Abort er kvinners valg – fjern nemndene
Hovedappell ved årets 8. mars-markering på Youngstorget i Oslo ble holdt av Cathrine Linn Kristiansen fra Kvinnefronten. Les hennes appell her;
Grunnlaget for all frihet må være rådighet over egen kropp og hva som er i den, sa Katti Anker Møller for om lag 100 år siden.
Jeg står her på vegne av Kvinnefronten i dag, og jeg vil aller først rette en stor takk til de radikale feministene slik som Katti Anker Møller,som har banet vei for oss, gjennom abortkampen de har ført.
På grunn av våre formødre har vi mulighet til å få trygge aborter og å bestemme selv om og når vi vil ha barn. Noe som har vært med på å gi oss muligheten til å ta del i samfunnet og i arbeidslivet.
Se dere rundt! 1 av 3 av kvinnene her har tatt, eller kommer til å ta abort.
Men hvor mange kjenner dere som har vært åpne om det?
Vi må snakke om abort som det det er – en helt vanlig kvinnelig erfaring. Noe som ikke alltid er like enkelt fordi abort fortsatt er skambelagt, en skam som blir prakket på oss fra Besserwissere og Kristenkonservative over hele linja.
Kvinnefronten har stått på barrikadene i flere tiår for å sprenge tabuene rundt abortspørsmålet. Og kampen for selvbestemt abort i Norge har betydning utover landegrensene.
I en tid hvor høyrepopulisme og konservative krefter er på fremmarsj internasjonalt trenger vi mer enn noen gang å være på offensiven.
Vi vil at våre medsøstre i resten av verden skal se til Norge og se at kampene de kjemper kan vinnes.
For det vet vi at de kan. Derfor er årets hovedparole så viktig.
Den norske kvinnebevegelsen vil videre. Vi tar ikke til takke med smuler som vi må forsvare fra samfunnets mørkemenn som mener at det er vår moralske plikt å føde.
Vi finner oss ikke i en situasjon der vi tar ett skritt frem og to tilbake.
Nå er det på tide å utvide kvinners selvbestemmelse og kaste nemndsystemet på historiens patriarkalske skraphaug, der det hører hjemme.
Kvinner som må møte i nemnd sitter med lovens lange arm helt inn i livmora.
Og atter en gang samles kvinner over hele landet i protest mot overformynderiet som abortnemndene representerer.
Det finnes ingenting som virker mer fjernt for meg, enn det å skulle overlate beslutninger knyttet til min kropp, mitt liv og min fremtid til 2-3 fremmede mennesker jeg har en halvtimes samtale med.
Det er uverdig, det er respektløst, og sementerer en holdning om at kvinner kun til en viss grad er i stand til å ta kloke beslutninger, og kun til en viss grad er moralsk kompetente.
Jeg tror ikke det var dette våre formødre drømte om, da de la ned grunnsteinene i arbeidet for råderett over egen kropp.
Abortnemndene er ikke til for kvinnene som søker abort, de er til for oss andre.
For at vi som samfunn skal markere at vi er moralske og ikke tar lett på dette.
De har først og fremst en seremoniell og symbolsk betydning. For kvinnene som trenger å ta en senabort er de en ekstra belastning som er helt unødvendig.
Det er på høy tid at vi fjerner det utdaterte formyndersystemet som nemndene er, og gir kvinner makt til å ta beslutninger som påvirker deres liv.
Jeg vil også benytte denne anledningen til å si klart og tydelig fra om at vi ikke biter på abortmotstandernes moderne kampanjer, hvor de skjuler sin agenda bak slagord om likhet og menneskeverd. Begreper som sorteringssamfunnet og tvillingabort er ikke nøytrale begreper, men abortmotstandernes omskrivninger av virkeligheten.
En kvinne som er gravid med et alvorlig sykt foster eller ønsker å redusere antall fostre blir gjennom denne retorikken pålagt hele det moralske ansvaret på samfunnets vegne. Hun må bære frem et sykt barn for at vi andre skal klappe oss selv på ryggen og si jammen lever vi i et etisk samfunn. Men en kvinnes abort innskrenker ikke andre personer sitt menneskeverd.
”Våre kropper og våre reproduktive evner er ikke til for noen andre enn oss selv.
Som Katti Anker Møller sa ”Mennene har innrettet seg etter sine behov her i verden. Nå er det vår tur.
Min kropp – mitt valg! Fjern nemndene!