Hvem er vi?
Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon. Vi driver et omfattende og allsidig kvinnepolitisk arbeid; både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kvinnefrigjøring er ikke mulig uten økonomisk sjølstendighet og et godt utbygd velferdssamfunn.
Kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp er en grunnleggende menneskerettighet. Henvisninger til kultur eller religion kan aldri legitimere en kvinneundertrykkende praksis. Kamp mot kvinneundertrykking føres av kvinner i alle kulturer.
Full frigjøring er det først når kvinner har rett og mulighet til å velge det liv hun ønsker uavhengig av hudfarge, etnisitet, seksualitet, sivil status, klasse eller funksjonsevne.
Vårt mål er et samfunn hvor alle kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sin måte å være kvinne på basert på likeverd og samtykke, uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert.
Kvinnefronten ser organisering av kvinner både som et mål og som et middel. Kvinner kan bare forandre verden hvis vi samler oss og kjemper sammen. Gjennom diskusjoner og fellesskap kan vi forstå eget liv og sette egne erfaringer i en større sammenheng.
Kvinnefronten må tørre å se på hvordan egen forståelse og arbeidsmetoder kan bidra til å opprettholde skiller og maktforskjeller som finnes ellers i samfunnet. Vi vil ha samarbeid og debatt basert på respekt og åpenhet for kvinners erfaringer uten stereotype oppfatninger på bakgrunn av hudfarge, religion, seksuell orientering, funksjonsevne eller lignende.
Kvinnefronten eier Norges eneste feministiske tidsskrift på print, FETT, og vi organiserer feminismefestivaler, seminarer, debatter og møter, de siste årene har vi vært med-arrangør av Ladyfestfestivalen. Organisasjonen er en viktig informasjons- og kunnskapsressurs for kvinnepolitikk og feminisme, som brukes av skoleelever, studenter, journalister, departementer, organisasjoner, samt menn og kvinner i det ganske land.
Organisasjonssekretærer og talskvinner
-
Cathrine Linn Kristiansen
Leder
tlf: 92 25 02 14
-
Maiken Sætran Lium
Nestleder
tlf: 47 60 45 39
-
Nora Uvsbakk
Organisasjonssekretær og sentralstyremedlem
tlf: 46 98 71 80 / 93 28 65 40
-
Darin Hagi
Prosjektsekretær i Oslo
-
Selma Flo-Munch
Vikar organisasjonssekretær
tlf: 46 98 71 80 / 95 18 46 86
Om organisasjonen
-
Landsstyre og arbeidsutvalg
Kvinnefrontens høyeste beslutningsorgan er Landsmøtet, som avholdes annethvert år. Landsstyret er Kvinnefrontens øverste organ mellom landsmøtene. Landsstyret møtes fire ganger i året, og tar beslutninger for organisasjonens arbeid på grunnlag av Kvinnefrontens handlingsplan. Det nåværende landsstyret er valgt for perioden nov 2020 – nov 2022.
På daglig basis drives Kvinnefronten av et arbeidsutvalg samt organisasjonssekretær som arbeider fra vårt kontor i Oslo. Kvinnefronten har også flere lokallag som driver med aktiviteter rundt om i landet. -
Vedtekter
Vedtatt på Landsmøtet 24. - 27. januar 1991.
Revidert på Landsmøtet 1993, 1997, 1999, 2005, 2010 og 2016
FORMÅL
§ 1: Kvinnefronten er en landsomfattende organisasjon som arbeider for full kvinnefrigjøring. -
Historien vår
Initiativet til å danne Kvinnefronten ble tatt på et møte i Studentersamfunnet i Oslo i 1971. Hovedparolen var «Kamp mot all kvinneundertrykking – for frigjøring av kvinnene».- Slik jeg husker det var det stormende fullt på møtet, forteller Turid Horgen, som var med på å starte opp de første kvinnefrontgruppene.
-
Lokallag
Vil du delta aktivt i Kvinnefronten, eller være med på lokale arrangement?
Ta kontakt med våre lokallagsanvarlige!
-
Jentefronten
Jentefrontens 9 bud
1. Vi skal hedre våre formødre, og alle som har banet vei for oss.
Som feminister og jentesaksaktivister er det viktig at vi ikke glemmer alle kvinnene som har kjempet kampen før oss. Det er viktig at vi ikke er historieløse, og ikke glemmer at vi viderefører kampen de starta.
-
Mørketall
Voldtekt er et folkehelseproblem, og rammer 1 av 10 kvinner. Kvinnefronten har i flere år drevet Mørktetallprosjektet. Målet er å bryte stillheten rundt overgrep og voldtekt, og har gjennom årene hatt forskjellige former. Prosjektet begynte med å dele kvinners egne fortellinger om voldtekt, og bidro slik til å vise hvordan voldtekt rammer. Senere har kampanjen utviklet seg til å drive forebyggende arbeid rettet mot ungdommer.