Feminist, javisst: Er Barbie feminist?
Filmen er god satire om patriarkatet, men dukken symboliserer fortsatt et bakstreversk ideal.
Denne teksten sto i Klassekampens spalte Feminist, javisst 11. august 2023. Skrevet av Cathrine Linn Kristiansen (leder i Kvinnefronten)
Hvis du scroller på sosiale medier og nettaviser kan du ikke unngå å ha fått med deg Barbie-hypen. Den lille plastdukken som så dagens lys for over seksti år siden, har tatt over populærkulturen denne sommeren.
En totimers leketøysreklame med Greta Gerwig sin indiefilmkred, har trukket et enormt rosakledd publikum. Tre uker etter premieren har Barbie-filmen utvilsomt blitt en av vår tids store markedsføringssuksesser, og gjort Gerwig til den første kvinnelige regissøren i historien med en milliarddollarfilm. Filmen er også produsert av Mattel, selskapet som lager dukkene – som utvilsomt vil tjene store summer på suksessen.
De fleste av oss har et forhold til Barbie. Dette umulige skjønnhetsidealet vi alle lekte med da vi var små som samtidig hadde sitt eget drømmehus, jobb, bil og selvfølgelig mange antrekk. Barbie sin historie er mildt sagt kontroversiell og mange har et nostalgisk og ambivalent forhold til dukken. Barbie er både elsket og hatet.
Før Barbie var dukkene som jenter lekte med babydukker. Barbie skilte seg ut som en av de første dukkene som representerte en voksen kvinne. Barbie fikk tidlig på 60-tallet sitt eget drømmehus, i en tid hvor kvinner sjeldent fikk huslån i USA. Astronaut-Barbie reiste til månen før Neil Armstrong. På samme tid kommer det også en Barbie med en egen badevekt og slankebok hvor instruksene var: Ikke spis. Fryktelige og urealistiske skjønnhetsidealer er bakt inn i denne dukken, men hun er også lege, nobelprisvinner og president. Er det kanskje derfor filmen har truffet så mange? En av de mest sentrale øyeblikkene i filmen tar nettopp opp hvor umulig det er for kvinner å leve opp til motstridende forventninger som gjør at de aldri kan vinne.
På 2000-tallet stupte salget og Mattel skjønte at de måtte gjøre endringer. Mødre følte seg ikke komfortable med å gi Barbie til sine døtre lengre. Men ikke før i 2015 rullet de ut Barbier med flate føtter og ulike kroppstyper, hudfarge og hår.
«Nå omfavner jenter det som anses som feminint, det rosa»
Til tross for Barbie sin bakstreverske historie har filmen utvilsomt truffet en nerve hos mange jenter og kvinner. I filmen reiser Barbie og Ken til den virkelige verden der menn styrer. Vi får se hvordan Barbie for første gang opplever å være i et patriarkat og kjenne på kroppen hvordan hun blir «det annet kjønn», og Ken, som nyter behandlingen han får i et patriarkalsk samfunn, tar med seg ideen om patriarkatet og prøver å innføre det i Barbie-land. I en tid hvor kvinnehistorier sjeldent blir fortalt i filmer av denne skalaen, når denne filmen ut med budskapet om patriarkatet til langt flere enn de som har hørt om Simone de Beauvoir.
Jenter og kvinner forteller på sosiale medier at de har dumpet kjærestene sine etter reaksjonen de har hatt på Barbie-filmen. Mange har delt historier om hvordan de har forsøkt å vise interesse for «guttekultur» og blitt mansplainet videospill og filmer. Jeg og flere kjente oss igjen i referansene til Zack Snyder’s Justice League og Gudfaren, og ikke minst holde ut med en manns middelmådige gitarferdigheter.
Det som er kodet feminint har alltid hatt lavere status i samfunnet. Men nå omfavner jenter det som anses som feminint, det rosa og det som glitrer, med entusiasme. En dukke som har urealistiske proporsjoner og et skadelig kroppsideal, har plutselig blitt en usannsynlig feministisk heltinne for mange jenter. Viktigst av alt er kanskje den følelse av fellesskap som beskrives av tusener av kvinner rundt i verden. Filmen har gitt dem et språk til å artikulere den urettferdigheten de kjenner på.
Barbie er gøy og lett, og selv om filmen forfekter et amerikansk individualistisk feministisk syn som nok ikke vil få patriarkatet til å skjelve, viser den et behov for mer feministisk innhold gjort med humor, som også tar jenter på alvor. Men man kan ikke komme utenom at Barbie er en lynavleder for de rotete motsetningene mellom feminisme, sexisme, kvinnehat og kroppsbilde. Barbie er kanskje bare en dukke, men hun er fortsatt en kvinne – og selv som en dukke, er livet hennes, valgene hennes og kroppen hennes, politisert.
Om Barbie er en feminist eller ikke, er kanskje ikke så viktig. Det som er mer spennende er at en kvinnelig dukke aldri bare kan være et leketøy, men blir et symbol på mulighetene og forventningene til kvinner. Ken er bare Ken, og Barbie – på godt og vondt – er alt.