Nei til kutt i erstatning til voldsofre
Uttalelse vedtatt på Kvinnefrontens landsmøte 7.-8. november 2020
Et lovforslag om voldsoffererstatning er nå ute på høring. Dette har gått under radaren på mediene og av store deler av befolkningen. Går dette gjennom, vil et flertall av voldsoffer fratas retten til voldsoffererstatning. Lovforslaget vil ramme de svakeste og mest sårbare i samfunnet.
Voldsoffererstatning er viktig økonomisk og helsemessig, og er kanskje den eneste formen for anerkjennelse mange voldsofre får. Voldsoffererstatning er en erstatning fra staten til de som har opplevd vold, seksuelle overgrep eller andre straffbare handlinger som krenker liv, helse eller frihet. I dag bevilges erstatningen etter søknad til Kontoret for voldsoffererstatning, og flere vilkår må være oppfylt. De siste årene har det vært en merkbar nedgang i antall innvilgelser av voldsoffererstatning, uten at det finnes en kjent årsak til dette.
I dag er det et vilkår at du har anmeldt forholdet for å kunne søke om voldsoffererstatning. Hvis det nye lovforslaget blir vedtatt, vil ikke en anmeldelse være nok. Etter det nye forslaget må du også ha en dom. Regjeringa fronter dette som en positiv endring, og påstår at det blir enklere for offeret fordi hun ikke lenger trenger å søke om voldsoffererstatning selv. Å påstå at endringen gjør det enklere er villedende informasjon. Etter det nye forslaget skal hun få voldsoffererstatning automatisk tilkjent av retten. Men lovforslaget tar ikke høyde for at det store flertallet av anmeldte voldtekter aldri når rettsapparatet – de blir henlagt av politiet.
Konsekvensen av forslaget er derfor at svært få voldutsatte kvinner vil oppfylle vilkårene for voldsoffererstatning i fremtida. Da vil de fleste voldsutsatte tvinges til å gå til sivilt søksmål for å få erstatning. Regjeringa gjør med dette situasjonen til voldsofre enda verre, og privatiserer konsekvensene av vold.
Den foreslått endringen er uholdbar og vil ramme kvinner hardest. Hele 80 % av anmeldte voldtektssaker blir henlagt av politiet. Med andre ord må 80 % av de som anmelder en voldtekt må gå til sivilt søksmål for å få erstatning. I et sivilt søksmål kan voldsofferet, hvis hun taper, bli tvunget til å betale saksomkostningene til gjerningsmannen i tillegg til sine egne. Saksomkostningene vil ofte være flere hundre tusen kroner, og dette er en risiko de færreste har anledning til å ta. Hvem vil gå til sak for et erstatningskrav på 10.000 – 60.000 når saksomkostningene kan bli godt over 100.000 kroner? I praksis vil det derfor ikke være mulig for ofre som får saken sin henlagt å motta voldsofferstatning. En sivil rettssak etter straffesaken er henlagt betyr et nytt møte med gjerningsmannen, lenge etter voldtekten. Dette kan skade kvinnenes mulighet til å bearbeide sine traumer. Når gjerningspersonen var et familiemedlem eller andre kvinnen kjente godt, er det ekstra vanskelig å skulle gå til søksmål når du allerede har fått høre at det ikke er grunnlag for å straffe vedkommende.
Det er grunn til å tro at forslaget ene og alene er motivert av et ønske om innsparing. Når så mange kvinner utsettes for vold, er det klart at erstatningene koster staten dyrt. Men dette burde være et insentiv til å bekjempe menns vold mot kvinner. I stedet ser regjeringa det som et økonomisk problem og velger å kutte strupen på voldsoffeerstatningsordninga slik vi kjenner den i dag.
Det er grunn til å tro at utbetalingene av voldsoffererstatning blir mer effektive som regjeringa hevder, men dette vil komme svært få kvinner til gode. Kvinnefronten er enig i at dagens ordning fungerer dårlig. For få kvinner får innvilget voldsoffererstatning, og saksbehandlingstida på 5-18 måneder er for lang. Fremfor å bygge ned ordninga, må vi styrke den og sørge for at flere kvinner får den erstatninga de har rett på, på et tidspunkt hvor de kan bruke den til å få helsehjelpen de trenger for å komme seg videre.
Kvinnefronten mener:
Ordninga med voldsoffererstatning må styrkes, ikke svekkes
Retten til erstatning gjennom søknad må bestå
Kontoret for voldsoffererstatning må få flere ansatte, slik at søknader kan behandles raskere
Voldsoffer må få dekket sitt reelle tap. Dagens øvre grense må fjernes
Ordninga med voldsoffererstatning må gjøres mer kjent blant folk