Fortsatt umyndiggjøring av kvinner
Skrevet av Cathrine Linn Kristiansen (Leder) og Eli Aaby (Sentralstyremedlem)
Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen lørdag 31. august 2024.
Illustrasjon: Knut Løvås
Hvis Ap og helseminister Jan Christian Vestre hadde lyttet til kvinne-, fagbevegelsen og kvinner som har erfaringer med seinabort, kunne de ha lagt fram et forslag til en lov som står seg i mange år. Nå legges det opp til omkamp. Tida er overmoden for å fjerne abortnemndene.
Det er et framskritt at vi nå får sjølbestemt abort til utgangen av 18. uke. Men at regjeringen velger å videreføre systemet med abortnemnder, er nedslående. Hvorfor? I Stortingsproposisjon finner vi begrunnelsen: «Hensynet til fosterets rettsvern gjør at departementet mener det er nødvendig å begrense gravides rett til alene å avgjøre om abort kan utføres.» De mener at abortnemndene ivaretar fosterets rettsvern bedre enn kvinnen, men etter et eventuelt avslag overlater de fosteret til den samme kvinnen. Hun omfattes heller ikke av retten til oppfølging som de som tar abort skal ha. Abortnemndene skal også bli færre og mer byråkratiske. Vi er redde for at det blir enda vanskeligere for kvinner, jenter og andre gravide å møte de nye nemndene enn de gamle.
Det skal brukes knappe helseressurser på å etablere og opprettholde en institusjon for cirka 150 saker i året, hvor mer enn 95 prosent sannsynligvis vil få medhold.
Forslaget har mange formuleringer som signaliserer at kvinner ikke er i stand til å gjøre gode vurderinger. Allerede i paragraf en står det at loven skal «sikre respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet». Hvor kommer bekymringen for retten til å fullføre svangerskap fra? Dagens norske samfunn er langt unna tvangsaborter og tvangssterilisering, men denne formuleringen inn i loven skal få oss til å tro at abortpress er utbredt. Dette er ikke begrunnet i forskning, det er en undervurdering av kvinner.
Regjeringen signaliserer at de aksepterer brudd på kvinners menneskerettigheter både i paragraf en og tre. Abortforbudet etter 22. uke blir strengere ved at det flyttes fra forskrift til lovtekst.
Abortnemndene er en særegen institusjon i norsk lovverk. Det eneste som kjennetegner de som kan umyndiggjøres i nemnda, er at de er gravide. Det å bli tvunget til å fullføre et svangerskap er langt mer inngripende enn å bli tvunget til en abort. Men dette er ikke en problemstilling for regjeringen. Det er bare kvinner, jenter og andre gravide personer som umyndiggjøres på denne måten.
I Stortingsproposisjonen gjengir departementet utdrag fra høringssvar. De tar mest hensyn til konservative og kristne grupper. Hvem sine menneskerettigheter har forrang når et barn er gravid etter 22. uke og krever abort? Er det greit at kvinner reiser til utlandet eller tar uassistert abort for å komme unna abortnemndene? Vi utfordrer helseministeren til å svare konkret på hva han vil oppnå med abortnemndene annet enn fred for kristenfolket.