1.mai-appell i Bergen

Tale 1. mai 2018 av Katharina Sass fra Kvinnefronten Bergen

Kjære alle

Det er en stor glede for meg å snakke her til dere på 1. mai, den internasjonale kampdagen til arbeiderbevegelsen, som også lenge har vært en kampdag for den venstreradikale kvinnebevegelsen som Kvinnefronten er en del av. Alliansen mellom arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen har vært av ulik karakter og styrke i ulike land. I Norge har denne alliansen vært ganske vellykket, for kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen har sammen kjempet frem mange gode lover og tiltak som gjør at Norge er et forholdsvis godt land for kvinner å leve i. Alt er ikke perfekt, men vi er kommet et stykke på vei, og det er ikke minst takket være arbeider- og fagbevegelsen.

Ikke minst, så har den norske fagbevegelsen hele tiden vært tydelig på en ting: Prostitusjon er ikke arbeid. Prostituerte er ikke såkalte «sexarbeidere». Det de opplever er en krenkelse av deres menneskerettigheter. Det er vold. De opplever massiv vold hver eneste dag. Og den volden har en konkret kilde, nemlig menneskehandlere, halliker og horekunder. Derfor er det riktig og viktig at Norge har kriminalisert alle disse som organiserer og etterspør prostitusjon, mens de prostituerte ikke skal bli kriminaliserte. Akkurat når det gjelder det siste, så har vi noe å jobbe med – for de fleste prostituerte i Norge i dag er utenlandske og mange har ikke oppholdstillatelse. De er i en spesielt sårbar situasjon og tør ofte ikke å uttale seg i for eksempel rettsaker. Vi i Kvinnefronten krever at alle som blir prostituert i Norge – uansett hvilken bakgrunn de har – får oppholdstillatelse uten betingelser. Det er det minste de bør ha krav på når de har blitt mishandlet og misbrukt av norske menn utallige ganger.

Jeg er selv opprinnelig fra Tyskland. Der har vi en større vei å gå i kampen mot prostitusjon, ikke minst fordi store deler av venstresiden ikke har vært ved vår side. I 2002 liberaliserte en rød-grønn regjering prostitusjon, slik at halliker skulle bli vanlige «arbeidsgivere» og prostituerte såkalte «sexarbeidere». Den reformen ble fullstendig mislykket, og derfor er det kommet noe strengere lover i 2016. Men fortsatt er det lovlig å drive bordeller og kjøpe sex fra de hundretusenvis av stort sett utenlandske og fattige unge kvinner, som blir ødelagt og ofte drept i denne såkalte «business».

Derfor er det utrolig viktig at vi i Norge fortsetter kampen mot prostitusjon. Vi må sørge for at sexkjøpsloven består. Vi må sørge for at flere ressurser blir brukt både på dens håndheving og på hjelpetiltak for prostituerte. Vi må ALLTID stå på de prostituerte sin side og kreve at de får bedre beskyttelse, mer hjelp med å komme seg ut av prostitusjon og, som sagt, oppholdstillatelse. Det er viktig ikke minst fordi det foregår diskusjoner rundt omkring i verden om hvordan man skal håndtere prostitusjon politisk. I Tyskland har det for eksempel utviklet seg en noe sterkere venstreorientert bevegelse mot prostitusjon i det siste. Jeg har selv skrevet en bok, på tysk, med argumenter mot prostitusjon, som er ment til å støtte denne bevegelsen og som viser til den nordiske modellen som alternativ – et alternativ som vi her må beskytte. Jeg håper at dere alle skal minne deres organisasjoner om å støtte den internasjonale kampen mot prostitusjon videre. Det kan redde mange menneskeliv.

Tusen takk for oppmerksomheten.