En opprørsk tekstilkunstner
Elisabeth Haarr døde 4. januar. Hun var en opprørsk tekstilkunstner som vevde solidaritet, opprør og omsorg inn i teppene sine. Hun sydde protest og håp om seier inn i fanene.
Som ung ville hun bli maler, men faren sa nei. Han ville gi døtrene en økonomisk trygg framtid. Etter husmorskole fikk hun likevel lov til å begynne på tekstil- og motelinja på Kunst- og håndverksskolen i 1963. Der oppdaget Elisabeth billedveven. Mens hun gikk på skolen ble hun gravid. For ikke å miste plassen, kom hun tilbake tre uker etter fødselen og tok barnet med på skolen.
Så kom kuppet i Hellas. Elisabeth lå og ammet den lille sønnen sin og så for seg kvinner og barn som lå og gjemte seg i grøfter.
Det ble inspirasjon til en rekke billedvever i solidaritet med folks frihetskamper i verden, knyttet opp mot kvinner og det tekstile. Kvinners liv og virke ble sentralt for Haarrs tekstilkunst. Hun understreket at billedveven og tekstilkunsten er en fortsettelse av kvinners arbeid gjennom tidene, med produksjon av tekstiler som varmer og verner og beskytter.
Hun ble aktiv i fagpolitikken og kjempet for anerkjennelse av tekstilkunsten, for at den skulle få egne juryer og at museene skulle kjøpe inn tekstilkunst.
Sist sommer intervjuet vi Elisabeth Haarr hjemme i Kristiansand.
Det var hun som laget den første Kvinnefront-plakaten i 1973, med kvinner som danser på en grønn eng. Hun ville lage noe annerledes i i 70-tallets vrimmel av røde flagg og knyttnever, fortalte hun.
Da hun var lærer ved Heimeyrkeskolen i Jølster et år, forbød rektor lærerne å melde seg inn i Kvinnefronten
«Da var det jo bare å melde seg inn i Kvinnefronten sammen med studentene», lo hun, mens hun viste oss rundt i huset.
Elisabeth Haarr giftet seg på nytt seint i livet, med enkemannen Leif Nilsen og flyttet inn i rekkehuset hans på Søm. Hun var en kunstner som trengte plass til sin omfangsrike produksjon. Han ominnredet huset og la til rette da sykdommer begynte å begrense henne. Slik kunne hun fortsette å lage kunst og eksperimentere. Nesten hele huset ble tatt i brukt, unntatt et stort, lyst kjøkken med plass til mange gjester.
Hele livet var Elisabeth Haarr en kunstner i tida, med blikket rettet framover. Da vi besøkte henne forberedte hun stor utstilling til høsten.
Det var en glede og inspirasjon å bli kjent med henne. Det er en sorg at vi ikke skal samles rundt kjøkkenbordet til Elisabeth og Leif igjen.
Denne artikkelen ble publisert 10.januar 2025 i Klassekampen og er skrevet av Ellen Aanesen og Unni Rustad.
https://klassekampen.no/artikkel/2025-01-10/en-opprorsk-tekstilkunstner/zx6S