Å nekte kvinner fosterreduksjon er et angrep på abortloven

Først publisert i Dagbladet 13.07.2018

For oss er det helt grunnleggende at kvinner selv skal få bestemme hvor mange barn de skal sette til verden.

av  Cathrine Linn Kristiansen, landsstyremedlem i Kvinnefronten og Natalie Roshauw, medlem av Kvinnefronten

I år feirer kvinnebevegelsen 40 år med selvbestemt abort i Norge. En av kvinnebevegelsens største seire. Likevel kan vi aldri hvile. For vi må aldri undervurdere abortmotstandernes evne til å mobilisere seg.

Abortmotstanderne jobber fremdeles iherdig med å svekke loven og plassere skyld og skam på kvinner. Dette så vi med reservasjonsretten og med Krfs forslag om å innføre tvungen refleksjonstid. Vi kan ikke la oss lure av språket til abortmotstanderne. Reservasjonsrett betyr at legene får henvisningsnekt, og refleksjonstid er i praksis skamdager.

Sorteringssamfunnet-argumentet blir også flittig brukt. Om kvinner vil velge bort syke fostre er dette helt og holdent opp til kvinnene. Det er ikke kvinners individuelle ansvar å få barn som er syke fordi det hindrer et såkalt sorteringssamfunn. Vi kan ikke legge moralsk press på den enkelte gravide kvinne om å bære frem barn bare for at vi skal kunne se på oss selv som et humant og tolerant samfunn.

Men denne retorikken blir flittig brukt av organisasjonen Menneskeverd. Denne gangen er det fosterreduksjon Menneskeverd ber helseministeren revurdere. De legger til at å forby fosterreduksjon er ikke et angrep på abortloven. De bruker også ordet tvillingabort som i beste fall er et misvisende begrep, da fosterreduksjon handler om retten til å velge antall barn kvinner skal bære frem. Og la oss være helt tydelige: Å innskrenke kvinners rett til å velge hvor mange barn de vil bære fram er et angrep på abortloven.

Bakgrunnen for debatten som har vært er at det i 1978 ikke var medisinsk mulig å fjerne ett av flere fostre. Abortloven sier derfor ingenting om fosterreduksjon. I 2016 konkluderte lovavdelingen i Justisdepartementet med at abortloven åpner for fjerning av ett eller flere friske fostre. Dette er en naturlig konsekvens av abortloven og kvinners rett til å velge.

Den perioden en kvinne går gravid er en av de farligste periodene i en kvinnes liv. Jo flere fostre kvinnen bærer fram, jo høyere risiko er det. Derfor må dette valget være utelukkende kvinnens valg, da det er hennes liv, helse og fremtid det handler om.

Den medisinske risikoen i seg selv burde være nok til at kvinner får bestemme selv om de vil bære frem flerlinger. Det er dessuten andre årsaker som ofte er grunnen til kvinners ønske om abort – sosiale og økonomiske årsaker. Det er stor forskjell på å ha ett, to eller flere barn.

Det er ikke bare graviditeten og fødselen som er mer risikofylt. To barn krever dobbelt så mye av deg som ett barn – både økonomisk, tidsmessig og på de øvrige komponentene som forventes av en gjennomsnittlig forelder per i dag. Det kan virke som at Menneskeverd tror at det å ha tvillinger ikke har noe å si for ressurs- og mestringsevnen til foreldrene, og at det er likegyldig hvorvidt det fødes en, to eller flere unger.

Det kan selvfølgelig være at en del kvinner føler det slik, men for oss er det helt grunnleggende at kvinner selv får bestemme hvor mange barn de skal sette til verden. Det er dypt urimelig at en kvinne skal måtte presentere sin økonomiske og sosiale situasjon, helt ikke-medisinsk, fremfor vilt fremmede leger, for å få en vurdering av dem på hvorvidt hun kvalifiserer for å få en fosterreduksjon. Kvinner kjenner best sin egen situasjon, på godt og på vondt, og er bedre i stand til å ta beslutningen som de faktisk skal leve med resten av sitt liv.

Det viktigste for oss er at kvinnen har all informasjon tilgjengelig slik at hun kan ta et mest mulig kunnskapsbasert valg. Når det gjelder risikoen for «senskader» er det bevist at fosterreduksjon medfører betydelige medisinske gevinster for gjenværende fostre. Gevinstene inkluderer færre prematurfødsler, lavere spontanabortrate, samt lavere risiko for alvorlige nevrologiske sekveler (for eksempel cerebral parese).

Derfor er det positivt at helsedepartementet har bestemt at også utenlandske gravide kvinner kan komme til Norge og få utført fosterreduksjon. Selv om dette kun angår et fåtall, skal også abortloven gjelde for dem. Det er kvinnen selv som skal ta avgjørelsen om å fjerne ett eller flere fostre. Retten til selvbestemt abort hjelper hvert år mange kvinner i en vanskelig situasjon. Abortloven er et gode som fortjener forsvar.

Abortloven (inkludert fosterreduksjon) er kjempet fram av og for kvinner, og vår råderett over egen kropp, helt uavhengig av hvorvidt kvinnen bærer på flere fostre eller om konservative mennesker setter kaffen i vrangstrupen.