400 000 av våre søstre prostitueres til menns seksualitet

1. maiappell for Venstrealliansen på “Rød på Blå” av Kvinnefrontens Daisy Elizabeth Sjursø;

Kvinnefronten hilser dere, og vi vil benytte anledningen denne 1. Mai til å minne om at kvinnekamp er klassekamp. Sjeldent ser vi det tydeligere enn det vi gjør i prostitusjonens verden, stedet hvor rasisme, diskriminering og menns vold mot kvinner rammer verst.

Kvinnefronten er en radikal feministisk organisasjon. Vi har arbeidet for kvinnefrigjøring siden tidlig 70 tallet. Full kvinnefrigjøring fordrer en hele rekke med forandringer i samfunnet. I vår tid så er en av de aller viktigste kampene vi står ovenfor å få bukt med handelen av kvinner til prostitusjon som er den aller mest ekstreme formen for undertrykkelse av kvinner. Vi kan aldri oppnå likestilling så lenge kvinners kropper er salgsvarer.

Millioner av menn går på bordell hver eneste dag i Tyskland. 400 000 av våre søstre prostitueres til menns seksualitet. De fleste kommer fra steder med dårligere kår, og den kapitalistiske sexindustrien stjeler livene deres.

Hva forårsaker handelen med kvinner? spurte den kjente feministen Emma Goldman allerede i 1910. Utnyttelse selvsagt. Det nådeløse kapitalistiske monsteret feter seg opp på underbetalt arbeidskraft, og dermed drives tusenvis av kvinner og jentebarn inn i prostitusjon.

Solidaritet med de svakeste av oss, er en av grunnsteinene i venstresidens politikk. Likeledes står gjerne kampen for å fjerne det kapitalistiske systemet sterkt. Det har vært tradisjon for å se de menneskene som utsettes for prostitusjon som ofre for det kapitalistiske systemet. Det vil si at du kan ikke ha det ene uten det andre, og skal vi bli kvitt kapitalismen så må vi bli kvitt prostitusjon. Man har også sett at linken mellom kapitalismen og patriarkatet, gir grobunn for prostitusjon.

Kvinnebevegelsen deler mange av venstresidens ideer. Og vi har lang tradisjon med å stå sammen i kampen for kvinners rettigheter. I tråd med tankegangen om solidaritet, i tråd med tankegangen om et godt samfunn der vi tar vare på de svakeste, har vi i årevis arbeidet sammen for avskaffelse av prostitusjon, noe som resulterte i loven som kriminaliserer den som kjøper sex.

Søstre og kamerater! Sexindustrien har stjålet retorikken vår, stjålet ord og uttrykk fra tradisjonell kvinnekamp og arbeiderkamp, for å hvitvaske prostitusjon. Vi har sett at den feministiske kampsaken om råderett over egen kropp blir brukt, for å fremme kvinnens rett til å selge sin kropp. Men også i prostitusjon så er det sånn at kunden har makten, og hvis en kvinne selger kroppen sin, så er det mannen som kjøper den som får råderetten over den.

Ordet sexarbeider ble funnet opp på 70 tallet av mennesker som hadde som mål å normalisere prostitusjon, for å tjene penger på den. Over hele verden har det i de siste årene dukket opp såkalte fagforeninger for sexarbeidere. Bak disse foreningene finner du investorer som vil tjene store penger på en utvidelse av prostitusjonsmarkedet. Medlemskap er for alle som har tilknytning til sexarbeid, også kunder og halliker.

Begge disse eksemplene er forsøk på manipulering av en venstrevridd ryggrad. Som alltid i solidaritet med arbeiderne, og som ihugga fagforeningstilhengere, ønsker å stå på de svakes side.

Det er bare det at de som kjemper sexarbeidernes sak, de kjemper for retten til å selge sex.  Vi andre, vi kjemper for retten til å slippe å selge sex. Vi kjemper for De 90 prosentene som vil ut av prostitusjon, men som ikke har muligheten. Skulle de få muligheten har de 70 prosent sjanse for å sitte igjen med Post Traumatisk Stress etter overgrepene de har blitt utsatt for. For det er ikke sånn at penger fjerner traumene du du blir påført når du har sex mot din vilje.

Kvinnebevegelsen og Fagbevegelsen i Norge har en lang felles kamp bak seg for å bedre kvinners stilling i samfunnet. Med viten om at seksuelle overgrep danner selve grunnlaget for prostitusjon, har fagbevegelsen med LO i spissen for lengst gått ut og slått ring om loven som kriminaliserer den som kjøper sex. Vi forventer at fagforeningene fortsetter kampen sammen med oss, og fremover vil ta aktivt motstand mot sexindustrien ved også å ikke akseptere retorikken deres.

Hold ryggen rak, og husk på hvem sin sak du vil kjempe. Deler av den etablerte venstresiden og organisasjoner som hevder å skulle ivareta menneskers rettigheter har nemlig gjort knefall for sexindustrien. De har akseptert, ikke bare retorikken, men arbeider aktivt for å opprettholde sexindustrien fremfor å avskaffe den.

Og vi spør: Hvor blei det av ideologien, og prinsippene? Når blei det god venstresidepolitikk å gi opp? Å akseptere et onde og ikke ta kampen? Vi trenger mer enn noensinne, en sterk, solidarisk venstreside som kjemper for menneskers rett til å komme seg ut av prostitusjon.

Alexandra Kollontaj var pioneer i kampen for kvinners rettigheter, og verdens første kvinne til å ta plass i en regjering. Hun sa i 1921: Kamerater! Vi må styrke følelsen av solidaritet i blandt arbeiderklassen, og motivere til samhold. Prostitusjon hindrer utviklingen av solidaritet, vår oppgave er ås kjære bort røttene som gir næring til prostitusjon. -En mann som kjøper seksuelle tjenester av en kvinne ser ikke henne som en kamerat, eller som en person med like rettigheter som ham selv. Han ser en kvinne som er avhengig av ham, og som har et vesen ulikt ham selv, han ser en som er lavere enn ham i rang, og en som er mindre verdt for arbeidersamfunnet enn ham selv. Forakten han har for den prostituerte, hvis tjenester han har kjøpt, påvirker hans holdning til alle kvinner.

Å være med å utvikle prostitusjon, istedet for å legge til rette for vekst av kameratskap og solidaritet, svekker likestillingen mellom kjønnene.