Vårens Mørketall-kampanje er klar!
Sist sommer skrev jeg en gjennomgang av Solberg-regjeringens likestillingspolitikk for FOKUS, og jeg kritiserte flere siden av den. For få tiltak som fungerer, hamret jeg. På lanseringen under Arendalsuka sa daværende likestillingsombud Hanne Bjurstrøm, rettet mot meg, at det ikke var så enkelt å komme på tiltak som har stor effekt på likestillingen.
Jeg har tenkt det på Bjurstrøm sa av og til mens jeg jobbet med dette tiltaket for å fremme likestilling: Det er ikke så enkelt. Noen dager har det vært vanskelig. Hvordan skal man lage et undervisningsopplegg som tar ungdom på alvor? Jeg husker fortsatt den ekle følelsen i magen når de voksne snakket med oss på ungdomsskolen som vi var små barn. Hvordan skal man lage et opplegg som tar lærere på alvor, og tar innover seg hva slags verktøy de trenger? Heldigvis har jeg ikke gjort det alene, men fått med meg en flott arbeidsgruppe som har stilt opp og jobbet hardt med å få det til på en god måte.
I undervisningsopplegget har vi lagt vekt på å ta opp problemstillinger som er nært ungdommers liv og spørsmål de er opptatt av. Noe av det mest utfordrende har vært å bestemme hvordan vi skulle snakke om voldtekt. En rød tråd gjennom hele kampanjen er at alle bestemmer over sine grenser, og alle må respektere andres. Vi har rett til å bestemme over kroppene våre selv, og det er viktig å fortelle unge at det varierer mellom oss og i forskjellige situasjoner. Derfor er det viktig at de får et språk til å kommunisere det, og å kjenne igjen når andre kommuniserer en grense. Det trenger ikke å bety å si nei, for vi bruker hele oss til å formidle hva vi ønsker og ikke. Det reflekteres ikke godt nok i loven.
Da vi diskuterte det på arbeidsmøter gikk det opp for oss at når vi sier at sex uten samtykke er voldtekt, snakker vi ikke helt sant til unge mennesker. For om noe skal oppfylle lovens bokstav er det ikke nok å si nei. Jeg var nervøs for om det ville bli for vanskelig for en 15-åring å ta til seg et nyansert budskap rundt overgrep og voldtekt. Under testrundene så vi at det ikke er farlig å si det som det er til 10. klassinger. De skjønner hva samtykke er når vi forklarer det på en skikkelig måte. I debatten blir det hevdet at vi ikke kan innføre en samtykkelov fordi det blir for vanskelig for oss voksne å gi og forstå hva samtykke innebærer. Og her skal jeg være så eplekjekk som 15-åringer kan være: Forstår ungdommer dette når de får en god forklaring, er det håp for oss som har bikka 30.
Nå er materiellet klart og skal ut i verden. Jeg er veldig stolt over alt vi har greid. Jeg får si som Bjurstrøm: Det er ikke så enkelt. Vi har gjort det likevel.