Høringsuttalelse: Et krafttak for likelønn
I november fremma SV forslag på Stortinget om et krafttak for likelønn. Her følger Kvinnefrontens høringsuttalelse i saken.
Forslaget, som nå er til behandling i Familie- og kulturkomiteen, kan leses her: https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2020-2021/dok8-202021-042s/
Foto: Gudmund Dalsbø
Kvinnefronten er glad for at åtte Stortingsrepresentanter fra SV har fremmet et forslag om krafttak for likelønn. Kvinnefronten støtter de fremlagte forslag til vedtak, men vil understreke at lønnsforhandlinger skal foregå mellom partene i arbeidslivet og ikke gjennom vedtak på Stortinget.
Stortinget kan og bør gi tydelige signaler til næringslivet og til sine forhandlingsledere i offentlige virksomheter om å prioritere likelønn og til å bevilge penger ut over ramma for tariffoppgjørene, en likelønnspott. Denne potten fordeles av partene i arbeidslivet etter forhandlinger og skal bidra til å utjevne lønnsforskjeller mellom sammenlignbare kvinnedominerte og mannsdominerte yrker.
Stortinget bør også gi offentlige virksomheter pålegg om og økonomiske rammer for å øke andelen heltidsstillinger i kvinnedominerte yrker, spesielt i omsorgssektoren.
Over tid har lønns- og inntektsforskjellene mellom kvinner og menn blitt mindre. Det skyldes at flere kvinner har kommet inn på arbeidsmarkedet, kvinner har tatt mer formell utdanning, det er barnehagetilbud, kvinner jobber mer heltid og at store deler av fagbevegelsen har prioritert kampen for likelønn. Kvinnefronten beklager at ikke SVs representanter anerkjenner rollen fagbevegelsen har hatt i kampen for likelønn.
Historisk har kvinners arbeid blitt verdsatt lavere enn menns arbeid og det gjenspeiles i tariffavtaler og i samfunnets prioriteringer. Da den norske velferdsstaten ble bygd opp ble kvinners omsorgsarbeid konsekvent verdsatt lavere enn sammenlignbare mannsdominerte yrker og kvinnelige ledere har tradisjonelt hatt lavere lønn enn mannlige kollegaer. Mens menn får lønnsøkning i perioder i livet hvor de stifter familie, blir kvinner hengende etter i lønnsutviklingen i forbindelse med fødsels- og omsorgspermisjoner. Menn med etterspurt kompetanse på arbeidsmarkedet får høyere lønn for ikke å slutte i jobben. Det skjer veldig sjelden i kvinnedominerte yrker, også i yrker hvor det er stor mangel på arbeidskraft. Det er viktig at det settes fokus på denne verdidiskrimineringa av kvinner og kvinners arbeid.
De siste årene har likelønnsutviklingen stoppet opp og på en del områder gått tilbake. Det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i staten, i sykehussektoren og i finanssektoren i dag enn det var for 10 år siden. Denne utviklinga skyldes en sterk økning i menns lederlønninger, at menn ofte får høyere lønn enn kvinner når de starter i ny jobb og at lønnstillegg i tariffoppgjør i staten de seinere år er gitt som prosenttillegg. Da får de som tjener mest og ledere som oftest er menn får høyeste tillegg, undergraves likelønnsarbeidet.
Grafikk: Likelønnsaksjonen
Kvinnefronten er enig i at det er viktig å styrke den norske forhandlingsmodellen og partssamarbeidet. Da må det være et krav at lønnsfastsetting skal være gjenstand for forhandlinger og ikke overlates til arbeidsgivers styringsrett. Bare lønnsutvikling som har vært gjenstand for forhandlinger bør regnes inn i rammen for tariffoppgjøret. Det er helt urimelig at det store flertallet ansatte i virksomhetene skal betale for en liten gruppes lønnsutvikling.
Det er stor uenighet både mellom arbeidsgiver og fagbevegelse og innad i fagbevegelsen om hvordan rammene i et tariffoppgjør skal fordeles. All erfaring tilsier at likelønnsgapet har blitt mindre i de områdene og sektorene hvor lønnstillegg er forhandla sentralt og omfatter alle innafor tariffområdet og hvor tillegg gis som kronetillegg. Når går utviklinga i stikkmotsatt retning. Mer og mer av lønnsutviklinga skjer lokalt og individuelt eller som prosenttillegg. Dette rammer kvinner og undergraver likelønnskampen. Kvinnefronten ber Stortinget gi ledere i offentlige virksomheter klare føringer for å prioritere likelønn.
Kvinnefronten er glad for at aktivitets- og redegjørelsesplikten er gjeninnført. Vi ber om at Likestilling- og diskrimineringsombudet får tilstrekkelige ressurser og virkemidler til å håndheve lovens bestemmelser.
Torill Nustad
Kvinnefronten i Norge