansiell krisehjelp nå og det inkluderer også å få betalt reise hjem til sitt hjemland eller sine barn, for de som ønsker det i dagens situasjon.
Gi mennesker i prostitusjon tilgang til gratis, frivillig og ukomplisert helsehjelp.
Gi mennesker i prostitusjon tilgang til gratis mat og hygieneprodukter.
Invester mye mer i hjelpetiltak som legger opp til å få kvinnene og andre ut av prostitusjon og som gir reelle alternativer. Det er helt feil å stenge ned hjelpetiltak, eller gjøre de om til telefontjenester nå under konorakrisen. Det er helt uansvarlig, for da når man ikke frem til de aller svakeste. Så dette må åpnes opp igjen så fort som mulig. Gjerne med smitteverntiltak, men det må åpnes opp igjen.
Gi mennesker i prostitusjon ubetinget oppholdstillatelse nå.
Kriminaliser mennene som fortsetter å kjøpe sex til tross for korona. Kriminaliser bordelleierne og hallikene som fortsetter å utnytte mennesker i prostitusjon. I Norge er sexkjøp og bordellvirksomhet heldigvis forbudt uansett, men i Tyskland og mange andre land er ikke dette tilfellet. Så da er Koronakrisen faktisk en mulighet til å innføre sexkjøpslov og forbud av bordellvirksomhet.
Og så til det aller aller viktigste:
Mennesker i prostitusjon må aldri kriminaliseres eller straffes. I prostitusjon er det hallikene og bordelleierne og kjøperne som har makten, det er ikke de prostituerte. Og derfor må loven alltid stå på de prostituerte sin side. Å være fattig, fortvilt og i tillegg offer for seksuell vold, for det er jo det sexkjøp er, er ikke noen forbrytelse, ikke under korona-tider heller. Derfor krever vi at alle lover og regler som kriminaliserer prostituerte nå trekkes tilbake med en gang.
Takk for meg
/Katharina Sass
Vi krever faste hele stillinger!
Les hele appellen er her;
Søstre, Kamerater,
Det er med en underlig følelse jeg står her i dag og hilser dere på vegne av Kvinnefronten.
Jeg føler meg stolt og glad, slik jeg alltid gjør på denne dagen hvor vi feirer storslagne seire i arbeiderbevegelsen. Samtidig er jeg trist og sinna.
Som representant for kvinnebevegelsen mener jeg det er på tide å spørre: Hvor lang tid skal det ta før våre krav blir lyttet til, og forhandlet frem? Når skal vi kunne legge frem våre rettmessige krav om hele og faste stillinger, og ikke bare bli hørt og tatt alvorlig, men også uten å måtte risikere å bli saksøkt av vår egen arbeidsgiver? Slik de fire sykepleierne ved Østfold sykehus opplevde i mars i år, etter 20 år i arbeid ved sykehuset som spesialsykepleiere.
Bruken av deltid og små stillinger er et økonomisk problem for den enkelte. Det er også et strukturelt problem som rammer kvinner. Vi har lenge visst at I tillegg blir denne bruken av arbeidskraft problematisk når det kommer til kvalitetssikring og håndtering av kritiske situasjoner.
Kvinnefronten består av kvinner fra alle yrkesgrupper i samfunnet, og mange av oss finner du selvsagt i de tradisjonelle kvinneyrkene. Vi arbeider i barnehager, i renholdsbransjen,i butikk, og vi arbeider i helsevesenet. Vi jobber turnus, og vi jobber ekstra, Noen dager elsker vi arbeidet vårt og andre dager er det bare slitsomt.
Hvert år samler vi oss på arbeidernes fridag. Vi løfter parolene våre formødre overrakte oss,
og vi bærer dem med rak rygg gjennom gatene. I år løfter vi våre faner igjen. Vi går ikke i tog, men vi står sammen, over hele landet, like rakrygget som vi alltid gjør og krever igjen: Vår rett til Hele og faste stillinger. Det er kvinnesak, det er god arbeidslivspolitikk og det er god kriseberedskap.
Et helsevesen fullt av vikarer og deltidsansatte er ikke veien å gå, noe vi har bragt til forhandlingsbordet i årevis. Og det har blitt bevist de siste ukene vi har vært gjennom, nå når helsevesenet har møtt på sin største utfordring her i landet. Noensinne. Vi trenger et helsevesen som gir de ansatte en hverdag der unntakstilstand er mulig.
Folk var raskt ute med å applaudere helsepersonell. Anerkjennelse og støtte i denne situasjonen har selvfølgelig vært en god ting. Mange snakker også om at vi er på en stor dugnad. Dette skal vi fikse sammen! Kvinnefronten er særdeles opptatt av fellesskap, og vi arbeider frivillig på dugnad for nettopp solidaritet og samhold natt og dag. Men vi vet at selv om statsministeren sier at alle må ta i et tak, vi skal ta vare på hverandre, så har Solbergs regjering med Bent Høie i spissen drevet strukturell nedskjæring av hele Helsenorge i lang tid. Og det å rydde opp i regjeringens dårlige politikk på dugnad, det føles bittert.
Å gjøre lønnsarbeid på dugnad-det kommer ikke på tale!
Med vennlig hilsen Daisy Elizabeth Sjursø
Vi krever avskaffelse av vold mot kvinner!
Se Kvinnefronten 1.mai-appell om vold mot kvinner
Skrevet og fremført av Maiken Sætran Lium, styremedlem i Kvinnefronten
