Kvinnefrontens høringssvar til Voldtektsutvalget

Kvinnefrontens høringssvar til NOU 2024:4 “Voldtekt - et uløst samfunnsproblem”

Voldtektstutvalgets utredning bygger på en grundig gjennomgang av seksuell vold i Norge og Norges internasjonale forpliktelser. Utredningen gir etter Kvinnefrontens syn en god analyse av omfanget og konsekvensene av voldtekt. Dette munner ut i en rekke viktige tiltak, som Kvinnefronten stiller seg bak. Utvalget er tydelig på at kjønn har en klar betydning for hvem som utsettes for voldtekt, og at alle tiltak må ha et klart kjønnsperspektiv. Dette er Kvinnefronten enig i. I tillegg må tiltakene i størst mulig grad være evidensbaserte.

En stor overvekt av de som utsettes for seksuell vold er kvinner, og en stor overvekt av de som utøver volden er menn. Det betyr at det må være klart hvilke grupper av befolkningen ulike tiltak retter seg mot. Unge gutter og voksne menn har behov for annen opplæring, støtte, oppfølging og andre tiltak, enn unge jenter og voksne kvinner. For at et tiltak skal få effekt må målgruppe, hva det skal satses på og hvilke holdninger som må endres, beskrives i klartekst. Dette vil tydeliggjøre kjønnsperspektivet og være til fordel for begge kjønn.

Prioritering hos politiet

Det gis inntrykk av at voldtektssaker generelt har høy prioritet, men som utvalget også poengterer gjenspeiles ikke dette i virkeligheten hos politiet. Kvinnefronten støtter forslaget om at det på nytt opprettes en egen gruppe i politiet for etterforskning av voldtektssaker, med spesialkompetanse på voldtekt og seksuallovbrudd. Vi støtter også forslaget om en forskningsbasert evaluering av hvordan politi og påtalemyndighet håndterer voldtektssaker. Parallelt må det sørges for kompetanseheving i hele politiet.

Voldsoffererstatning

Voldsoffererstatning skal kompensere for skade og tap som skyldes vold, men har samtidig en viktig symbolsk verdi gjennom at voldsofferet føler seg hørt og trodd av en offentlig myndighet. Det er all grunn til å anta at opplevelsen av å bli trodd på har positiv effekt på kvinners tilfriskning etter vold og overgrep. Dette er viktig sett hen til det strenge beviskravet i strafferetten, som medfører at et svært lite antall saker fører til domfellelse.

Det er derfor svært problematisk at den nye voldsoffererstatningsloven innskrenker muligheten til å få voldsoffererstatning. Loven tar ikke høyde for virkeligheten som en voldsutsatt forholder seg til.

Fristen på ett år for å sette frem krav avskjærer særlig adgangen til å få tilkjent erstatning for kvinner som har opplevd overgrep i barndommen, men rammer også alle kvinner da vi vet at det kan ta lang tid før man er i stand til å fortelle om vold og overgrep. Det er krevende å skulle starte en ny sak om erstatning like etter en henleggelse av saken hos politiet. Fristen må derfor utvides betydelig. I tillegg må flere straffbare handlinger gi rett til voldsoffererstatning. Overgriper kan ikke ha partsstatus med rett til innsyn i medisinske dokumenter, og tilskuddet til Kontoret for voldsoffererstatning må økes med sikte på kortere saksbehandlingstid og økte utbetalinger i både antall og beløp.

Lovpålagte kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner

Kommunene spiller en sentral rolle i arbeidet mot vold og voldtekt. For å sikre et helhetlig arbeid, bør alle kommuner pålegges å vedta egne handlingsplaner med en fast intervall for revisjon.

Kvinnefronten stiller seg bak forslaget til utvalget, som også er i tråd med anbefalingen fra Partnerdrapsutvalget.

Seksualitetsundervisning og forebygging i skolen

Kvinnefronten er enig med utvalget i at voldtekt må - og kan - forebygges langt mer gjennom seksualitetsundervisning i skolen. Seksualitetsundervisninga må i likhet med resten av læreplanen først og fremst være skolen og lærernes ansvar, og bør i mindre grad delegeres til frivillig sektor. Det er viktig med en faglig forankret seksualitetsundervisning som er felles uavhengig av hvilken skole du går på. Når halvparten av alle voldtektsutsatte er under 18 år, må staten sørge for en felles, styrket seksualitetsundervisning på alle skoler, med fokus på grenserespektering, samtykke og skadevirkningene av porno. Læreplanene må sikre undervisning om porno og pornokulturens voldelige og kvinnefiendtlige karakter, samt skadeeffekten porno har på unge menneskers forståelse av sex, seksualitet, nytelse og samtykke. Alle digitale verktøy i grunnskolen må ha pornofilter.

Skolens arbeid med å lære barn grensesetting/grenserespektering må være en del av det daglige arbeidet, ikke begrenses til kampanjer eller enkeltuker. I dag plasseres jenter strategisk i klasserommet i den hensikt å fungere som buffer mellom bråkete gutter, og jenters opplevelser av å bli lugget, dyttet eller seksuelt trakassert, blir bagatellisert av lærerne som gutters uttrykk for forelskelse/interesse og noe som må tåles. Vi mener det er behov for tiltak som gir lærere forståelse for at denne tilnærminga er synonymt med å oppdra jenter til å tåle trakassering og vold, samt tiltak som gir lærerne verktøy og kunnskap til å håndtere gutters atferd på en bedre måte.

Konsekvenser for kvinners helse og deltakelse i arbeidsliv

Vold og voldtekt har alvorlige konsekvenser for kvinners fysiske og psykiske helse. Når regjeringa og Stortinget behandler tiltak mot vold, er det avgjørende at det sees i sammenheng med utredninger, politikk og tiltak som omhandler kvinnehelse.

Vi vet at menns vold mot kvinner er en årsak til kvinners sykefravær, men vi vet ikke i hvor stor grad.

Dette er det behov for forskning på. Det er likevel klart at vold mot kvinner er en viktig bidragsyter inn mot å gjøre kvinner ute av stand til å delta fullt ut i arbeidslivet og dermed avhengig av trygdeytelser.

Kunnskap om vold og virkninger av vold hos NAV-ansatte og alle relevante aktører i hjelpeapparatet er avgjørende for at kvinner skal få den hjelpa de har rett på. Narrativet om at kvinner har høyt sykefravær på grunn av dårligere arbeidsmoral er uansett svært problematisk.

Istanbulkonvensjonen

Det er ikke holdbart at Norge kun har ratifisert, men ikke inkorporert Istanbulkonvensjonen i norsk lov. For eksempel fremgår det av konvensjonen at statenes voldtektslovgivning må være samtykkebasert. Her er fortsatt Norge langt bak mange land i Europa som har innført en samtykkelov.

I praksis er det straffritt å voldta i Norge. Videre forplikter Istanbulkonvensjonen staten til å ta hensyn til kjønnsdimensjonene i utvikling, gjennomføring og evaluering av lover, politikk og tiltak. Dessverre ser vi en motsatt tendens i Norge i dag, ved at kjønn viskes ut fra språk, analyser og tiltak.

Kvinnefronten mener Istanbulkonvensjonen må inkorporeres i norsk lov nå.

Kvinnefronten vil til slutt foreslå en statlig holdningskampanje mot voldtekt. Dette er et kostnadseffektivt tiltak som vil nå grupper av befolkningen som ikke ellers følger den offentlige samtalen om seksuell vold.

Kvinnefronten har som kjent sluttet seg til fellesuttalelsen som er sendt inn fra 9 organisasjoner og Likestillings- og diskrimineringsombudet, sendt inn fra LDO.