Forslag til endringer i barneloven
Til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet,
Postboks 8036 Dep
0030 OSLO
Svar på høring – Forslag til endringer i barneloven for å oppheve tidsfrister i farskapssaker.
Kvinnefronten (KF) viser til departementets brev av 5. november 2015 (ref. 15/3574) og har følgende kommentar til forslaget om å oppheve tidsfristene i barnelovens § 6 for når sak om endring av farskap kan reises.
Gjeldende tidsfrist bygger på NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap. Utvalget la vekt på hensynet til stabilitet over tid for barnet:
”Den personlige relasjonen mellom far og barn er bygget på flere elementer enn ren biologi.
At det reises sak slik at det juridiske farskapet flyttes til en annen mann, medfører ikke at den biologisk «riktige» faren vil kunne erstatte den farsfiguren som barnet har hatt fram til endringsdom blir avsagt. Den følelsesmessige relasjonen og omsorgen kan ikke bare flyttes fra en person til en annen. Jo lenger tid som farskapet har vært etablert, desto sterkere gjensidige bånd vil som regel være knyttet. “
I departementets nåværende forslag står:
Også for fedre som ikke får kunnskap om at de kan være far til et barn før dagens tidsfrist på tre år er løpt ut, er det av stor betydning å kunne få ta ansvar selv om barnet ikke var planlagt.
Det tas altså ikke hensyn til hva man tidligere har ment. Det antas at det for barnet i det lange løp er best å kjenne sannheten og det henvises til at biologisk opprinnelse er tungtveiende.
Barnet kan uansett reise sak om endring av farskap, også etter fylt 18 år.
I Innst. 272 (2012-2013) gjør medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristlig folkeparti det klart at det først og fremst er av hensyn til mannen at det ikke bør være tidsfrist på å ta opp sak om foreldreskap.
“(…) mange menn blir fedre uten at det var planlagt eller var resultat av noen beslutning, noen ber mor om å avbryte svangerskapet, andre får ikke kunnskap om farskapet før barnet er født.”
I Ot.prp. nr. 93 (2001-2002) mye av begrunnelsen for forslaget om å oppheve tidsfrister grunngitt med hensyn til mannen uten at det er tilstrekkelig argumentert for hvorfor dette er til barnets beste. Og det argumenteres for:
“En juridisk far kan gå til sak for å få del i foreldrebeføyelser over barnet. Dette betyr at han vil kunne få fastsatt samvær og eventuelt få del i foreldreansvaret. Den tidligere juridiske far mister alle rettigheter i forhold til barnet, samtidig som barnet mister alle rettigheter i forhold til ham. Dersom farskapssaken fører til et samlivsbrudd mellom mor og den som har vært barnets juridiske far, kan barnet miste kontakten med den mannen som har vært juridisk og sosial far for barnet. Barnet vil imidlertid kunne få opprettet kontakt med den som er barnets biologiske far.”
Departementet skriver selv i sitt høringsnotat at det er liten forskningsbasert kunnskap om hvordan regelverket har fungert både før og nå. Det er dessuten ikke argumentert for hvorfor man skal kunne gis rett til å vente med å reise endringssak. Vi synes det her tas lite hensyn til barnemoren. Biologisk opprinnelse kan være viktig for barnet, men sosialt farskap bør ikke undervurderes.
Kvinnefronten mener dette er styrking av menns rettigheter på bekostning av kvinner og barn uten tilstrekkelig forskningsmessig grunnlag for å si hva som vil være best for barnet.
Etter vår mening bør endringer i barneloven avvises.
For Kvinnefronten
Hilde Bjørnstad