Kvinnefrontens høringssvar – det strafferettslige diskrimineringsvernet
Kvinnefronten viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 4. juni 2018 om det strafferettslige vernet mot diskriminering.
Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig medlemsbasert kvinneorganisasjon som har arbeidet for full kvinnefrigjøring siden 1972. Full frigjøring er det når kvinnen har rett og mulighet til å velge det liv hun ønsker med hensyn til utdannelse, yrkesvalg, seksualitet osv. Dette må være mulig uansett hudfarge, etnisk opprinnelse, seksuell orientering eller funksjonsevne. Nettopp av denne grunn er det viktig at disse diskrimineringsgrunnlagene beskyttes i straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer og diskriminering, og at kvinner gis et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer og diskriminering som rammer dem nettopp fordi de er kvinner.
Likebehandling av diskrimineringsgrunnlagene
Kvinnefronten er enige i at diskrimineringsgrunnlagene i straffeloven bør harmonisere med diskrimineringsgrunnlagene i likestillingsloven. Dette er viktig, særlig for å beskytte de som står i fare for å bli utsatt for en straffbar handling med rot i et eller flere av grunnlagene. Og det er også viktig for å unngå å «rangere» diskrimineringsgrunnlag i hvilke som skal beskyttes i straffeloven, og hvilke som «bare» er tatt med i diskriminerings- og likestillingsloven.
Kvinner
For diskrimineringsgrunnlaget kjønn viser vi til Kvinnelobbyens høringssvar, særlig hva gjelder å understreke at det er kvinner som har et særlig behov for vern mot diskriminering og hatefulle ytringer med grunnlag i vårt kjønn. Gjennom Kvinnefrontens arbeid nasjonalt og internasjonalt står det klart for oss at kvinner gjennomgående står i en mer sårbar situasjon enn menn, og at kvinner ofte blir dobbelt sårbare når de også tilhører andre diskriminerte grupper på grunn av sin religion eller etnisitet. Å få inn kjønn som beskyttet grunnlag i straffelovens §§ 185 og 186 er viktig. Ved å gi kvinner som gruppe et særlig vern vil bestemmelsene etter Kvinnefrontens mening bedre speile hvem som har behov for særlig beskyttelse i det samfunnet vi lever i.
Seksuell orientering
Kvinnefronten er enige i utredningens vurdering om å endre ordlyden i straffeloven fra «homofil orientering» til «seksuell orientering». Dette er en viktig endring for å synliggjøre at folk kan oppleve å bli utsatt for hatefulle ytringer og annen straffbar diskriminering med grunnlag i deres seksuelle orientering selv om denne ikke er «homofil». Seksuell orientering er begrepet som brukes i diskriminerings- og likestillingsloven, og Kvinnefronten mener det er naturlig at det også tas i bruk i straffeloven.
Ved å endre ordlyden, håper vi å unngå at noen faller utenfor, eller oppfatter at de faller utenfor, lovens ordlyd når de har opplevd en straffbar hendelse med rot i egen seksuelle orientering. Særlig er dette viktig av hensyn til bifile og andre som opplever seksuell og romantisk tiltrekning til mer enn ett kjønn. Kvinnefronten mener det er viktig at straffeloven moderniseres for å speile samfunnets forståelse av seksualitet som noe mer sammensatt enn homofili og heterofili.
Sammensatt diskriminering
Kvinnefronten mener det er viktig å ta inn et forbud mot sammensatt diskriminering i straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer og diskriminering. Vi mener dette vil være en viktig anerkjennelse av den sårbarheten det medfører å tilhøre to eller flere utsatte grupper, slik som for eksempel lesbiske kvinner eller kvinner som tilhører en etnisk minoritet. For å gjøre beskyttelsen mot slik sammensatt diskriminering reell er det viktig at det å være kvinne (eventuelt diskriminering med grunnlag i kjønn) inntas som vernet grunnlag også i straffeloven.
Kvinnefronten mener at å innta et forbud mot sammensatt diskriminering i straffeloven vil ha en bevisstgjørende og holdningsskapende effekt. Når det i tillegg, som beskrevet i høringsnotatet, er lovteknisk enkelt, fremstår det for oss klart at det bør inntas i loven.
På vegne av Kvinnefrontens arbeidsutvalg,
Thea Borkhus Gabrielsen