Surrogatmødre står totalt uten rettigheter

Kan de ta abort? Hva skjer om det er tvillinger og kjøperne kun vil ha ett barn?

Først trykket i Aftenposten 22.20.2018. 

Vi har forståelse for at det er kan føles uholdbart å være ufrivillig barnløs, men vi har ikke forståelse for at dette brukes som et påskudd for å innskrenke andre menneskers rettigheter.

Varaordfører i Oslo Kamzy Gunaratnam (Ap) og stipendiat i filosofi Aksel Braanen Sterri skriver at surrogati handler om kvinners selvbestemmelse. Her forsøker de å gjøre et retorisk grep, ved å ta i bruk kvinnebevegelsens språk for å argumentere for en kvinnefiendtlig politikk. Surrogati handler om at noen kjøper seg retten til å bestemme over en annens kropp. Noe som er det stikk motsatte av selvbestemmelse.

Barn som ikke svarer til forventningene

I år markerer vi 40 år med selvbestemt abort i Norge. Kvinnebevegelsen sto på barrikadene for å gi kvinner råderett over egen kropp. Det var en hard kamp og en stor gevinst da vi endelig fikk abortloven på plass.

Den grunnleggende rettigheten til å bestemme over egen kropp kan ikke tas for gitt. Kvinnens rett til selvbestemt abort avtales bort i surrogatikontrakter i dag. Er dette en praksis Gunaratnam og Sterri støtter eller er surrogatmorens rett til å ta abort når hun vil, en rettighet de ikke er villige til å kjempe for?

Surrogatmødreskap har vokst til en global industri der kvinner som har dårlige levekår, føder barn for rike mennesker. Surrogati er intimt koblet til kjønn, klasse og etnisitet. Da vi deltok på FNs kvinnekonferanse i New York, fikk vi høre mange vonde historier fra kvinner som hadde vært surrogatmødre.

Vi fikk blant annet innblikk i problemer som oppstår når barnet ikke møter kjøperens forventninger. En kvinne ble for eksempel gravid med tvillinger. Det italienske paret som skulle kjøpe barnet, ville kun ha ett barn. Som surrogat står kvinnen totalt uten rettigheter, og hun vet fortsatt ikke hva som skjedde med tvillingene hun fødte. Dette kommer, som hun selv sa, til å hjemsøke henne hele livet.

Ser bort fra farene

I sin debattartikkel ser Gunaratnam og Sterri bort fra utfordringene, farene og risikoen for kvinner under og etter en graviditet. Å være gravid og gjennomgå en fødsel er noe av det farligste en kvinne går gjennom under et livsløp. De fysiske og psykiske effektene av en graviditet er vanskelige å forutse. For å nevne noen av risikoene utenom dødsfall kan kvinnen rammes av depresjon, svangerskapsforgiftning eller stoffskifteproblemer.

Gunaratnam og Sterri skriver at det er vanskelig å se hvordan et forbud hjelper kvinner som på grunn av fattigdom og få andre jobbmuligheter, anser det å være surrogatmor som det beste alternativet de har. Skal vi akseptere at mennesker må leie ut sin livmor eller selge en nyre fordi de ikke har noe annet valg? Er det riktig at noen kan kjøpe kvinners kropper som middel for eget mål, så lenge de har penger å betale med? Vi mener bestemt nei.

Uansett hvordan surrogati reguleres, innebærer det et syn på kvinner og barn som handelsvarer. Det er på høy tid at Norge tar grep i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter og bidrar til at ingen kvinner blir utnyttet.

Skrevet av: 

Stina Bergsten

landsstyremedlem, Kvinnefronten

og

Seher Aydar

vararepresentant, Rødt