Vi kan få slutt på at menn kjøper sex!
Skrevet av Agnete Strøm, Internasjonalt Utvalg.
Skal vi etablere prostitusjon som et yrke og sette opp bordeller eller skal vi holde fast på vår beslutning om å kriminalisere kjøpere av sex, og alle andre bakmenn som halliker og menneskehandlere?
Norge har hatt sexkjøpslov siden 2009. Loven gjelder også for norske borgere utenfor Norge. Sverige innførte sexkjøpslov i 1989, Island i 2009. Nord-Irland, Frankrike og Irland har innført samme lov, lovforslag er fremmet i Italia, og diskuteres heftig i England.
En Norges offentlige utredninger (NOU) er på trappene om sexkjøpsloven, og påstanden om at loven har påført prostituerte kvinner og menn mer vold, vil være et tema når den diskuteres i Stortinget. Da er det viktig å få fram at volden utøves av kjøpere og profitører som halliker, bakmenn og menneskehandlere, uavhengig av sexkjøpslov eller full legalisering.
Menneskerettigheter
Sexkjøpsloven hviler på viktige begreper: prostitusjon er ikke arbeid, prostitusjon er vold mot kvinner, prostitusjon er skadelig for samfunnet og strider mot alt arbeid for likeverd og likestilling mellom kvinner og menn. Menneskerettigheter er et ord som går igjen i denne debatten, feministers holdning er at det er en kvinnes menneskerett å ikke bli prostituert.
Uten et stort mannlig marked hadde vi ikke hatt prostitusjon, og sexkjøpsloven understreker og retter seg mot menns rolle i prostitusjon, – prostitusjon er et mannsproblem, – prostitusjon viser klart ubalansen mellom menn og kvinner i samfunnet. Når menn kjøper en kvinnes kropp, handler det ikke om sex, det handler om er å ha makt over kvinner. Den norske sexkjøpsloven baserer seg på prinsippene om likeverdighet mellom kjønnene, og understreker at prostitusjon er vold mot kvinner.
Avkriminalisering av hva, av hvem?
Samtidig som sexkjøpsloven nå innføres i flere land, støttes den internasjonale pro-prostitusjonslobbyen opp med milliarder av dollar og er i framgang. Nasjonalt ser vi at forslag om å få offentlige regulerte bordeller og opphevelse av sexkjøpsloven, begrunnes med at dette vil gi kvinner i prostitusjon flere rettigheter og større kontroll over eget liv. Men da må vi spørre: Avkriminalisering av hva, av hvem? Salg av sex er ikke kriminelt i Norge, prostituerte kvinner og menn er ikke kriminelle, men den som kjøper eller selger en annen persons kropp er kriminell og skal straffes. Hva har fått Amnesty International til å be Norge om å avkriminalisere prostitusjon? Det er som Julie Bindel skriver i sin nye bok «The Pimping of Prostitution – abolishing the sex work myth», «Vi står ved en korsvei».
Må kriminaliseres
Prostitusjon er maktmisbruk og vold, de prostituerte kvinnene og mennene har en hverdag preget av vold, helsefare og traumer. Det er horekundene, menneskehandlerne og bordelleierne som har kontrollen og utøver volden. Den beste måten vi kan begrense skadeomfanget av sexindustrien er å kriminalisere dette, ikke åpne for mer prostitusjon, flere horekunder og flere menneskehandlere.
Kvinnefronten krever sterkere politisk vilje hos alle partier til å gi kvinner som vil ut av prostitusjon, bedre politiske, sosiale og juridiske rettigheter. Dette gjelder spesielt de ikke-norske kvinnene, som i stor grad er rettsløse. Vi vil ha bedre exit-programmer for prostituerte kvinner og menn.
Dreier seg om holdninger
Kan vi klare å få slutt på at menn kjøper sex? Ja, det kan vi, det dreier seg om holdninger, ikke om avhengighet. Menn er ikke predestinert til å bli horekunder, å betale for sex er både et valg de gjør, og et valg de blir påført. Det står mye igjen å gjøre, en lov er ikke nok. Et bra sted å begynne er å høre på hva de overlevende fra prostitusjon selv sier.
Les kronikken i Stavanger Aftenblad HER.