Ingen skal kunne ta avgjørelsen på vegne av kvinnen
- KVINNEFRONTEN STOLER PÅ KVINNERS EVNE TIL Å TA DE RETTE VALGENE FOR SEG I SIN SITUASJON, OG VIL HA VEKK ABORTNEMNDENE, SKRIVER HEIDI KLOKKERVOLD. (Faksimile: Adresseavisen, 13.7.24)
Dette innlegget sto på trykk i Adresseavisen 13. juli 2024.
Skrevet av Heidi Klokkervold, Kvinnefronten i Trondheim
Bedre seksualopplysning, bedre prevensjon og en mer liberal abortlov har gitt kvinner større frihet til å bestemme selv, over reproduksjon, livet, over når, hvor, og med hvem hun vil føde barn med. Det er også en sikkerhet for barna som blir født, at de er ønsket og ofte planlagt. Trygg og sikker prevensjon og kunnskap om seksualitet og fertilitet påvirker aborttallene. Så lenge sex er en naturlig del av livet vil uønskede svangerskap og abort også være det. Fortsatt er ingen prevensjon 100 prosent sikker. Frem til 1998 ble alle aborter i Norge utført kirurgisk. I dag er hovedmetoden for abort uavhengig av svangerskapets lengde utført medikamentelt. All statistikk viser at godt over 90 prosent av alle aborter blir utført i de første 8 ukene av graviditeten her i landet. Når avgjørelsen om å ta abort er tatt, vil kvinnene få det gjort så fort som mulig.
Utredningen «Abort i Norge: Ny lov og bedre tjenester» gir en gjennomgang av menneskerettighetenes betydning for kvinners selvbestemmelse. Dagens helseetikk og pasientbehandling vektlegger, i tillegg til faglige begrunnelser, pasientens autonomi og medbestemmelse. Dette er prinsipper som selvsagt også gjelder den gravide kvinnens helsetilbud. Lovregulering om abort reiser grunnleggende spørsmål om kvinners rett til å bestemme over egen kropp, helse og liv. Selv om abortutvalget har valgt å ikke følge anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) fullt ut, ved å foreslå å videreføre abortnemndene etter uke 18, tror ikke vi i Kvinnefronten at abortnemndene vil stå seg over tid.
I Norge har andelen aborter etter uke 12 vært stabil og under 5 prosent. I dag utgjør aborter på grunn av sykdom hos barnet 80 prosent av alle senabortene. Hva skjedde med de syv kvinnene i 2022 som fikk avslag på senabort? Det sier utredningen ingen ting om. Forskning fra nabolandene viser derimot at de som får avslag på senabort ofte er sårbare kvinner i vanskelige livssituasjoner.
Abortnemndene ble innført for at myndighetene skulle ha kontroll over kvinners reproduksjon og avspeiler tonen i abortkampen 50 år tilbake. Den gamle abortloven er så åpenbart preget av en mistillit til at kvinner er den beste til å vurdere sin livssituasjon og hennes mulighet til å ivareta omsorgen for et nytt barn. Mange kvinner opplever abortnemndene som et overformynderi. Det kan være en vanskelig avgjørelse for noen, men aborten blir ikke lettere fordi noen andre tar denne avgjørelsen over deg. I seg selv er det krenkende å bli umyndiggjort, og det er en stor belastning å vite at det er nemnda som bestemmer og som kan tvinge deg til å fullføre et svangerskap du ikke ønsker.
Kvinnefronten stoler på kvinners evne til å ta de rette valgene for seg i sin situasjon, og vil ha vekk abortnemndene. Vi mener at ingen skal kunne ta avgjørelsen på vegne av kvinnen.
Retten til å ta abort har stor tilslutning i Norge. Derfor er det bra at behandlingen av loven utsettes til over sommeren, slik at flere får muligheten til å bidra i debatten. Folk har en tendens til å mene at kvinner er myndige og beslutningsdyktige, og mange politikere har tidligere brent seg på å undervurdere oppslutningen om selvbestemt abort.