Forsøk på å styrke bidragspliktiges rettigheter
Høringssvar fra Kvinnefronten angående forslag til endringer i reglene om barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år i barneloven med forskrifter.
«Forslag om at skoleelevens egen inntekt skal gis større betydning for bidragets størrelse. Dette vil bidra til at bidraget blir lavere».
Kvinnefronten mener det er uheldig at skoleungdom på denne måten får mindre penger, og at de blir straffet med mindre bidrag utfra egen inntekt. Dette kan føre til at ungdom må jobbe mer ved siden av videregående skole, eller at den av foreldrene de bor fast hos må kompensere dette og får dårligere økonomi.
«Departementet ber om høringsinstansene syn på om det bør innføres et generelt fradrag i alle saker ved offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år på 10 prosent for å kompensere for at størrelsen på bidrag etter fylte 18 år øker».
Kvinnefronten synes ikke dette er en god ide. Når barnetrygden bortfaller ved 18 år, er det rimelig at begge foreldrene er med å kompensere dette tapet, det er ingen grunn til at bidragspliktige skal skånes fra dette, slik regjeringen foreslår.
«Forslag om at det bør innføres en ny sjablong for boutgiftene som tar hensyn til stordriftsfordeler ved å ha flere barn i husstanden. Forslaget gir lavere bidrag for bidragspliktige med flere barn».
Kvinnefronten er helt imot dette. Med «stordriftsfordelene» menes det antakelig slikt som arv av klær og leker. Effekten av disse stordriftsfordelene er imidlertid svært beskjeden, særlig sammenliknet med at størrelsen på boligen må tilpasses antall barn. Barna bør nyte godt av disse eventuelle fordelene, ikke bidragspliktige.
I sum mener Kvinnefronten forslagene tar sikte på å redusere størrelsen på bidragene til ungdom over 18 år, og generelt styrke bidragspliktiges rettigheter. Dette betyr økonomisk tap for skoleungdom over 18 år, og i praksis for den av foreldrene de bor sammen med, som da ofte må kompensere. I verste fall kan det gjøre det vanskeligere for ungdom å fullføre videregående skole. Siden frafall fra videregående skole allerede er et stort problem, er dette svært bekymringsfullt. Siden det er flest menn blant de bidragspliktige og flest kvinner blant de som bor sammen med voksne barn, vil disse endringene også kunne bidra til økt økonomisk ulikhet mellom kjønnene.