Det strafferettslige diskrimineringsvernet
Svar på høring til regjeringen; utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet, fra Norges Kvinnelobby.
Norges Kvinnelobby er en paraplyorganisasjon med følgende medlemsorganisasjoner; Norsk Kvinnesaksforening, Kvinnefronten, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), MiRA-Senteret, Kvinneuniversitetet i Norden, Krisesentersekretariatet, SNF-S\ami NissonForum/Samisk Kvinne Forum og Kvinnegruppa Ottar. Norges Kvinnelobby arbeider for å ivareta jenters og kvinners menneskerettigheter. Denne høringsuttalelsen vil bare ta for seg de forhold som er knyttet til kjønn og kjønnsdiskriminering.
Plassering av straffetrusselen for brudd på likestillings- og diskrimineringsloven
I utredningen diskuteres det om straffetrusselen for brudd på likestillings- og diskrimineringsloven bør plasseres i straffeloven eller om den bør forbli i likestillings- og diskrimineringsloven. Norges kvinnelobby ser at en plassering i straffeloven vil kunne gi større oppmerksomhet om straffebestemmelsen, men mener alt i alt at det gir best oversikt om straffetrusselen forblir i likestillings- og diskrimineringsloven. Dette vil gi en samlet oversikt over alle reaksjonene for brudd på forbudene mot diskriminering.
Bruken av begrepet «kjønn» særlig i forslag til straffeloven § 185 og § 186
Utredningen foreslår at begrepet «kjønn» tas inn som diskrimineringsgrunnlag. Norges kvinnelobby ønsker å stille spørsmål ved om det ikke hadde vært mer hensiktsmessig å bruke ordet «kvinner», fordi det i all hovedsak er kvinner som utsettes for denne typen diskriminering. Dette slår også forfatteren av utredningen fast. Han skriver følgende:
«Jeg mener det er helt åpenbart at diskriminering på grunnlag av kjønn bør gis et strafferettslig vern. Hovedbegrunnelsen for dette er at kvinner i dag er en av de mest utsatte gruppene (eller til og med den mest utsatte gruppen) for hets og hatefulle ytringer, samt at diskriminering på grunnlag av kjønn fortsetter å være et strukturelt og systemisk problem på en rekke samfunnsområder. En eventuell uro for at et strafferettslig vern mot kjønnsdiskriminering kan føre for langt, eller at det kan uthule det strafferettslige diskrimineringsvernet, bør ikke begrunne at grov diskriminering på grunnlag av kjønn overhodet ikke kan straffes.»
Utredningen er altså klar på at det er kvinner som har behov for et strafferettslig diskrimineringsvern, likevel foreslås ordlyden «kjønn». FNs Kvinnediskrimineringskomité anbefalt Norge følgende i sine kommentarer til Norges siste rapport (2017 s. 4) : «To include a gender-sensitive rather than a gender-neutral approach in its legislation, policies and programmes». Etter Norges kvinnelobbys syn bør det avgjørende for valg av ordlyd være at straffebestemmelsens ordlyd må ta sikte på å beskytte de personene som har behov for vern. Dersom man mener at det er kvinner som har behov for vern (det mener forfatteren av utredningen, Norges Kvinnelobby og de fleste andre) bør ordlyden gi uttrykk for dette, og diskrimineringsgrunnlaget burde være «kvinner».
Skrevet av
Ragnhild Hennum
Leder Norges kvinnelobby