Vi krever rettssikkerhet for kvinner!

Først trykket i Dagbladet 08.08.2016

Vi kan ikke lenger leve med at voldtekt er en nærmest risikofri forbrytelse.

Igjen har vi sett at domsutfallet i voldtektssaker er preget av lekmenns fordommer om kvinner og seksualitet. Denne gangen har tre menn blitt frifunnet for voldtekt av et mindretall i Borgarting lagmannsrett etter at de dopet ned ei jente slik at livet hennes sto i fare, bar henne som «en potetsekk» inn i en campingvogn og penetrerte henne etter tur mens de tok bilder av henne.

I Norge mener én av fire at berusede kvinner som blir med en mann på fest etter å ha vært på byen, selv må ta noe av skylden hvis hun blir voldtatt – og annenhver mann mener en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep dersom hun flørter åpenlyst. Disse fordommene fører til at kvinner ikke har rettssikkerhet i voldtektssaker. Et viktig spørsmål blir da: Er kvinnediskriminerende holdninger så utbredt i voldtektssaker at de bør tas ut av lekdommerordningen?

I dag samles vi i ti byer i Norge for å demonstrere mot kvinners manglende rettssikkerhet. Vi samles fordi vi ikke lenger kan leve med at voldtekt er en nærmest risikofri forbrytelse. Hemsedal-saken var siste dråpen i et beger som alt var fullt. Det vi nå ser er en bølge av mennesker som krever at kvinners rettssikkerhet ikke lenger skal vike for fordommer om seksualitet og voldtekt. Kvinners manglende tillit til rettssystemet og følelse av avmakt er velbegrunnet når vi ser på straffefrihet og systemsvikten i voldtektssaker. Spredningen av navnene til de tiltalte i Hemsedal-saken er et direkte resultat av den kollapsen av tillit til rettsstaten kvinner føler etter nok en kvinnediskriminerende dom i en voldtektssak.

Tiltak som raskt må gjennomføres for å gjeninnføre noe av tilliten til rettsstaten er:

1. Full gjennomgang av rettssystemet.

Vi krever at rettssystemet skal granskes. At et mindretall av lekdommere kan avgjøre en sak strider med folks allmenne rettsfølelse. Vi mener at fagkyndige skal tillegges mer vekt i voldtektssaker. Hva som er seksuelle overgrep og konsekvenser for ofrene og samfunnet må prioriteres høyere i undervisning på politihøgskolen og i juristutdanningen ved landets universiteter. Politi- og påtalemyndigheten må pålegges å prioritere etterforskning av voldtektssaker. Dette innebærer også flere stillinger til å jobbe med seksuelle overgrep.

2. Skolering av fagdommere og meddommere.

Det finnes ingen rutiner for å bevisstgjøre og opplyse lekfolk om farene ved fordommer som kan forstyrre vurderingen. Vi krever en grundig opplæring av fagdommere og lekfolk i hvordan holdninger til seksualitet og voldtekt kan påvirke skyldspørsmålet i voldtektssaker.

3. Dommere, aktor og bistandsadvokater må stoppe forsvarere som driver karakterdrap på offeret. Mange ofre for voldtekt opplever at det er de som er på tiltalebenken under rettssaken.

4. Det bør innføres en orientering om hvordan en lovbestemmelse skal tolkes. Som eksempel skal ikke tidligere seksualpartnere eller antrekk være relevant. Forsvarsadvokater må ha egne etiske retningslinjer for voldtektssaker. For mange voldtektsofre blir retraumatisert av rettssaken.

5. Folkehelsekampanje mot voldtekt og forebyggende holdningsarbeid i barnehagen og skolen.

Staten har brukt over 20 millioner kroner på en folkehelsekampanje for å få folk til å slutte å røyke. Når en av ti kvinner blir voldtatt er dette et av Norges største folkehelseproblem. Da kan vi bruke tilsvarende eller mer på å stoppe menn fra å voldta kvinner. Menn blir ikke født som voldtektsmenn. Gutter og menn blir formet av vår kultur hvor kvinner er seksualobjekter og mannlig seksualitet blir formet av pornoens idealer, der vold og grenseoverskridende atferd mot kvinner er vanlig og forventet. Holdningsskapende arbeid må starte tidlig.

Når ni av ti som opplever en voldtekt ikke anmelder forbrytelsen er det en total fallitterklæring til rettssystemet. Åtte av ti voldtekter som faktisk anmeldes, henlegges av politiet. Hver fjerde voldtektssak som til slutt når rettssalen, ender med frifinnelse. Situasjonen har vært kritisk for lenge. Kvinnefronten har krevet endring i mange år uten at noe har skjedd. Hemsedal-saken har truffet en nerve i folks allmenne rettsoppfatning. Nå sier hele Norge at nok er nok.

Vi krever rettssikkerhet for kvinner nå!

Landsstyret i Kvinnefronten ved: Pil Teisbo, Daisy Elisabeth Sjursø, Cathrine Linn Kristiansen, Tina Skotnes, Seher Aydar, Torill Nustad, Aud Karin Bjørn, Stina Bergsten, Jorunn Friis Reset

Forrige
Forrige

Feministisk Aften

Neste
Neste

Voldtekt – Hvordan trygge kvinners rettssikkerhet?