Feminist, javisst: Lønn etter kjønn
En ny studie viser at jo, direkte lønnsdiskriminering finnes. På tide at vi kommer oss ut av likelønnsapatien?
Illustrasjon: Knut Løvås
Denne teksten sto i Klassekampens spalte Feminist, javisst 28. april 2023. Skrevet av Cathrine Linn Kristiansen (leder i Kvinnefronten)
I Norge har det vært en vedtatt sannhet at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes at de har ulike yrker. De kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor har lavere lønn enn de mannsdominerte i privat sektor. Sånn er det bare. Vi kan krangle om det er høna eller egget som kommer først, det vil si om sykepleiere tjener dårlig fordi de er kvinner, eller om kvinner tjener dårlig fordi de velger å bli sykepleiere. Løsningen blir at vi må «velge utradisjonelt».
En ny studie rokker ved dette bildet. Jo, direkte lønnsdiskriminering finnes. Kvinner får noen ganger ulik lønn for likt arbeid. Den omfattende studien av 15 land i Europa, Asia og Nord-Amerika er publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour . I Norge forklarer ulikhet i lønn mellom menn og kvinner i samme jobb 35 til 40 prosent av den totale lønnsforskjellen, ifølge studien. 60 til 65 prosent skyldes kjønnssegregering i arbeidsmarkedet, det vil si at kvinner og menn har ulik lønn fordi de har ulike yrker. Det siste har vært hovedtema i likelønnsdebatten, mens vi liker å tro at direkte diskriminering mellom folk i samme jobb forekommer sjeldent, i hvert fall i Norge. Så viser det seg altså at en betydelig del av forskjellen faktisk skyldes denne typen direkte diskriminering. Det er ubehagelig å ta inn over seg. Det holder ikke å velge utradisjonelt.
Handler det om manglende innsats fra kvinner selv? Må vi bli bedre til å sette hardt mot hardt i individuelle lønnsforhandlinger og ha spisse albuer på jobben? Forskning viser at den samme atferden blir fortolket forskjellig hos kvinner og menn. Kvinner blir oppfattet som upassende og aggressive, mens menn er offensive og ambisiøse. Det er faktisk ikke like vilkår.
Likelønn er en av de mest seiglivede likestillingsutfordringene vi har, selv om dette er noe alle i prinsippet er for. Som samfunn må vi ta inn over oss den ubehagelige sannheten at ubevisste kjønnsstereotyper og kjønnede forventninger påvirker hvordan kvinner og menn vurderes. Klassebakgrunn, etnisitet, funksjonsevne og andre faktorer spiller også inn. Vi har alle internaliserte fordommer vi ikke er bevisste på. Vårt inntrykk av hvor flinke og kompetente folk er, handler ikke bare om den jobben de faktisk gjør. Dette må vi anerkjenne.
«Vårt inntrykk av hvor flinke og kompetente folk er, handler ikke bare om den jobben de faktisk gjør»
Forskjellen mellom yrker og sektorer er likevel størst. Vi må ha gode tiltak for begge typer diskriminering. Ikke bare får kvinner fratrekk på individuelt nivå, de får det også på gruppenivå. I tillegg kommer arbeidsbelastningen i hjemmet, det såkalte tredje skiftet, som kvinner ofte tar. Og for ikke å snakke om deltidsarbeid, som hadde gjort tallene enda skjevere. I mange kvinnedominerte yrker må du lete med lykt og lupe etter en heltidsstilling.
Det finnes tiltak som kan gjennomføres dersom vi er villige til å betale for det. En likelønnspott for de kvinnedominerte yrkene på statlig nivå og i hver kommune vil redusere den delen av lønnsforskjellen som handler om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Det vil endelig rokke ved hva vi som samfunn anser som yrker verdig en god lønn. Omsorgsyrker er konsekvent lavtlønnede, selv om de fleste er enige i at dette er yrker vi ikke kan leve uten. At minoritetsandelen er høy i noen av disse yrkene, bidrar også til lavere status. Kjønnsdimensjonen må anerkjennes som en grunn til at disse yrkene vurderes som mindre verdt.
Vi kan også pålegge store private bedrifter å offentliggjøre kjønnslønnsstatistikk. Forskjellene er større i privat sektor enn i offentlig. Slik kan vi oppnå at bedriftsledere blir mer bevisst på å rette opp skjevheter og kanskje at de skjerper seg for ikke å være blant de med det største lønnsgapet. Den enkelte arbeidsgiver må gjøre noe med kjønnsdiskriminering av kvinner, noe de også har en lovpålagt plikt til.
Vi kan knuse tall til vi blir blå i fjeset, men den menneskelige summen er reell. Det er kvinner som er lønnstaperne, det er kvinner som blir fanget i voldelige forhold fordi de er økonomiske avhengige av menn, og det er kvinner som blir minstepensjonister. Dette hindrer kvinner fra å leve frie selvstendige liv.
Det er på høy tid vi kommer oss ut av likelønnsapatien vi befinner oss i. Eller skal vi bare fortsette å gi jentene våre litt mindre lommepenger enn guttene våre, for å forberede dem på livets harde realiteter?