Kvinnemakt og ideologi
Her er Kvinnefrontens svar til leder i Skeivt utvalg i Rødt om kvinnebevegelsen, biologi og transfobi:
Kvinnebevegelsen, maktforhold og ideologi. Publisert i Klassekampen.
Torill Nustad, representant for Kvinnefronten
Anne-Marith Rasmussen, leder i Skeivt utvalg i Rødt skriver at hun ønsker samarbeid med kvinnebevegelsen og det er jeg enig i. Eksempler på saker hvor vi kan og bør samarbeide er vold og hets mot kvinner og LHBT+ personer og diskriminering i arbeidslivet. Jeg er glad for at hun deler Kvinnefrontens analyse av maktforholda i samfunnet og behovet for et samarbeid i kampen for kvinnefrigjøring. Samarbeidet med den skeive bevegelsen har de siste åra beklageligvis vært vanskelig på grunn av uenighet om aktuelle og viktige saker som surrogati og sexkjøpsloven.
Feminister har alltid utfordra rådende tolkninger av kvinners plass og rolle i samfunnet. Kvinners evne til å føde barn, rolle i barneoppdragelsen og i familien, kjønnsroller, sosialisering og makt har alltid vært gjenstand for debatt. Rasmussen skriver at Egalias døtre “viser oss at biologien ikke er absolutt, men kan tolkes på mange ulike måter”. Ja, boka handler nettopp om at de sosiale konsekvensene av biologien er menneskeskapt og kan forandres. Derfor har kampen for rett til sjølbestemt abort, lønna arbeid, omsorgspermisjon og offentlige barnehager vært viktige kvinnekrav.
Det som skiller Kvinnefronten og den radikale kvinnebevegelsen fra andre feminister er at vi ikke reduserer kvinnekampen til et individuelt spørsmål og egne valg, men om maktforholda og maktstrukturer i samfunnet, om patriarkatet og menns makt i samfunnet, i familien og over kvinner. Den seksualiserte volden mot kvinner er kanskje det verste utslaget av dagens maktforhold. Disse maktforholda må utfordres og endres skal vi få et samfunn og en verden hvor alle kan leve som frie mennesker. Her bør kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen samarbeide.
Rasmussen skriver; «Noen av mine venner fra Kvinnefronten sier de ikke er transfobiske, men samtidig vil de ikke love å inkludere alle transkvinner i kvinnebevegelsen.» Jeg veit ikke hva alle dine venner har sagt, men Kvinnefronten standpunkt er: Alle som definerer seg som kvinner kan bli medlem i Kvinnefronten. Det er vedtatt på landsmøte og står i Kvinnefrontens vedtekter.
Det er riktig at jeg har uttalt at kvinner som har blitt utsatt for overgrep fra menn kan oppleve det truende å dele garderobe med transkvinner med penis. Dette kan virke banalt, men jeg refererte til en pågående debatt i England hvor transkvinner med penis har insistert på å bruke felles damegarderobe og har avvist tilbud om å bruke garderobe med private avlukker fordi det er diskriminerende og transfobisk. Dette har skapt sterke reaksjoner fra kvinner i ulike miljøer som så stemples som transfobiske. Å gjøre dette til en fanesak i kampen for transkvinners rettigheter og med det gjøre deler av kvinnebevegelsen til sine fiender syns jeg er trist og pinlig.
Kvinnefronten har aldri uttalt at ikke alle som definerer seg som kvinner skal anerkjennes som kvinner. I Kvinnefrontens program heter det:
«Kvinnefronten vil jobbe for et samfunn hvor alle kan leve ut sin identitet, kjærlighet og seksualitet basert på likeverd og samtykke, uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert. Seksuell frihet er blant annet å kunne utfolde sine seksuelle lyster og sitt begjær uten å føle skyld eller skam, og uten frykt for vold eller overgrep.»
«Seksuell frihet forutsetter også oppheving av synet på heteroseksualitet som det normale. En slik norm gjør at lesbiske, bifile og transpersoner blir sett på som avvikere og blir ofte trakassert og forsøkt usynliggjort.»
Kvinnefronten har i dag ikke noe standpunkt på kriterier for definisjon av biologisk kjønn. Vår politikk og analyse er stadig gjenstand for debatt og utvikling. En aktuell debatt både i Norge og internasjonalt er om biologisk kjønn har utspilt sin rolle eller om vi kan omdefinere kjønn og kjønnsuttrykk på en mer mangfoldig og inkluderende måte. I denne debatten er det mange ulike oppfatninger både innad i den skeive bevegelsen, i kvinnebevegelsen og blant forskere. Noen mener transkvinner/transmenn kan leve som kvinner/menn hvis de har gjennomført kjønnskorrigerende behandling, andre at biologien hindrer transpersoner fra å bli «fullverdige kvinner/menn». Et utbredt standpunkt i er at så lenge kvinner kan bli gravide etter samleie med menn og etter voldtekt av menn og føder barn så spiller biologien en rolle vi ikke kan se bort fra. Andre igjen mener at kjønnsidentitet aleine er nok og at biologien har utspilt sin rolle. Dette er det ulike syn på også blant Kvinnefrontens medlemmer. Jeg mener det er legitimt og viktig å diskutere slike spørsmål og eventuelle konsekvenser ved å redusere kjønn bare til kjønnsidentitet. Ulike syn er ikke farlige eller transfobiske så lenge vi respekterer hverandre og lytter til erfaringer og argumenter. Slik kan vi utvikle en bedre forståelse av hvordan undertrykking rammer ulike grupper kvinner, inkludert transkvinner og utforme en bedre politisk plattform.
Rasmussens råd til kvinnebevegelsen er å «bevege seg ut av svette garderober og møte transpersoner i frisk luft». Det er vi sjølsagt enig i. Kvinnefronten har alltid vært åpne for å diskutere med og samarbeide med andre for å utfordre heteronormativiteten i samfunnet. Vi har invitert og hatt møte med representanter for transbevegelsen for å lære mer om deres situasjon og ståsted, diskutere felles krav og mulige samarbeidsprosjekter. Uenigheter om politiske krav i forbindelse med 8. mars hvor den radikale kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen har vært og er på kollisjonskurs, har dessverre gjort dette samarbeidet vanskelig.
Kvinnefronten er positive til at Skeivt utvalg i Rødt vil spille en aktiv rolle i å lage møteplasser for kvinne- og transaktivister slik at vi sammen kan sprenge heteronormativiteten.