Statsbudsjetthøring: krisesenter, rettssikkerhet og samtykkelov
Kvinnefrontens innspill til Statsbudsjettet 2022 – kapitler fordelt til Justiskomiteen
Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig radikalfeministisk kvinneorganisasjon. Vi jobber for full kvinnefrigjøring, og engasjerer oss i et vidt spekter av saker, fra arbeidsliv, vold, familieliv, porno og prostitusjon til internasjonal solidaritet. Vi har drevet et omfattende og allsidig kvinnepolitisk arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden oppstarten i 1972.
Vi vil først få gi litt ros til den nye regjeringa. Det er veldig gledelig å se at regjeringa går inn for å sikre ROSA-prosjektet direkte bevilgning over statsbudsjettet heller enn at de skulle inn i en søkbar pott som Solberg-regjeringa ville. ROSA-prosjektet har spilt og spiller en utrolig viktig rolle i å hjelpe kvinner som er utsatt for prostitusjon og menneskehandel, og er et godt etablert tilbud som innehar mye og solid kunnskap som få andre besitter. Derfor håper vi både komiteen og Stortinget ser viktigheta av å faktisk følge regjeringas forslag her, så ROSA kan fortsette å drive tilbudet sitt med forutsigbarhet og trygghet.
Videre stiller vi oss helt bak innspillet til Ane og Krisesentersekretariatet. Stabil og sikker drift av krisesentrene vil være en stor fordel for voldsutsatte kvinner landet over, og sikre større grad av trygghet for utsatte og sårbare grupper i samfunnet. Krisesentrene landet rundt har huset over hundre tusen kvinner og barn de siste 25 årene, men opplever stadig økonomisk ustabilitet. Dette er noe Kvinnefronten mener regjeringa og stortinget må ta på alvor, og dermed sikre stabil finansiering av krisesentertilbudet over hele landet. Det er viktig at staten står for full finansiering av tilbudet for å unngå at økonomisk marginaliserte kommuner kutter i det. Et godt og forutsigbart tilbud til voldsutsatte kvinner er en forutsetning for et trygt samfunn for alle kvinner.
Vi vil også ta opp temaet rettssikkerhet for kvinner. Gjennom mange års arbeid med vold mot kvinner og voldtekt har vi sett at rettssikkerheten for kvinner rett og slett er for dårlig. Vi kan ikke lenger leve med at voldtekt er en nærmest risikofri forbrytelse i Norge. Ni av ti som opplever en voldtekt lar være å anmelde, og åtte av ti voldtekter som faktisk anmeldes, henlegges av politiet før de når rettssalen. Situasjonen har vært kritisk for lenge, og dette er et stort samfunnsproblem.. Derfor mener vi det er viktig at det nå prioriteres å sette av penger i statsbudsjettet til et stabilt og kontinuerlig opplegg med opplæring og kursing av alle som er involvert i saker som omhandler voldtekt og vold mot kvinner. Kunnskap om hva som er seksuelle overgrep, samt konsekvenser det får for ofrene og samfunnet, må prioriteres høyere i undervisning på politihøgskolen og i juristutdanningen ved landets universiteter. Fagdommere og meddommere må få grundig opplæring i hvordan fordommer om seksualitet og voldtekt kan påvirke skyldspørsmålet i voldtektssaker. Opplæring i de viktigste internasjonale konvensjoner, som viser at staten er forpliktet til å beskytte borgerne mot vold og overgrep, må også på plass.
Til slutt vil jeg si noen få ord om samtykkelov. Det er veldig bra at regjeringa går inn for å utrede en samtykkelov, men vi savner penger til å starte opp dette arbeidet i tilleggsproposisjonen. En samtykkelov er langt på overtid allerede, og det haster å få satt i gang lovarbeidet og å forberede både politiet og domstolene. Det håper vi komiteen og Stortinget vil ta med seg videre.