Nå får en rekke gater nye navn – for en liten stund
Skrevet av Kristine Sørheim
Publisert i Avisa Oslo 09.05.22
Mandag morgen vil mange våkne opp til at flere gater har byttet navn.
I Oslo er det mer enn 700 gater som har fått navn etter menn. Bare 100 gater har fått navn etter kvinner.
Søndag kveld ble derfor «Kvinnehistorisk natt» i regi av Kvinnefronten arrangert. En rekke gater i sentrum kalt opp etter menn får midlertidige navn etter kjente kvinner.
– Målet er å rette oppmerksomheten mot historisk viktige kvinner som vi mener at ofte blir glemt, forteller prosjektsekretær i Kvinnefronten i Oslo, Selma Flo-Munch.
– Sju av åtte gatenavn er oppkalt etter menn
Kvinnehistorisk natt er et arrangement som arrangeres i flere byer i Norge hvert år. Ofte er det flere organisasjoner som går sammen på kvelden hver 8. mai og kler opp byen med nye gateskilt.
– I bybildet syns det veldig godt at kvinner ofte glemmes: Blant både statuer og gatenavn er menn overrepresentert. I Oslo er hele sju av åtte gatenavn oppkalt etter menn, sier Flo-Munch.
Nå håper hun aksjonen vil synliggjøre den store skjevheten. De alternative gateskiltene klistres opp under de nåværende skiltene – både av hensyn til trafikksikkerheten, men også for å belyse skjevheten. Også et par plasser og bygg har fått nye navn.
Oslo burde se til Bergen
Flo Munch legger til at det ikke bare handler om å bytte ut navn, selv om de fjorten mennene som har fått to gater oppkalt etter seg kanskje ikke trenger mer enn en.
– Det er ikke egentlig så innmari viktig for oss å bytte ut eksisterende gatenavn, presiserer hun og legger til:
– Det kommer jo stadig nye signalbygg, nye gater og områder som trenger nye navn. Det vi vil, er at disse skal kalles opp etter de mange viktige kvinnene som har vært med på å forme byen vår. I Bergen har bystyret vedtatt at det ikke er lov å kalle opp nye gater etter menn før man har en jevn fordeling av kvinne – og mannsnavn på gatene i byen. Det syns jeg er veldig kult, og noe Oslo også burde følge etter, sier hun.
Selv skulle hun gjerne sett at for eksempel Kim Friele eller at den samiske aktivisten Elsa Laula fikk en gate oppkalt etter seg.
– Også er det kanskje på tide at Katti Anker Møller, en av våre viktigste kvinnesaksforkjempere, får en synlig plass i bybildet, avslutter Flo-Munch.