Endelig farvel til nemndene

Av Thea B. Gabrielsen, Line Schou og Kristine Sundvor Solvin; Kvinnefrontens landsstyre

Å utvide retten til selvbestemt abort og fjerne abortnemndene er feminisme i praksis. Det er myndiggjøring av kvinner i ulike livssituasjoner og viser tillit til at kvinner selv kan vurdere hva som er riktig. Det er også sunn fornuft å fjerne et forsinkende og belastende hinder for de som er i den vanskelige situasjonen at de må ta abort sent. De fleste senaborter skyldes alvorlige medisinske tilstander hos fosteret. 

Kampen handler ikke først og fremst om uker, den handler om hvem som skal ta valg i en kvinnes liv innenfor den vedtatte grensa for abort i Norge. Så lenge abort er lovlig og medisinsk forsvarlig, bør avgjørelsen ligge hos kvinna, og ikke ei nemnd, ikke i lovens kriterier, og ikke hos noen andre enn den graviditeten og aborten angår. 

Vi vet fra andre land med samme praksis at det ikke blir flere senaborter av å fjerne nemndene. I Island og i Sverige er grensen for selvbestemt abort mange uker høyere, likevel er statistikken nesten den samme. I Canada, som ikke har en lovfestet abortgrense, skjer det ikke flere senaborter enn i Norge. Å fjerne abortnemndene gir ikke flere senaborter, men gjør at kvinner i en sårbar situasjon slipper å trygle i en nemnd. Aller helst skulle de sluppet å bli demonisert i media også. 

Abortloven har vært under stadige angrep siden den ble vedtatt, og nå er endelig tiden inne for å utvide, ikke innskrenke, kvinners råderett over egen kropp. Derfor er Kvinnefronten glade for at Rødt tidligere i vår vedtok å fjerne nemndene. Og at SV etter helgas landsmøte nå står i teten for en feministisk abortpolitikk, med selvbestemt abort til uke 22. Det fortjener ros, ikke påstander om drap og annen kvinnefiendtlig hatretorikk. MDG går for uke 18 uten nemnd, og selv om AP ikke ser ut til å være helt enige med seg selv om hva de har vedtatt, går det i riktig retning der også. Det går mot en endring i abortgrensene etter høstens stortingsvalg, og kvinnebevegelsen støtter partiene på venstresida i denne kampen.

Ingen hadde godtatt at en lege tvang deg til å donere bort et organ, gi blod eller være koblet sammen med et annet menneske i flere måneder. Selv om dette måtte til for å redde den andres liv. De som mener fosterets fremtidige levedyktighet skal trumfe kvinnens selvråderett, ser kvinnen som et middel for å bære frem et barn. Som samfunn burde vi kommet lenger enn dette nå. Alle barn fortjener å være ønsket, alle kvinner fortjener å kunne bestemme selv, over egen kropp og reproduktivitet. 

De som lever i de mest sårbare situasjonene, de yngste, de sykeste, det er de som går lengst før de oppdager en mulig graviditet. Derfor støtter vi også SVs vedtak om en lovbestemt rett til rådgivning før, under og etter aborten. Vi har tillit til at de kvinnene som trenger slik rådgivning, hjelp og støtte, vil benytte seg av tilbudet. Det er viktig at det er et frivillig tilbud, for tvungen rådgivning står i motsetning til reell valgfrihet.

Etter helga er kommentarfeltene og debattsidene fulle av spørsmål av typen “hva med rettighetene til de små uskyldige livene i magen?” Men hva med de uskyldige kvinnene som må møte foran en nemnd i en situasjon som allerede er vanskelig, når de er aller mest sårbare? Der fremmede mennesker skal fatte et vedtak om deres eget liv og kropp. Å fjerne abortnemndene er først og fremst å beskytte disse kvinnene, å skåne dem fra den unødvendige belastningen som nemnda representerer.

Faktum er at abortnemnda ikke er “fosterets rettsvern”. Nemnda er først og fremst en symbolsk instans, der de aller fleste som søker, får innvilget abort. Nemnda er der hverken for fosteret eller kvinnen, den er der for at resten av samfunnet skal kunne klappe seg selv på skulderen som et samfunn som “ikke tar lett på abort”. Men det er faktisk ingen kvinner, og minst av alt kvinner som må ta senabort, som tar lett på det. Det gjør åpenbart ikke SV heller, når de har vedtatt en lovbestemt rett til rådgivning for kvinner som må ta valget om senabort. Vil vi unngå senaborter, er det andre veier å gå enn å holde fast ved en utdatert, patriarkalsk institusjon som nemnda. Hva med å gi norske kvinner tilgang på de NIPT-testene som ble vedtatt for nesten et år siden?

Hver tredje kvinne i Norge vil ta en eller flere aborter i løpet av livet. I 2019 var 83,1 prosent av alle selvbestemte aborter utført før uke 9 og totalt 95,6 prosent av alle aborter utført før uke 12 (FHI).

Det er ingen grunn til å tro at å fjerne nemndene vil gi flere senaborter. Det er derimot helt sikkert at det myndiggjør kvinner og flytter avgjørelsen dit den hører hjemme.