Pressemelding: Kvinnebevegelsen nedsetter eget abortutvalg
Kvinnebevegelsen er ikke fornøyd med regjeringens abortutvalg. Utvalget er ikke representativt nok, mangler faglig bredde og har et for snevert mandat. Kvinnebevegelsen nedsetter nå sitt eget abortutvalg for å tilføre diskusjonen viktige perspektiver som man mener ikke er ivaretatt av regjeringen.
Kvinnebevegelsen mener at regjeringens abortutvalg, som ble nedsatt i juni 2022, mangler representanter fra kvinnebevegelsen og sentrale fagpersoner som kan bidra til en åpen samtale om behovene for en moderne abortlov.
Utvalget fikk et kortfattet mandat, og skal i hovedsak vurdere behovet for å utvide tiden for den gravides selvbestemmelse fra dagens tolv uker, oppfølging av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. Av internasjonale perspektiver, nevner mandatet kun erfaring fra andre nordiske land. Utvalget mangler viktige perspektiver både i mandatet og blant medlemmene.
«Dette er et demokratisk problem da kvinnebevegelsen kjempet frem den abortloven vi har i dag. Den organiserte kvinnebevegelsen sitter på en enorm kompetanse både historisk og faglig som utvalget nå mangler,» uttaler sier Cathrine Linn Kristiansen, leder for Kvinnefronten, som er initiativtakeren til skyggeutvalget.
For å ivareta disse perspektivene og bidra til en mer opplyst debatt om framtidas abortlov, har den norske kvinnebevegelsen nedsatt et eget utvalg som skal jobbe parallelt med regjeringsutvalget.
Kvinnebevegelsens abortutvalg har som formål å utvide diskusjonen og belyse temaer som stigma og skam, internasjonale perspektiver, etiske premisser som ligger til grunn for dagens lovgivning, retorikk rundt abort - ord og begreper - hvordan språk former problemstillingene rundt abort, hvordan fosterets verdi vektes og den gravide kvinnens integritet.
Kvinnefronter er bekymret for om Regjeringens abortutvalg i tilstrekkelig grad vil ta hensyn til den medisinske, samfunnsmessige eller juridiske utviklingen som har skjedd i de snart 50 årene siden loven ble vedtatt, med tanke på blant annet pasient- og brukerrettighetsloven.
Abortbehandlingen har blant annet gjennomgått store endringer, der kirurgiske aborter i 90 prosent av tilfellene er erstattet med medisiner. Vi etterlyser en vurdering av hvilken betydning utviklingen innen medisinsk teknologi bør ha for aborttilbudet. Kvinnebevegelsens abortutvalg ønsker en styrking av pasientrettigheter generelt og utvikling av et feministisk, etisk rammeverk for en moderne abortlov. En ny abortlov bør kunne stå seg i flere tiår.