Kvinnehistorisk natt 2017

8 mai skal vi farge gatene med kvinner!

Visste du at hele 12 menn (kanskje fler) har to gater/plasser oppkalt etter seg? Disse:  Arne Garborgs vei/Arne Garborgs plass, Cristian Fredriks plass/Christian Fredriks vei, Evald Ryghs gate/Evald Ryghs plass, Fridtjof Nansens plass/Fridjof Nansens gata, Hans Nielsen Hauges gate/Hans Nielsen Hauges plass, John Collets Alle/ John Collets plass, Olav Kyrres gate/Olav Kyrres plass, Peder Ankers plass/Peder Ankers vei, Rolf Hofmos gate/Rolf Hofmos plass, St. Halvards gate/St.Halvards plass, St.Olavs gate/St. Olavs plass, Thomas Hefteys gate/Thomas Hefteys plass,

Er det på grunn av mangelen på kvinner? Nei, selvsagt ikke.

Kvinnefronten har laget en liste over viktige historiske kvinner som bør få oppkalt sted/plass/gate etter seg:

1

Inger Sitter

Grafiker og maler Hun var en av Norges mest kjente og sentrale kunstnere.

2

Amalie Skram

Ansett for å være en av de fremste naturalistiske forfatterne i Norge

3

Rachel Grepp

Kvinnesakskvinne, journalist og politiker.

4

Elise Ottesen-Jensen

Norsk-svensk seksualopplyser, journalist og sosialistisk agitator som kjempet særlig hardt for familieplanlegging og kvinnenes rett til å forstå og styre over sin egen seksualitet.

5

Halldis Moren Vesaas

Lyriker, oversetter og kulturarbeider, som på mange områder gjorde en omfattende innsats for nynorsk språk og kultur

6

Harriet Backer

En av noen ganske få unike kvinnelige 1800-tallskunstnere

7

Johanne Kolstad

Skihopper som var aktiv på 1930-tallet. Hun var en av få kvinnelige skihoppere i sin tid.

8

Hilda «Nusse» Braskerud

Skihopper som var aktiv på 1930-tallet. Hun var en av få kvinnelige skihoppere i sin tid.

9

Astrid Hjertenæs Andersen

Forfatter og lyriker. Hun regnes som en av de sentrale norske lyrikerne i etterkrigstiden.

10

Hulda Garborg

Forfatter og kulturarbeider. Mest kjent for sitt engasjement for Det norske teater, folkevisedans og bunader

11

Radka Toneff

Jazzmusiker og komponist. Hun var blant annet frontfigur i jazzkvintetten Radka Toneff Quinte

12

Dagny Tande Lid

Maler, illustratør og lyriker. Hun oppnådde internasjonalt ry for sine tegninger av planter, og er kjent for sine egenillustrerte diktsamlinger og for sine botaniske illustrasjoner på norske frimerker

13

Gerd Stub Andersen

Motstandskvinne, aktiv i Osvald-gruppa. Hun gikk under dekknavnet «Sara»

14

Elsa Laula

Regnes som samefolkets fremste forkjemper gjennom tidene. Hun var en samisk aktivist og politiker

15

Katti Anker Møller

Kvinnesaksforkjemper og sosial- og helsepolitiker. Var opptatt av moderskapet og vilkårene for mødre i Norge.

16

Màrjja Kirste (Kirsten Ravna Hansdatter Nystad)

Samisk jordmor som tok imot 1100 barn på 44 år. «Jordmor kirsten» – reiste sørover for jordmorutdanning – og jobbet deretter på Finnmarksvidda. Hun måtte gå i dagevis for å nå de fødende.

17

Randi Marie Blehr

Ved siden av Gina Krog var hun den fremste forkjemper for kvinnestemmeretten, og hun nedla også et stort arbeid for fredssaken

18

Dagny Juel

Forfatter, muse og kulturarbeider.

19

Anna Stang

Kvinnesakskvinne – Hun drev en privat pikeskole på Kongsvinger i 17 år.

20

Margrethe Munthe

Forfatter og lærer

21

Elisabeth Schweigaard Selmer

Politiker og jurist. Hun var Norges første kvinnelige justisminister fra 1965 til 1970, og ble deretter i 1970 utnevnt som Norges andre kvinnelige høyesterettsdommer (etter Lilly Bølviken) – en stilling hun satt i til 1990

22

Lilly Bølviken

Jurist, Norges første kvinnelige høyesterettsdommer.

23

Anne Aasheim

Journalist og redaktør

24

Sossen Krogh

Skuespiller. Hun avsluttet sin lange og allsidige karriere med en gjennomløpende rolle i fjernsynsserien Hotel Cæsar, som hun var med i fra oppstarten i 1998 og nesten 12 år.

25

Anne Søyland

Kvinnesaksorganisator og forfatter

26

Laura Nadheim

Nadheim ble startet i 1981, oppkalt etter Laura og fortsatte hennes arbeid som en diakonal virksomhet med oppsøkende arbeid og hovedfokus på kvinner i gateprostitusjon.

27

Mona Røkke

Justisminister, engasjert i saker som vold mot kvinner, kampen mot porno og prostitusjon.

28

Anna-Louise Beer

Leder av Norske Kvinners Nasjonalråd, Kvinnenes Fellesaksjon, og var skifterettsdommer

29

Tove Stang Dahl

Sentral ved opprettelsen av faget kvinnerett ved UiO i 1975, og tre år senere, i 1978, ble hun leder av den nyopprettede Avdeling for kvinnerett ved Institutt for offentlig rett. Hun ble utnevnt til professor i kvinnerett.

30

Edith Carlmar

Norges første kvinnelige filmregissør

31

Gyda Christensen

Koreograf, skuespiller og teatersjef. Opphavskvinne til den første norske balletten.

32

Lillebil Ibsen

Danser, pantomimeartist og skuespiller

Det er kun avdøde og norske som kan få noe oppkalt etter seg i Norge.

Men når vi går ut å farger gatene med kvinner, så behøver vi ikke følge den regelen, så her har vi bilder av flere andre: (Bare å laste ned, og printe ut – og henge opp på lovlige steder)

Forrige
Forrige

Gatene i byene farget med kvinnenavn

Neste
Neste

Får ikke øye på egne svin