Det er på tide med et nytt byvåpen, Oslo!

PS: Bildet er bare ment som et humoristisk innslag.

Først trykket i Aftenposten 19.06.2018

En naken, gravid, død og forøvrig hårløs kvinne har prydet vårt byvåpen i Oslo lenge nok nå. Kvinnefronten applauderer en debatt om endring av byvåpen. Men må vi nødvendigvis ha et byvåpen som bygger på samme sagn?

St.Hallvard forsøkte å redde denne kvinnen. Det er heltemodig av han. Flere har påpekt at St.Hallvard utførte en uselvisk, solidarisk handling som vi ønsker at skal symbolisere Oslo. Kvinnefronten er enige i at dette er gode verdier, som gjerne kan stå i front når vi skal vise frem Oslo. Men byvåpenet som vi ser i dag er fra 1892, fornyet i 1924. Nå er vi i 2018. Vi skal ikke glemme historien, men vi må også være forsiktige med å usynliggjøre kvinners aktive deltagelse, og innskrenke henne til den passive kvinnen som blir forsøkt reddet.

Oslo kommunes byvåpen bør i tillegg til å vise historie, også vise hvilket Oslo vi ønsker å leve i. Å la en passiv naken kvinne ligge ved en manns føtter i Oslos byvåpen, er verken en refleksjon av den tiden vi lever i, ei heller viser det noen form for ambisjon om å leve i et likestilt samfunn.

Vi utfordrer derfor Oslo kommune til å tenke helt nytt. Hva med å forene nåtid og fortid? Hva med å bygge videre på tanken om solidaritet og la kunstnere få utforme et nytt byvåpen?

/

Johanne Vierhaug Lühr, leder i Kvinnefronten Oslo lokallag

Jorunn Friis Reset, styremedlem i Kvinnefronten