Takk for årets 8. mars!
Årets 8. mars er over, og vi har rukket å lande litt etter årets viktigste kamp- og festdag. Kvinnefronten har markert seg sterkt over hele landet, og vi er stolte over alle medlemmer, aktivister og venner som har stått på for å markere den internasjonale kvinnedagen på best mulig vis.
Det har som vanlig vært et bredt spekter av paroler rundt omkring, og noen av Kvinnefronten sine hovedtemaer i år var prostitusjon, abort, hvordan kvinner rammes hardest av økonomisk krise, samtykkelov, pensjon, solidaritet med kvinner i Iran, Afghanistan, Kurdistan, Ukraina og Palestina – og selvfølgelig kamp for full kvinnefrigjøring!
Her følger ei samling bilder vi har fått fra lokallaga i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Ås. Lenger ned kan du også lese festtalen som leder i Kvinnefronten Cathrine Linn Kristiansen holdt sammen med leder i Kvinnegruppa Ottar Ane Stø på Kvinnedagsfesten i Oslo.
Utstilling i Oslo – Elin Mack
På Kvinnedagsfesten i Oslo var vi også så heldige å få deler av Elin Macks Prosjekt Subjekt til låns! Det fungerte som ei kraftfull og veldig fin ramme rundt salen.
I 2017 laget Elin Mack, i forbindelse med #metoo, et stort installasjonsprosjekt med avtrykk av kroppene til 40 forskjellige (anonymiserte) kvinner mellom 18 og 97 år, som har vært utsatt for voldtekt eller overgrep.
Kvinnene har kommet til Elins atelier, kledd av seg, latt seg dekke med akrylmaling, og gitt sine avtrykk. Trykkene henger samlet, men fritt i rommet, og fremstår som en «kvinnehær».
Verket begynte som et feministisk motsvar til til Yves Kleins berømte verk «Anthropometries», men utviklet seg raskt til et #MeToo-prosjekt, basert på kunstnerens egen og deltagerne/modellenes historier. Stadig flere kvinner kom på eget initiativ til atelieret for å være med. Bl.a. mange av skuespillerne som sto bak oppropet #stilleføropptak.
Mange beskriver en opplevelse av å uttrykke en kvinnekraft, og av å kunne kle seg naken uten følelsen av å være et objekt. Derav prosjektnavnet. Hvert kvinneportrett kan sees som en personlig ytring, dels fra kunstneren, dels fra kvinnene som velger å blottstille seg.
Festtale til Kvinnedagsfest i Oslo, 8.3.23 – Cathrine Linn Kristiansen og Ane Stø
Gratulerer med kvinnekampdagen! Og spesielt gratulerer til oss i den organiserte kvinnebevegelsen som har kjempet, og som stadig kjemper for full kvinnefrigjøring og likestilling. I dag skal vi feire våre seire, samtidig som vi peker ut veien fremover og bretter opp ermene for de mange kampene som gjenstår!
Hvis vi trenger en bekreftelse på at det er viktig å ha en egen kvinnedag, der kvinner setter agendaen, bestemmer kampsakene, står sammen i søstersolidaritet og forlanger støtte for våre rettighetskamper, er det bare å ta et blikk ut i verden.
Den internasjonale kvinnedagen markeres i dag over hele verden, og er en påminning om at kvinner må stå sammen, fordi vi som gruppe tjener minst, eier minst og bestemmer minst. Også over vår egen kropp og seksualitet.
Likheten mellom all kvinneundertrykking, uavhengig av tid, sted, kultur og historie, er at kvinner undertrykkes fordi vi er kvinner. Dette skjebnefellesskapet binder oss sammen. Det er kvinnekroppen som blir slagmarken for politiske kamper gjennom å kontrollere påkledning, reproduktive evner, tilgang på utdannelse, retten til å leve et liv fritt for vold, trakassering og forfølgelse, retten til å uttrykke seg - hele tiden ser vi stadige forsøk på å kontrollere og redusere kvinners handlingsrom, ytringsrom og bevegelsesfrihet.
Alle seirene og rettighetene som vi i dag kan nyte er blitt kjempet frem av kvinner som har betalt en høy pris både som individer og i fellesskap. Disse kvinnene har definert og satt ord på virkeligheter og fenomener det tidligere ikke fantes begreper for. Metoo ville for eksempel aldri skjedd uten tiår med politisk arbeid fra kvinnebevegelsen mot seksuell trakassering. Skredet som denne kampanjen utgjorde ville heller aldri blitt så stort, hadde det ikke vært for den organiserte kvinnebevegelsen, vår evne til å organisere og mobilisere kvinner til aktivisme, uavhengig av sosial status.
Kvinnekampens fiender er i stor grad de samme, men hvilke kamper som er viktige og hvor vi er i framgang, er ulike. I fjor fikk Colombia en radikal abortlov som sikrer kvinners tilgang på abort frem til uke 24. Samtidig avskaffet USA den konstitusjonelle retten til abort. Vi lever i en samtid som stadig minner oss på at fremskritt og tilbakeslag følger hverandre, og at ingen seire kan tas for gitt.
I fjor så vi kvinnene i Iran lede en pågående revolusjon. Kvinne, liv, frihet har blitt oversatt fra kurdisk til alle språk, og var også hovedparolen i dagens tog. Dette fordi kampen som føres i Iran er også vår kamp, Taliban er også våre fiender, og colombianske kvinner seire er også våre seire.
Vi kvinner har aldri fått noe gratis - rettighetene har vi selv kjempet for! Vi brukte våre stemmer, vi demonstrerte, protesterte, delte strategier, gjorde undersøkelser og la fakta på bordet. Utallige kvinner har gitt sine liv for en bedre fremtid for sine døtre, søstre og medmennesker. Våre seire har kostet, og vi skal feire alle som har kjempet før oss i dag.