Kvinner på flukt – opprop og krav
25 november – FNs Internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner.
Møt opp kl.1800 på Jernbanetorget, for fakkeltog opp til Stortinget
Appeller ved
Marianne Borgen, ordfører
Vibeke Risa, Flyktninghjelpen
Tove Smaadahl, Krisesentersekretariatet
Seher Aydar, Solidaritet med Kurdistan
Trine Skei Grande (V)
Konferansier: Kjersti Bergstø
Tilsluttede organisasjoner: Oslo Kvinnesaksforening, Kvinnegruppa Ottar, Kvinnefronten, Krisesentersekretariatet, Oslo SV, Rødt Oslo, Oslo SU, Oslo RU Oslo Venstre, Oslo Senterkvinner, FOKUS, Latin-Amerikagruppene, Norske Kvinners Sanitetsforening, JURK, Feministisk Forum m.fl.
Ved Stortinget skal dette oppropet leveres, mottager er: Anette Trettebergstuen (A), Stortinget, saksordfører for Likestillingsmeldingen
KVINNER PÅ FLUKT – GI KVINNER VERN!
Vårt krav: Alle som må flykte fra sine hjem og sitt land på grunn av krig og menns vold, må få det vern de trenger, fortjener og har rettmessig krav på.
Over hele verden er det kvinner på flukt: På flukt på sitt hjemsted fordi en partner eller familiemedlem har gjort hjemmet utrygt. På flukt i eget land fra krigshandlinger eller for å finne vann og mat når den mannlige befolkning har flyktet. På flukt fra landet fordi maktmenn driver krig og voldelig konflikter. På flukt fra en flyktningleir fordi heller ikke den gir kvinner trygghet.
I Norge
Norge er et av verdens beste land å bo i – og et av verdens mest likestilte land. Likevel har om lag 55.000 kvinner og nær 40.000 barn hatt et opphold på et krisesenter de siste 20 årene. I løpet av disse årene overnattet de over 2 millioner døgn. De flyktet for å redde liv og helse. Kriseesentrene rapporterer om mange som lever under konstante trusler mot sitt liv. Heller ikke i Norge gir myndighetene godt nok rettsvern for dem som er utsatt for drapstrusler og vold. Derfor lever mange hundre kvinner og deres barn i dag i skjul på hemmelige adresser. De må anonymisere sitt bosted, sin identitet og sin eksistens overfor overgriper. Det er uutholdelig å leve i angst og på flukt over lengre tid. Mange kjemper fortvilet og ofte forgjeves for å komme ut av sin håpløse situasjon. Dette skjer i fredstid.
I krigs- og konfliktområder
Kvinner i krigsområder kjemper for eget og barnas liv og overlevelse. I krisesituasjoner er kvinner spesielt utsatt for vold, voldtekt, menneskehandel og fattigdom. Voldtekt skjer enten som en hevnakt, en maktdemonstrasjon, en del av krigsutbyttet, eller som uttrykk for ren frustrasjon. Uansett, er voldtekt et grovt overgrep. Alle former for seksualisert vold begått i krig er en krigsforbrytelse og er forbudt under internasjonal humanitær lov etter Genève-konvensjonen.
På flukt fra sitt land
Kvinner er også ekstra sårbare på flukt og i flyktningeleirer. De har ofte mistet sitt nettverk og mangler i stor grad et støtteapparat som sikrer deres rettigheter. Særlig vanskelig er det for enslige kvinner. Det har kommet flere krisemeldinger om at kvinner utsettes for trakassering, Vold og voldtekt også på asylmottak i Norge mens de venter på bosetting.
Norge har et ansvar
Innsats for likestilling og kvinners rettigheter i hjemmet, i samfunnet og internasjonalt er viktigste tiltak for forebygging av vold mot kvinner.
Politi og rettsvesen må ha kompetanse og må prioritere etterforsking og straff for vold og voldtekt som de grove forbrytelser de er.
Skoler og kampanjer må få gutter og menn til å ta ansvar og respektere kvinners rett til et selvstendig liv og egen kropp, og til å forstå skadene av vold og voldtekt.
Norske asylmottak må sikre sårbare kvinner med skjermede boenheter.
Norge må lære opp egne soldater og hjelpepersonell som deltar i krigsoperasjoner og med nødhjelp og må bidra internasjonalt til fokus på respekt for kvinner.
Norge må internasjonalt jobbe for å gjøre flyktningeleirer sikre for kvinner, blant annet gjennom trygge sanitærforhold og høy beredskap mot voldtekt.
Internasjonalt må Norge bidra til å følge opp FNs vedtak om bred kvinnedeltakelse i alle forhandlinger om fred og konfliktløsning.