Hvem sine rettigheter, Egenæs?

Først trykket i Klassekampen 11.08.2015 – Tilsvar til Amnestys generalsekretær Egenæs innlegg i Klassekampen 7.august

Det er gledelig at Amnesty Norge ser på resolusjonen «Draft Policy on Sex Work» hvor det anbefales å legalisere hele sexindustrien – og som skal stemmes over på Amnestys internasjonale medlemsmøte – som lite formålstjenlig.

Begrunnelsen den norske delegasjonen bruker mot den forelagte resolusjonen, gitt av generalsekretær Egenæs i Klassekampen 7. august, er derimot foruroligende. Her sies det at at man ikke ser det som formålstjenlig med en «one size fits all»-tilnærming» og at Amnesty heller bør vurdere situasjonen for sexarbeidere ut fra kontekst og gjeldende lover og regler i det enkelte land.

Dette bryter imidlertid med det grunnleggende prinsipp for Amnestys arbeid. Menneskerettigheter som et universelt prinsipp, som ikke er relative ut fra det enkelte lands lover og regler, er fundamentet Amnesty er tuftet på. I et flertall av Amnestys medlemsland blir mennesker i prostitusjon sett på som kriminelle og forfulgt av politi og rettsapparat. Mennesker som blir kjøpt og solgt for sex må aldri kriminaliseres, men om det er formålstjenlig at sexkjøpere og tredjepartsprofitører gis tilsvarende beskyttelse er der det virkelige spørsmålet ligger.

Amnesty Norge er ikke tjent med å sitte så musestille i denne debatten som det de gjør. De bør arbeide for en resolusjon som avkriminalisere menneskene i prostitusjon, men ansvarliggjøre de som opprettholder overgrepene mot dem. Det vil være et vedtak som reelt styrker menneskerettigheter til personer i prostitusjon.

/Pil Teisbo, Arbeidsutvalget i Kvinnefronten.